Dette er ordførerens svar til Haneng om pumpestasjonen i Buvika

Pumpestasjonen i Buvika

Kommunestyret vil få oversendt administrasjonens samlede redegjørelse om den planlagte oppgraderingen av pumpestasjon PA 6004 i Buvika på Søndre Sandøy.

Bakgrunnen er en lang rekke henvendelser, innsynskrav, klager og leserinnlegg fra hytteeier Egil Kyrre Haneng. Haneng har også invitert politikere til befaring og utfordret både kommunens faglige vurderinger og opplysningene som tidligere er gitt om prosjektet.

Det er riktig og viktig at innbyggere stiller spørsmål ved kommunens planer. Politikere skal også undersøke om beslutningene bygger på forsvarlige vurderinger. Samtidig må det nå settes ord på hva denne saken i realiteten handler om: Kommunen skal oppgradere en nødvendig pumpestasjon i nærheten av Hanengs eiendom. Den planlagte stasjonen vil bli synlig fra området og påvirke hans nærområde og sjøutsikt. Det er forståelig at en nabo ikke ønsker et nytt bygg i nærheten. Men en sterk nabo- og grunneierinteresse kan ikke i seg selv avgjøre hvordan kommunen skal bygge nødvendig vann- og avløpsinfrastruktur.

Nødvendig infrastruktur – ikke en ny hytte

Haneng sammenligner pumpestasjonen med annen utbygging i strandsonen og viser til kommunens ansvar for å beskytte naturen og Oslofjorden. Men en pumpestasjon kan ikke sidestilles med bygging av en ny hytte eller et annet privat tiltak.

Pumpestasjonen er kritisk offentlig infrastruktur. Den ble etablert i 2003 og betjener rundt 150 adresser. Kommunen har ansvar for at avløpsvannet transporteres sikkert videre, at faren for utslipp og overløp reduseres, og at ansatte kan drifte og vedlikeholde anlegget på en forsvarlig måte.

Å beskytte Oslofjorden innebærer og si nei til private tiltak i strandsonen. Det innebærer også å sørge for sikker avløpshåndtering og redusere risikoen for utslipp til sjøen.

Bygget er planlagt som et lite, rødt teknisk bygg med hvite vindskier, tilpasset lokal byggeskikk. Den planlagte høyden er 3475 millimeter. Høyden er ikke tilfeldig, men skal gi plass til teknisk utstyr, løfteutstyr, ventilasjon, luktreduksjonsanlegg og et nødvendig arbeidsareal for sikker drift og vedlikehold.

Hva Statsforvalteren faktisk krever

Statsforvalteren har ikke gitt Hvaler kommune et særskilt pålegg om at pumpestasjonen i Buvika skal ha overbygg, men Statsforvalteren stiller derimot krav gjennom lovverket og utslippstillatelsen til forsvarlig drift, vedlikehold og fornyelse av avløpsanleggene. Kommunen skal benytte beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, redusere risikoen for utslipp og overløp, begrense luktulemper og ivareta forsvarlige arbeidsforhold.

Det er kommunen som har ansvaret for å velge den konkrete tekniske løsningen. Kommunens ingeniører har vurdert at en overbygd pumpestasjon samlet sett er den løsningen som best oppfyller kravene til driftssikkerhet, HMS, luktkontroll, overvåking, vedlikehold og miljøbeskyttelse.

At Statsforvalteren ikke har tegnet eller bestemt selve bygget, betyr derfor ikke at oppgraderingen er valgfri eller unødvendig, slik det kan virke i Hanengs påstander.  

Det betyr at det faglige og juridiske ansvaret for valg av løsning ligger hos kommunen. Haneng har ikke fått medhold hos statsforvalter, og henvender seg derfor nå til politikerne. Av den grunn finner jeg det nødvending å peke på en del forhold i denne saken.

Hangeng har også hatt innspill til vann og avløpsplanen som er godt svart ut. At ikke alle vedlegg ligger ved i innspillet betyr ikke at de ikke er svart ut. Kommunen har brukt mye ressurser på saken, men Haneng vil ikke forholde seg til de svarene han har fått.

