Hvaler Frps interpellasjon i Hvaler kommunestyre 13.11: - Et historieløst angrep på Oslofjordens friluftsråd

I etterkant av regjeringens vedtak om å innføre fiskestopp i nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler, både for fritidsfiske og næring, har det, ikke uventet, kommet en del sterke reaksjoner fra fiskerne som omfattes av vedtaket. 

At det kommer slike reaksjoner har jeg full forståelse for, siden et slik vedtak vil ramme både inntekt og framtidig planlegging. Dette ikke helt ulikt de argumenter og reaksjoner som kommer i andre norske næringsfattige kommuner. 

Det jeg referer til her er blant annet i innlandskommuner der prosjekterte hyttefelt får stoppordre, eller i områder der reiselivet hindres av hensyn til moskusstammen eller der beiteområder for villrein utfordres. 

Forskjeller, ja, men like fullt snakker vi om næringsliv i konflikt med naturverdier og økologi.

 I vårt område handler det om å redde Oslofjorden, der vi alle, det være seg landbruk, industri, kommuner og enkeltpersoner, må bidra for å sikre at vi igjen kan skape et bærekraftig grunnlag for fremtidens fiskerier. I dette fellesskapet er det at Oslofjordens friluftsråd (OF) har tatt standpunkt for regjeringens vedtak om begrensninger i fiske.

Dette er et utfordrende standpunkt jeg støtter, og har tillit til grunnlaget for, da beslutningen er tatt i nær og langvarig kontakt blant annet med Havforskningsinstituttet og Høgskolen på Ås. 

Tillit til et slikt forskningsbasert standpunkt er det dessverre ikke alle som har, for noen fremstår debatten og argumentasjonen nærmest i form av diskreditering både av enkeltforskere og Norges fremste institusjoner på marin økologi.

Til kommende kommunestyre på Hvaler, der jeg dessverre er forhindret fra å delta, har fisker og nyslått formannskapsmedlem i Frp, Øyvind Seilø-Arntzen, fremmet en interpellasjon. Denne er knyttet til om Hvaler kommune (HK) bør revurdere sitt medlemskap i OF, da, ifølge Seilø-Arntzen: "OF over tid har valgt å opptre som en aktiv motpart til Hvaler kommunes arbeid for å bevare en levende og bærekraftig fiskerinæring i nasjonalparken".

Jeg har tillit til at ordfører Mona Vauger, og kommunestyret for øvrig, vil avvise en slik konklusjon som det å si opp medlemskapet i OF. 

Dette er et samarbeid som startet med avtalen om Storesand allerede i 1939, og der det siden er inngått rundt 60 servituttavtaler for å sikre de ytre delene av Hvaler-landet, en unik verdi få er klar over. I tillegg snakker vi til en rekke andre prosjekter som Hvaler-samfunnet og tilreisende i dag nyter godt av.

Med tanke på kostnadssiden, så betaler Hvaler kommune drøye kr 26.000,- pr år i ren kontingent. I det store bildet, der driften av Skjærgårdstjenesten og en rekke prosjekter på Hvaler kommer inn, utgjør HKs bidrag til OF ca 18 prosent av det OF totalt bidrar med til Hvaler-samfunnet. 

Rent økonomisk er det derfor hevet over tvil hvem av partene som bidrar med mest.

Hvor henter jeg så denne tilliten til OF fra? 

Jo, fra over tjue års samarbeid, både i ordførertiden for å etablere nasjonalparken, som styremedlem i OF gjennom åtte år, og de siste 15 årene som daglig leder av Kulturvernforeningen som drifter fire av Hvalers åtte kystledhytter. 

Her snakker vi om en høykompetent organisasjon som gjør en fantastisk jobb på vegne av 23 medlemskommuner og fem fylkeskommuner rundt Oslofjorden, og som har tatt sitt vanskelige valg om støtte til begrensningene i fiske som ett bidrag av mange til å redde fjorden. 

Dette IKKE som en avgjørelse for "aktivt å motarbeide fiske", slik Seilø-Arntzen hevder, men tvert imot for igjen å skape grunnlag for en økologi i balanse, og med det en bærekraftig fiskeriforvaltning.

Her hører det også med å understreke at OF lenge har vært meget kritisk til regjeringens manglende samordning av arbeidet med å redde Oslofjorden, og har påpekt dette blant annet i årsmøtevedtak. 

Nevnes skal også at OF har vært klar i sin kritikk av regjeringen, med tanke på den svært skuffende avsetningen på kun 15 millioner i statsbudsjettet for 2026, for omstilling og støtte til fiskerne som rammes. 

I arbeidet med å utvide denne støtten, har fiskarlaget OFs sterke støtte.

Avslutningsvis i interpellasjonen kommer en uttalelse som også avkrever en kommentar. Her skriver Seilø-Arntzen blanat annet: 

"Dette (restriksjoner i fiske) har også skapt stor frustrasjon blant fastboende og blant de som driver kystledhyttene".

Hvorfor han blander inn driften av kystledhyttene må han selv svare for, men i Hvaler Kulturvernforening, som drifter fire av kommunes åtte kystledhytter i et meget velfungerende samarbeid med OF siden 2012, har denne tematikken aldri vært diskutert, da dette er helt irrelevant for samarbeidet. 

At Hvaler kommune, som drifter to av de øvrige hyttene, skulle blande snørr og bart på denne måte tviler jeg også sterkt på. At Skjærgårdstjenestens folk (underlagt OFs administrasjon) som holder hytta på Akerøya i stand skulle blande seg inn i denne saken vil også forundre meg. 

Hva den enkelte arbeidstager/frivillige privat måtte mene om saken, er selvsagt noe helt annet. Da står vi igjen med Rekefabrikken på Papper. Hva de som holder orden her har av meninger om denne saken vet jeg ikke noe om, men det vet nok Seilø-Arntzen. 

Uansett har drift av kystledhyttene null, niks og ingenting å gjøre med OFs standpunkt i saken om regulering av fiske.

Avslutningsvis vil jeg si at det er både forståelig og bra at det blir politisk debatt, ja, til dels het debatt med spissformuleringer i saker som direkte berører den enkeltes og samfunnet økonomi og kultur. Det som imidlertid må være et minstekrav er at de som uttaler seg tar med seg både den historiske rammen saken står i, samt er etterrettelig i forhold til motparten. 

I så måte er Seilø- Arntzens angrep på OF et dårlig eksempel.

Paul Henriksen - Kommunestyremedlem for Hvaler Arbeiderparti