- Sarpsborg og Fredrikstad kan ikke lenger gjemme seg bak Kystverket

Våren 2026 foretok Dovre Group og Transportøkonomisk Institutt en kvalitetssikring (KS2) av mudringen i Borg Havn IKS. Konklusjonen ble at prosjektet var blitt for dyrt,
samt at risikoen var for stor.

Med andre ord: Fullstendig slakt av opplegget til Kystverket.

Kystverket har blitt anmodet om et revidert prosjekt , og det har fått en kostnadsramme
på 1,66 milliarder kroner.

Det reviderte forslaget og videre prosess omfatter følgende punkter: Kystverket må ta hensyn til ankepunktene i KS2-rapporten, ved å kutte kostnadene
og rette opp svakheter i den opprinnelige planen. Det blir utsatt oppstart med mudring
til september 2027, grunnet behovet for ny politisk behandlingsrunde.

Det er departementet og Stortinget som må godkjenne rammene før mudring kan starte.

I følge Kystverket er intensjonen å fjerne 700.000 kubikkmeter mudder fra sjøbunnen.
Dette strekker seg over flere områder i farleden.

• Røsvikrenna (Borg 1) skal utdypes
  til 12 meters dybde og 90 meters bredde.

• Fuglevikbukta (snuplass) utdypes i en vendesirkel på ca.290-300 meter, og en dybde på 11,2 meter.

I ytre led, (Borg2) blir det gjort tiltak ved Flyndregrunnen, Belgebåen, Fugleskjærgrunnen vest, Løperungen og Duken.

De mest forurensede massene på 225.000 kubikk, (klasse 4 og 5) skal deponeres
på land. De rene og lett forurensede massene på 500.000 kubikk, (klasse 2-3)
deponeres på bunn i Møkkalasset/Svaleskjær i Fredrikstad kommune,men like ved
Hvaler kommunes grense. Dette blir fortløpende vurdert av Kystverket.

KS2-rapporten avdekket et dypt paradoks i prosjektet til Kystverket. Usikkerheten i
prosjektet er ifølge KS2-rapporten på hele 27%. Det betyr at det er lagt til en buffer,
en såkalt P85, på over 600 millioner, for å dekke uforutsette hendelser.

"Sisyfosarbeid", ( et evighetsarbeid ) blir det når Glomma kontinuerlig fører med seg
nye sedimenter til havna. Å bruke nærmere to milliarder kroner på å grave opp gammel
sjøbunn , samtidig som elva fyller på nye masser hvert år, kan betraktes som et
evighetsprosjekt, uten varig økonomisk gevinst for fellesskapet.

Kystverket er instruert i revidert til en kostnadsramme på 1,66 milliarder, likevel anbefaler KS2-rapporten et tillegg på 0,24 milliarder, dvs, rammen er satt til 1,9 milliarder,fordi Kystverkets spareplaner mangler realisme og bærer i seg for høy risiko.

Når regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2027, vil Stortinget ha valget om enten
å godta et ekstremt dyrt prosjekt, kutte i dybdemudringen slik at nytteverdien for de
største skipene forsvinner, eller å skrinlegge hele prosjektet.

Nytteverdien for de 13 til 15 store skipene med soya til Denofa ved å mudre er minimal, 
da 40.000 tonnene per i dag fint flyter inn med sin last, og eventuell logistikkutgift
i så fall er hos brasilianske Amaggikonsernet som eier Denofa, og som er et av de
rikeste konsernene i Sør-Amerika.

Det ville være uforholdsmessig å belaste den norske felleskassen for å gi næringen større profitt.

Forholdet mellom nabokommunene Fredrikstad og Hvaler er preget av dyp politisk
og miljømessig konflikt. Det er diametralt motsatte interesser i mudringsprosjektet.
Hvaler, som kun eier fire prosent av Borg Havn, opplever at de sitter med all miljørisikoen, men minimalt av gevinsten. Kystverket mener forbud mot dumping på Hvaler kan omgås ved å dumpe masser akkurat på Fredrikstads side av kommunegrensen.

