- Bilistene bør ikke betale for en transaksjon de ikke var delaktig i

Hovedregelen i veiloven er at veiinfrastruktur følger det formelle veimyndighetsansvaret. Fordeling av finansieringen og vedlikehold er slik:

For riksveier og europaveier er det slik at staten bærer det fulle ansvaret. Statens
vegvesen drifter, bygger og finansierer broene.

Disse har ansvaret

For fylkesveier er det fylkeskommunen som har det økonomiske ansvaret, og for kommunale veier er det kommunen selv som må betale for infrastrukturen.

Veien over Kjøkøysundbroen er fylkesvei, Fv. 108. Dette innebærer at det er Østfold
fylkeskommune som er eier av broen og har det formelle ansvar for vedlikehold og
oppgraderinger. Derfor er det nettopp fylkeskommunen som nå jobber med planer
og finansieringsløsninger for en ny bro over Kjøkøysundet.

Takket nei

Ifølge fylkeskommunen anslås totalprisen for ny bro til ca. 650 millioner kroner. Det understrekes imidlertid at endelig prislapp kan bli enda høyere.

Kostnadsfordeling ifølge fylkeskommunen er egenandel 20%. Momskompensasjon blir i tillegg lagt til slik at totalen blir 45 prosent. Bilistene må derfor betale 55 prosent gjennom 15 år.

I 2024 foreslo sivile ingeniører å gå nye runder med forsterkninger på broen, i stedet
for å bygge ny bru. Hensikten var å spare mye penger for de som måtte betale. En lokal, erfaren rådgivende sivilingeniør, foreslo at fylkeskommunen burde utlyse en
internasjonal ingeniør-og arkitektkonkurranse, for å se om moderne teknologi kunne
forsterke broen billigere enn prislappen på 650 millioner kroner.

Østfold fylkeskommune takket nei til forslaget, med begrunnelse fra sine egne
broingeniører om at dagens bro har utspilt sin rolle og må erstattes med ny.

Det må kunne sies å være en meget frimodig uttalelse, all den tid det var snakk om
en internasjonal konkurranse basert på nyeste kjente teknologi.

Holdningen bringer uvergelig tankene hen på et annet statlig organ, nemlig Kystverket,
som bommet grovt på sine estimater når det gjalt mudring. De måtte beregne sine
anslag på nytt.

Fylkeskommunen på Robek?

En kommune havner på ROBEK-lista når den har alvorlig økonomisk ubalanse, eller
bryter lovbestemte frister for budsjett og regnskap. Kan fylkeskommuner havne på ROBEK-lista ?

Ja, fylkeskommuner kan i prinsippet havne på ROBEK, men det skjer svært sjelden. Ifølge kommuneloven gjelder de samme reglene for både kommuner og fylkeskommuner.

Hvordan broprosjekt kan føre til ROBEK hvis de vedtar å bygge en ny bro som de
bevisst ikke har råd til å drifte eller betale ned.

Statsforvalteren kan da gripe inn. Det er nettopp frykten for et slikt økonomisk uføre som gjør saken betent. Østfold fylkeskommune regnes som en av landets fattigste, og har slått fast at de ikke har økonomi til å løfte prosjektet alene.

Nå må det være lov å stille et betimeligspørsmål:

Hvorfor la broslitasjen gå så langt at kun ny bro er alternativet? De fleste av oss er klar over at vedlikehold i tide ALLTID er billigere enn å bygge nytt.

Stoltenbergs forvaltningsreform

Så kom forvaltningsreformen i 2010. Før 2010 var det staten som eide, og hadde
ansvaret for denne type store broer og innfartsveier.

I 2010 gjennomførte Stoltenberg 2-regjeringen en stor forvaltningsreform. Staten overførte tusenvis av kilometer med riksveier, som ble til fylkesveier, over til fylkeskommunene. Problemet var at fylkene overtok veiene med et gigantisk , akkumulert vedlikeholdsetterslep. Det fulgte ikke med nok penger fra staten til å tette hullene.

Østfold overtok dermed et veinett, inklusive broer, som allerede var delvis nedslitt, og
som et av Norges fattigste fylker aldri hadde mulighet til å ta igjen det forsømte over
ordinære budsjetter.

Det forbauser at kommuner og fylkeskommuner uten protester kunne godta en slik transaksjon, hvor tilleggsbyrden var for tung å bære. En slik ensidig transaksjon
ville neppe blitt signert i det private næringsliv.

Det samlede vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene bare i Østfold er beregnet til
mellom fire og fem milliarder kroner. Dette vil de ansvarlige myndigheter at bilistene, i tillegg til skyhøye brennstoffpriser, skal betale.

Uretten har tydeligvis ingen grenser.

Bør bilistene betale?

Fylkeskommunen utfører løpende flikking og nødvedlikehold på Kjøkøysund bro for
å holde den åpen. Kjøkøysund bro er kritisk infrastruktur som fylkeskommunen besitter. Jeg minner om at fylkeskommunen var finansielt sterk nok til å gå inn og ut av Viken.

På denne redegjørende bakgrunn ligger det derfor i fylkeskommunens ansvarsområde
å kreve kompensasjon fra staten, basert på på det enorme etterslepet kommunen
fikk med på "handelen" i 2010.

Derfor bør staten, for å opprettholde en troverdig transaksjon, bidra med 80 prosent dekning til ny bro over Kjøkøysundet.

Bilistene bør ikke betale for en transaksjon de ikke var delaktig i.

Ragnar S Thorkildsen