Påstanden om manglende dokumentasjon

Haneng peker på at kommunen ikke har gjennomført egne H₂S-målinger (hydrogensulfid) eller luktmålinger ved stasjonen. Han viser også til at det ikke finnes særskilte livsløpsanalyser, energiberegninger eller detaljerte kostnadsberegninger for alle løsningene han har foreslått.

Dette fremgår også åpent av kommunens redegjørelse. Kommunens vurdering bygger på tidligere lukthenvendelser, erfaringene til driftspersonellet og alminnelig fagkunnskap om gassdannelse i avløpspumpestasjoner.

At det ikke er utarbeidet en egen rapport eller kostnadsberegning for hvert forslag Haneng har fremmet, betyr imidlertid ikke at forslagene ikke er faglig vurdert. Kommunen har vurdert blant annet:

• videreføring av dagens løsning med nytt pumpeutstyr

• mindre bygningsløsninger

• bruk av mobilkran eller servicebil

• andre tekniske utforminger

• forslag om å flytte deler av anlegget lenger opp på eiendommen

Kommunens faglige vurdering er at disse løsningene ikke samlet ivaretar kravene til drift, HMS, lukt, overvåking, vedlikehold og miljøbeskyttelse godt nok.

Alt er svart ut overfor Haneng.

Forslaget til Haneng om å flytte pumpestasjonen høyere opp i terrenget illustrerer også utfordringen. Avløpsvannet må først samles på det laveste punktet. Dersom det deretter skal føres oppover, vil det fortsatt være nødvendig med en pumpestasjon med overbygg nede ved dagens plassering, som er det laveste punktet i terrenget som samler rørledninger fra hele området.  Forslaget fjerner derfor ikke behovet for tekniske installasjoner i Buvika, men kan i stedet gjøre anlegget mer omfattende og kostbart.

En innbygger har rett til å foreslå alternativer. Han har ikke dermed krav på at kommunen skal detaljprosjektere og kostnadsberegne enhver løsning han selv mener bør velges. Vi har dyktige ansatte ingeniører som får lønn for å gjøre de klokeste vurderingene med hensyn til driftssikkerhet og miljø.

Lukt, lokk og midlertidige forhold

Haneng har vist til forskjøvet innerlokk, dårlige pakninger og kabler som ligger over tetningsflatene. Kommunen har registrert observasjonene.

Det er ikke normalt at kabler skal ligge slik bildene viser, men administrasjonen opplyser at det er etablert en midlertidig løsning i påvente av ombyggingen. Dette viser at det er behov for en innebygd pumpestasjon. At dagens lokk kan legges bedre på plass, er heller ikke et argument mot å oppgradere et mer enn 20 år gammelt anlegg. Det viser snarere hvorfor anlegget trenger en mer varig og driftsmessig forsvarlig løsning.

Den planlagte stasjonen skal kunne utstyres med luktreduksjonsanlegg. Den skal også få bedre overvåking og alarmering, registrering av overløpsmengder, trykk- og mengdemåling og ny tilbakeslagsventil. Dette gir bedre kontroll og reduserer risikoen for utslipp og driftsavvik.

Pumpens alder og framtidig vedlikehold

Haneng spør hvorfor dagens pumpe eventuelt skal beholdes dersom alder og slitasje brukes som argument for oppgraderingen. Men oppgraderingen gjelder ikke bare selve pumpen. Den gjelder hele driftsmiljøet, røropplegget, sikkerheten, overvåkingen, målingene, luktreduksjonen, ventilasjonen og muligheten til å utføre vedlikehold på en forsvarlig måte.

Selv en moderne eller fungerende pumpe trenger tilsyn, vedlikehold og senere utskifting. Bedre overvåking reduserer risikoen og gir raskere varsling, men den fjerner ikke behovet for fysisk tilgang til anlegget. En overbygd løsning innebærer også at ordinære serviceoppgaver kan utføres av én person, mens dagens løsning normalt krever to personer.

