- En annerledes kronikk om menneskets hensyntagen til havet

Forfatteren Gabriel Skott sin storslagne beretning om fiskeren Markus ( brevet om
fiskeren Markus ) i 1918, er formet som et langt poetisk brev, eller beretning om den
enkle fiskeren Markus, som bodde alene i en liten hytte ved Sørlandskysten.

Markus har en enkel livsførsel, han eier svært lite, men føler at han har alt han trenger.
Han har en hverdagsfilosofi som gjør at han reflekterer over de store spørsmålene
mens han ror og fisker.

Den gudstro han besitter er ikke streng, men fylt av kjærlighet og stor undring over
skaperverket. Han dyrker tålmodigheten, motgang og fattigdom, og bygdas spott blir
møtt med mildhet og ro.

Motivene som er sentrale i fortellingen, er at Markus finner en skjult kilde i skogen
som aldri går tom, og dette symboliserer den utømmelig indre livsgleden og troen.

Havets skapninger som fisken og hummeren, er Markus´ venner, og som levende 
vesener blir behandlet med dyp respekt. Hans levesett står i dyp kontrast til samfunnet forøvrig. Bygdefolket strever etter penger og status, mens Markus finner rikdom i det ingenting koster.

Markus eier nesten ingenting, men opplever likevel en enorm indre rikdom. Markus sitt enkle liv kan stå som kontrast til det materialistiske jaget etter status,
penger og matriell vekst.

Denne karen hadde en iboende respekt for alt levende. Når han snakker til fisken og hummeren som unner dem livet, noe som viser en dyp økologisk bevissthet lenge
før begrepet ble vanlig.

Beretningen om en Markus og hans enorme respekt for det levende liv, det vi i dag
kaller økologisk ansvar. Han kunne like gjerne bodd på Vesterøya på Hvaler, eller
hvilket sted som helst på kysten.

Livet hans kjennetegnes som en enkel strandsitter, plassert nederst på rangstigen. Bygdefolket ser på ham som enfoldig og naiv, og han blir ofte gjort narr av.

Markus representerer den "kloke enfoldighet"; han har en unik evne til å heve seg
over andres hovmod og ondskap, han søker aldri hevn og dømmer ingen. Hans moralske kompass styres av å glede seg over det lille. Han finner en enorm, nesten religiøs lykke bare i å se på havet, og oppleve skaperverket.

Markus sitt panteistiske livssyn og filosofi går ut på en lære som hevder at Gud er i
alt, og alt er gud. Markus blir gjennom romanen fulgt helt til dødsleiet, der han klarer
å se tilbake på livet og møte døden i total fred uten nag til noen.

Det er lett å bruke Fiskeren Markus som et litterært ideal for å belyse kystens
opprinnelige sjel og tradisjonelle fiskeres moral i møte med moderne, kapitalsterk
industri, hvor alt som teller er kalkulert profitt.

Ragnar S Thorkildsen