Oslofjordens miljøproblemer og dilemma, kontra reketrålingens næring og dilemma

Et dilemma er et valg mellom to ubehagelige utganger, også kalt et etisk dilemma. For såvidt det gjelder fiskeforbud med den konsekvens at en næring må opphøre ettertvang, ikke fordi det ikke er reker å oppdrive, men ifølge statsministeren at alle må bidra til at Oslofjorden kommer på fote igjen, eller som et alternativ å fortsette å fiske som før.

Dette blir da et dilemma, som isolert sett kan avgjøres etter Grunnlovens § 105, sammen med §109. Enkelt fremstilt er det et spørsmål om §105 og §109 i Grunnloven er fulgt og tolket rett.

Slik sett er ikke fiskeforbudet et uløselig dilemma, men snarere et forhold til lov og rett. Grunnlovens §105 lyder som følger: "Fordrer Statens Tarv, at nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have full Erstatning."

Dilemmaet for rekefiskerne er ikke alternativet med to negative utganger, men snarere et spørsmål om rett og galt. Rett og galt er som kjent hjemlet i lovgivning. 

Med andre ord, om Regjeringens forordning om tvangsuteblivelse av næring ikke er hjemlet i henhold til Grunnlovens § 105 og § 109 , eller EMK (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen), må rekefiskerne ha lov til å opprettholde sin næring.

Er det andre tungtveiende grunner for å bringe næringen til opphør, så krever loven at det utbetales erstatning. 

Se pelsdyrnæringens utbetalte erstatning fra staten. Heldigvis ser de aller fleste at rett og galt ikke er et dilemma , men er man ikke i stand til å skille rett og galt, så må domstolene gjøre det. 

I beste fall kan det være et etisk dilemma.

Er det bevist som overveiende sannsynlig at rekenæringen er skyld i at Oslofjorden er miljøforgiftet og tom for fisk, ja, da får næringen opphøre. Er det imidlertid ikke bevist, og overveiende sannsynlig at rekenæringen ikke har noeå gjøre med forurensning og fiskefravær i Oslofjorden, ja, da må næringen fortsette som før.

Det er tre advokater som er meget tvilende til statsministerens begrunnelse, det vil si om den holder juridisk rettslig mål.

Ragnar S Thorkildsen