Når politikere glemmer hvor de kommer fra

Som nyvalgt gruppeleder i Hvaler FrP føler jeg et ansvar for å si ting som de er – ikke som de pyntes på i møterommene: Jeg støtter Erlend Wiborg sitt forslag om å stanse fiskefredningen ved årsskiftet – 100 prosent. Endelig står det en stortingsrepresentant opp for kysten, yrkesfiskerne og for realitetene.

Når fjorden brukes som symbolpolitikk

Det er lett å sitte i Oslo eller på et kontor i dress og tegne streker på et kart. Det er verre å forstå hva de strekene faktisk betyr for folk. Å stanse fisket uten fakta-dokumentasjon, men bare synsing, uten dialog og uten forståelse for hva som skjer på sjøen – det er ikke miljøvern, det er symbolpolitikk på bekostning av vanlige arbeidsfolk.

Fiskerne i fjorden – ikke problemet, men løsningen

Fiskerne i Vestfold og Østfold utgjør en flåte av små båter – fra 8 til 16,5 meter, samt en større båt som tilhører på Hvaler, og er her kun på brislingfiske. Dette er ikke store trålere som tømmer havet. Dette er lokale fiskere – rekefiskere, teinefiskere, brislingfiskere – folk som driver smått, ansvarlig og bærekraftig. Likevel skal vi behandles som miljøsyndere. Jeg er lei av å høre om "fredning" og "forbud", uten at fiskerne er med ved bordet. Det er vi som kjenner fjorden, vi som vet hvor rekene går og vi som vet hva som fungerer.

Fjordfisket er et vandrefiske – områdene endrer seg gjennom året. Skal noen tegne fredningsgrenser, må de som faktisk bruker fjorden være med. Alt annet er useriøst.

Invitasjon til Hashim Mohodin Abdi

Jeg vil derfor invitere stortingsrepresentant Hashim Mohodin Abdi med ut på sjøen. Han får bli med en dag, så han selv kan se hvordan fisket foregår – og hvor langt dagens praksis er fra den som var for 50–60 år siden. Det er lett å mene mye fra Stortinget. Det er noe annet å stå på dekk klokka fem om morgenen i kuling, holde båten i drift og vite at hele inntekta avhenger av vær, fangst og forvaltning.

Når politikere mister bakkekontakt

Det skaper politikerforakt når mennesker uten noen som helst erfaring med fiske, sitter og bestemmer skjebnen til en hel næring. Mange på Østfold-benken burde se seg i speilet og spørre seg selv: Har jeg glemt hvor jeg kommer fra? 

Vi trenger ikke flere politikere som later som de forstår kysten – vi trenger politikere som står opp for den.

Menneskene bak fiskebåtene

Bak hver fiskebåt står det mennesker, familier og lokalsamfunn. Mange av oss driver alene i små båter – og nå presses vi til det ytterste. Myndighetene må forstå at å tvinge små kystfiskere langt til havs for å overleve er uforsvarlig – både økonomisk og menneskelig. Folk mister livsgrunnlaget, søvnen og i verste fall helsa. Dette er virkeligheten for mange – ikke tall på et ark.

Et løfte som står i fare for å brytes

Da nasjonalparkene ble dannet, satt fiskerne med i prosessen. Vi var med på å avgjøre hvilke områder som skulle fredes til forskning, og fikk et klart løfte: At vi i all fremtid skulle få høste nasjonalparkene i de områdene som ikke ble vernet. 

Nå ser det løftet ut til å bli glemt – og det godtar vi ikke.

Østfoldbenken må våkne

Jeg vil utfordre både Tage Pettersen og Hashim Mohodin Abdi direkte: Dere sitter på Østfold-benken. Da skal dere også huske hvor dere kommer fra, og hvem dere sitter der for. Østfold har vært en fiskeriregion i generasjoner. Vi forventer at dere står opp for de som holder hjulene i gang – ikke bare følger partilinja i Oslo.

Vi fiskere ønsker en frisk fjord, men vi nekter å la fjorden bli et politisk eksperiment. La oss løse miljøproblemene der de faktisk ligger – i forurensning, avløp og avrenning – ikke ved å ofre en hel næring på feil premisser.

Til statsministeren – 15 millioner i hån

Og til deg, Jonas Gahr Støre – de 15 millionene du har slengt på bordet i “støtte” til fiskerne? Det er ikke hjelp. Det er hån. 

Når du deler ut småpenger, mens du samtidig legger ned en hel næring, viser du nøyaktig hvor lite du forstår av kysten og de som lever av den. 15 millioner rekker knapt til drivstoff og slitasje – det er som å gi et plaster til en mann uten bein - og kalle det omsorg.

Til Kirsti Bergstø – er ikke Hvaler verdt å kjempe for?

Og Kirsti Bergstø, du snakker varmt om fiskeværene i nord – og det skal du ha. Men hva med det eneste vi har igjen av kystfiske på Østlandet? Er vi mindre verdt fordi vi ikke har nordnorsk dialekt og rorbuer i bakgrunnen? 

Hvis du virkelig kjemper for kysten, må du kjempe for hele kysten – også den som slutter på Hvaler.

Ja, vi står skulder ved skulder med Erlend Wiborg og resten av Frp: Vi skal redde fjorden – men vi nekter å ødelegge fiskerinæringen.

Øyvind Seilø-Arntzen

Gruppeleder Hvaler Frp