Frykten for nasjonalparken, anført av ordfører på Hvaler, Mona Vauger, frykter at
strømmen fra Glomma vil føre sedimenter med miljøgifter (kvikksølv) over grensen
og inn i den sårbare Ytre Hvaler Nasjonalpark. Når Mona Vauger ser dette som en
potensiell fare, formoder jeg at hun sikter til de strømkartene Havforskningsinstituttet
har kartlagt,og som underbygger hennes engstelse. Dette scenarioet gjelder også i
høyeste grad svenske Kosterhavet og Säcken/Singlefjorden.

Der blir vi voktet med argusøyne.

Fredrikstad kommune, som eier 48 prosent av Borg Havn IKS, står i en skvis mellom hensynet til næringsinteresser, og samtidig opprettholde et visst ansikt i miljøsammenheng.

Et ikke uvesentlig moment er at Fredrikstad bystyre tidligere har strukket ut en hånd
til Kystverket ved å tillate deponering av muddermasser på sin side av grensen, på
tross av at alle vet hvem vei elvestrømmen går. Ved å legge ytterligere sten til byrden
har Fredrikstads kommunedirektør påklaget Hvalers forbud mot dumping på deres
sjøarealer.

Parallellen mellom Nexans kabelfabrikk i Halden, som har prøvd å få mudret tersklene
i Ringdalsfjorden i 25 år, uten at svenskene vil mudre på grunn av risikoen for å grave
opp gamle industrisynder.

Det viser kort og brutalt hvilket syn svenskene har på miljøforurensning i forhold til norske miljømyndigheter.

Parallellen kan direkte knyttes til Denofa sitt mas om mudring, for å få inn større skip
med soya.

Nexans i Halden har i mange år måttet frakte oversjøiske kabler til Borg Havn
med mindre skip, til økonomisk store utlegg, for omlasting til skip med større dypgående. Det Denofa glatt unnlater å fortelle, er at det å få inn skip med større dypgående enn ca. 9,8 til 10 meter, som er maks dybde i farleden, ikke er så lett da utløpet til Atlanteren i Amazonas har sin klare begrensning med dybde.

Bulkskipet Devbulk Gulten, på ca. 40.000 tonn, 180 meters lengde og 31 meters bredde,
kom med sin soyalast til kai på Denofa uten problemer.

Nå har vi sett og erfart hvordan svenske myndigheter verner om miljøet i sine egne
omgivelser. Det vil derfor være helt urealistisk å tro at de ikke vil utløse voldgiftprosesser via ESA ( EFTA-domstolen ) eller sivilrettslige tiltak.

For Fredrikstad kommune, som har gitt Kystverket fullmakt til dumping ved grensen
til Hvaler og i tillegg har påklagd vedtaket i Hvaler kommune, bør tenke seg om. Ikke
bare én gang, men mange ganger.

Har forøvrig kommuneadvokatene i Fredrikstad og Sarpsborg, som samlet har et eierskap i Borg Havn IKS på 96 prosent, sett på sannsynligheten for et eventuelt økonomisk ansvar de kan besitte, i særlig grad om svenske myndigheter på nytt måler høye kvikksølvverdier i Kosterhavets nasjonalpark eller i Sekken/Singlefjorden?

Det er nok å nevne Espoo-konvensjonen.

Fra før har Hvalers ordfører Mona Vauger sendt et krystallklart formelt varsel til
Fredrikstad kommune om det rettslige og økonomiske ansvar de påtar seg ved å dumpe
giftige sedimenter tett inn til kommunegrensen på Hvaler.

Det skarpeste juridiske virkemiddelet Hvaler har rettet mot Fredrikstads flertallspolitikere er: Varsel om søksmål etter Naboloven ( § 2 og 9 ).

Hvalers-ordfører har gjennom offisiell korrespondanse gjort det uomtvistelig klart for nabobyen at de ikke vil nøye seg med politiske protester.

Siden Fredrikstad og Sarpsborg kommune eier 96 prosent av Borg Havn,-og aktivt har lagt til rette for sjødeponi, har Hvaler varslet at de ikke kan gjemme seg bak Kystverket.

SANNHETENS TIME BØR NÅ GÅ OPP FOR BEGGE EIERE AV BORG HAVN

Ragnar S Thorkildsen