Mobilkran og andre enklere løsninger

Haneng mener kommunen burde bruke mobilkran eller servicebil i stedet for permanent løfteutstyr. Kommunens ingeniører har vurdert denne muligheten, men har ikke funnet at den samlet gir en like sikker og god løsning.

Valg av pumpestasjon kan ikke reduseres til spørsmålet om hvor ofte en pumpe løftes. Kommunen må vurdere hele anleggets levetid, HMS, tilgjengelighet, beredskap, lukt, overvåking, risiko for utslipp og framtidig vedlikehold. Det er denne helhetsvurderingen administrasjonen har ansvar og fagkompetanse til å foreta.

Sikkerhet ved kommunens tekniske anlegg

Kommunen gjør også oppmerksom på at pumpestasjoner, våtbrønner og tekniske kummer er kommunale driftsanlegg. De kan inneholde elektriske installasjoner, bevegelige maskindeler, giftige eller eksplosive gasser og oksygenfattig atmosfære.

Uvedkommende skal derfor ikke åpne, flytte eller håndtere lokk, kabler eller andre deler av anlegget. Observasjoner skal meldes til kommunen og undersøkes av autorisert driftspersonell.

Kommunen kan ikke kvalitetssikre observasjoner som bygger på at uvedkommende selv har åpnet eller håndtert tekniske installasjoner.

Ressursbruk og kommunens ansvar

Administrasjonen har brukt betydelige ressurser på denne saken. Haneng har sendt en rekke spørsmål, innsynsbegjæringer, klager og forslag til alternative tekniske løsninger. Kommunens ansatte har gjennomgått dokumenter, deltatt i befaringer, svart på spørsmål og foretatt nye vurderinger.

Haneng står fritt til å bruke advokat, avisinnlegg og andre virkemidler for å utfordre kommunen. Men dette kan ikke sidestilles med kommunens ingeniørfaglige ansvar, lokalkunnskap og ansvar for anlegget gjennom hele dets levetid.

Det er også en grense for hvor mange ganger kommunen skal utrede og besvare de samme spørsmålene når faglige svar allerede er gitt.

At en innbygger ikke aksepterer svaret, betyr ikke at spørsmålet er ubesvart.

Konsekvensene går langt utover Buvika

Hvaler kommune har ansvar for 81 pumpestasjoner. Rundt 20 av disse er minipumpestasjoner med en teknisk standard som kan sammenlignes med dagens stasjon i Buvika. Dersom hver nabo eller grunneier i praksis skal kunne kreve at kommunen velger en annen og vesentlig dyrere løsning for å skjerme utsikt eller nærområde, vil det få store konsekvenser.

Det vil kunne gjøre nødvendig infrastrukturutbygging dyrere, langsommere og i enkelte tilfeller nesten umulig. Kostnadene bæres  av alle abonnentene gjennom vann- og avløpsgebyrene.

Politikerne skal kontrollere at administrasjonen gjør forsvarlige vurderinger. Men politisk kontroll betyr ikke at folkevalgte skal overprøve ingeniørfaglige vurderinger på grunnlag av en enkelt nabos egne tekniske utredninger.

Planutvalgets befaring vil være nyttig. Politikerne skal se plasseringen og stille spørsmål. Men beslutningen må bygge på lovverket, utslippstillatelsen, kommunens faglige ansvar og hensynet til alle som er avhengige av en sikker avløpsløsning – ikke bare på ulempen tiltaket medfører for én eiendom.

Hvaler kommune må lytte til innbyggerne. Men kommunen må også kunne bygge og vedlikeholde den infrastrukturen samfunnet er helt avhengig av.

I denne saken har administrasjonen vurdert innspillene, svart på spørsmålene og begrunnet den valgte løsningen. På et tidspunkt må kommunen få gå videre med arbeidet den er satt til å gjøre.

Mona Vauger - ordfører