Hvor mye koster det Hvalers innbyggere å ha egen ordfører?

I vurderingene om Hvaler fortsatt bør være en egen kommune i framtiden synes jeg det er riktig å belyse hvilken merkostnad dette innebærer for fellesskapet. Dette er ikke et partipolitisk innlegg, men etter å ha vært økonomisjef i både Hvaler og Fredrikstad kommune ønsker jeg å dele med dere en vurdering av den merkostnad det innebærer å ha en egen politisk ledelse i kommunen sammenlignet med å være en del av en større kommune.

Kjernen i argumentasjonen er at basistjenestene som oppvekst, omsorg og tekniske tjenester ville fungert tilsvarende som i dag uansett, Fredrikstad har i dag 30 skoler i sin administrasjon og det ville ikke medført noen ytterligere administrasjonskostnader om en skole til ble lagt inn i folden. Tilsvarende vil det være for de andre basistjenestene innen helse/omsorg og tekniske tjenester, inklusive areal og byggesaksbehandling. Sistnevnte er klart volumavhengig og avhengig av lokalkunnskap etter mitt syn og bør bestå.

All ære spesielt til Mona Vauger

HR derimot vil dekkes av eksisterende stab i Fredrikstad. Husk at Fredrikstad er skalert for ca 7000 ansatte. 300 ansatte til i Hvaler endrer ikke dette. Likeledes vil økonomi, arkiv, politisk sekretariat og annen stab dekkes av Fredrikstad med unntak av kanskje en ansatt på eiendomsskatt. Ren dublisering av stillinger som ordfører, varaordfører, utvalgsledere, kommunedirektør og kommunalsjefer ville ikke lenger eksistert. Dette betyr ikke at disse ikke gjør en god jobb idag, all ære spesielt til Mona Vauger for den energiske innsats hun legger inn i sitt verv, men gitt en sammenslåing ville disse stillingene ikke lenger eksistert.

Summen av disse stillingene, med forbehold om at det er noen år siden jeg jobbet i Hvaler kommune, utgjør etter min vurdering nærmere 15 årsverk. Kan bomme med ett årsverk eller to, men det forringer ikke argumentasjonen, Mange av disse stillingene har en lønn over en million, så en kostnad per årsverk inklusive sosiale kostnader som pensjon, arbeidsavgift etc utgjør sikkert 1,3 mill per årsverk. Dette betyr at lokaldemokratiet på Hvaler som fortsatt egen kommune koster fellesskapet mer enn 20 millioner kr per år eller nærmere 90 millioner kroner for en valgperiode.

Jeg synes det er til ettertanke og vurdering av om dette er riktig bruk av fellesskapets midler, så lenge basistjenestene i hovedsak ville forbli de samme. Som ordfører eller politiker i Hvaler kommune ville jeg spurt meg selv om det politiske vervet mitt skaper såpass mye merverdi i lokalsamfunnet at jeg kan forsvare disse 20 millionene i et samfunnsregnskap. Hva har våre folkevalgte skapt for 90 millioner kroner de siste 4 årene? Vi kan spisse argumentasjonen ytterligere ved å spørre om vi som innbyggere ville vært bedre tjent med ytterligere 20 millioner i året på omsorg med tanke på veksten i antall eldre, eller hvor mye annet vi kunne prioritert innen skole eller kultur for de samme millionene. Dere som innbyggere får gjøre deres egne refleksjoner, min oppgave er å peke på at vi kanskje har et valg.

På sikt er jeg relativt sikker på at vi blir tvunget til å gå denne veien mot sammenslåing uansett. Siden 2018 har kommunene generelt fått en reduksjon på noen prosent i realbudsjettene sine som et effektivitetskrav i driften. Det er grenser for hvor lenge man kan file på budsjettene, og neste steg er derfor å utnytte stordriftsfordelene på en bedre måte. Dette skjer for sakte mellom kommunene i dag. Et godt eksempel er utskifting av ERP systemer for de fleste kommuner, men hvor Fredrikstad og Sarpsborg ender opp med å velge forskjellige løsninger. Derfor er det etter mitt syn vanskelig å unngå at vi blir tvunget inn i en større kommunestruktur forsterket av veksten i eldre- og omsorgstjenester.

20 millioner per år er mye penger på Hvaler. Noen ville nok si at disse midlene kunne vi brukt til bompenger, men det vil kanskje være en avsporing i debatten...