- Er Havforskningsinstituttet redusert til en statlig blindpassasjer?

Først noen ord om den statlige organisasjonen Havforskningsinstituttet, kalt HI. Ansatte i HI er ca 1030 personer, fordelt på fire forskningsstasjoner, nemlig i Austevoll, Flødevigen, Matre og Tromsø.

HI disponerer også et stort utvalg av forskningsskip med utstyr for lab-tester m.m. HI er et av de største maritime forskningsinstituttene i Europa. HI er et norsk statlig forvaltningsorgan underlagt Nærings-og fiskeridepartementet. Hovedaktiviteter er forskning, rådgiving og overvåking. 

Så vil noen spørre seg, er overskriften provoserende?  Ja, den er provoserende, men adjektivet betimelig er det faktisk all grunn til å bruke i denne sammenheng. 

Det sokner ca 1,6 millioner mennesker rundt Oslofjorden, tidligere kjent som Vika. Fra Færder i sør, til Bunnefjorden i nord, er det ca 120 km. Grunnlinjen i ytre Oslofjord går fra Stavernsodden/Svenner, og i østlig retning mot Strømstad. 

Ytterste fiskefelt for reketråling med de minste fartøy per 31. Jan. 2023 - Fartøy med en bruttotonnasje inntil 1200 tonn kan fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjen.

Noen ord om "gammel" lovgiving: 

Når folk fra gammelt av bosatte seg fast ved kysten hevdet de sin eiendomsrett og sin odel. Selv elver og innsjøer ble lagt inn under bruken som en del av gårdens rettmessige naturherligheter. Bare ett spiskammer forble et felleseie, åpent for alle. 

Fjorden, sundene og havet utenfor. 

I de gamle norske lovene het det: Havet er herreløst, men underlagt kongens høyesterett. Og i et reskript av 1728, blir det slått fast som alminnelig og udiskutabel rett at enhver hadde lov til å "fiske den fisk som havet gir av seg".

Mye har nok endret seg i norsk lovgiving siden den tid, både på godt og vondt. I dag er statens bidrag til en renere og friskere Oslofjord å gi tillatelse til å slippe ut urenset kloakk fra Sarpsborg til Glomma i 3 måneder. Volumet på utslippet , som forøvrig ikke er det første, er stipulert til ufattelige 3 125 952 000 liter.

Når det går et stein/jordskred over en vei eller bebyggelse, sender man da dette ut på høring med en gitt svarfrist, slik at organisasjoner , foreninger eller politiske partier kan ta stilling til hva som må og bør gjøres?

Svaret er åpenbart NEI. 

Man kontakter selvfølgelig den rette ekspertise som besitter den nødvendige kunnskap på geoteknikk. 

Dette med kunnskap og forståelse om tingenes tilstand bringer oss raskt til overskriften. Hvorfor er Havforskningsinstituttet så til de grader tause når det gjelder å si fra, eller for den saks skyld gjøre noe, når de gjennom år nå har sett hvilken vei det går med Oslofjorden? 

HI besitter kunnskapen og har midlene. Er det ikke HI som gir faglige råd til Nærings-og fiskeridepartementet om størrelser på kvotetildeling, og når det gjelder bunntråling etter reker?

HI må jo ha gjort seg opp en mening om den kvotetildeling de har kommet frem til er relevant og bærekraftig, ut fra den faktiske rekebestand.

Hvorfor åpner ikke HI munnen og sier at rekebestanden godt tåler dagens beskatning?

HI kan ikke lenger skjule seg bak antitesen om at "de er hverken for eller imot, snareretvert om".

HI bør snarest begynne med en fullskala forskning i Oslofjorden og Skagerrak, for de tror vel ikke for fullt alvor at rekebestanden er grunnen til all fiskedød i Glomma, Oslofjorden og Skagerrak ?

Kommunene på sin side , i tillegg til å bygge renseanlegg, kan også selv føre en omfattende utslippskontroll med den kjemiske industrien, og ikke bare akseptere bedriftens egne utsagn, ref. Borregård og kvikksølvutslipp i mange tonn gjennom årene.

Mvh Ragnar S Thorkildsen