Ja, jeg kjenner tallene - men kampen handler om mer enn bare en støtteordning

Øyvind Seilø-Arntzen spør om jeg som ordfører vet hva som er i ferd med å skje med fiskerne på Hvaler.

Svaret er ja.

Jeg kjenner både tallene, vilkårene og alvoret i situasjonen.

Det har kommet 21 søknader til ordningen for reketrålfartøy. Potten er på 25 millioner kroner, og pengene skal fordeles likt mellom dem som kvalifiserer. Tilskuddet er skattepliktig, og den som aksepterer tilbudet, må samtidig gi avkall på videre reketrålfiske etter reke og kreps i Oslofjorden.

Dette handler om mennesker med båter, lån, familier og et helt yrkesliv bundet til fjorden. Det er langt mer enn et regnestykke.

FrP deler 25 millioner på 21 og kommer fram til rundt 1,19 millioner kroner per søker. Utregningen er riktig dersom alle de 21 søkerne kvalifiserer og aksepterer tilbudet. Men vi vet ennå ikke hvor mange som faktisk vil kvalifisere, eller hvor mange som vil akseptere. Da statsråden svarte på spørsmålet 20. august, var søknadene fortsatt under behandling.

Beløpet på 1,19 millioner kroner er derfor et mulig utfall – ikke et fastsatt tilskuddsbeløp.

Det betyr heller ikke at jeg er tilfreds med ordningen. Allerede 6. juli skrev Dagsavisen at både Fiskarlaget og jeg mente at støtteordningen ikke traff alle som var rammet. Det var mer enn fem uker før Erlend Wiborg stilte sitt spørsmål i Stortinget. Påstanden om at jeg ikke har sagt fra, stemmer derfor ikke.

Jeg mener fortsatt at 25 millioner kroner er for lite. Dersom de konkrete tilbudene ikke gir fiskerne en reell mulighet til å håndtere gjeld, fartøy og tapet av framtidige inntekter, må regjeringen være villig til å styrke ordningen. Det vil jeg fortsette å arbeide for.

Fiskerne må også få tydelig og skriftlig informasjon om beløpet, skatten, konsekvensene for fartøyet og hva en aksept innebærer, før de tar en beslutning som kan påvirke resten av yrkeslivet deres.

Denne kampen startet ikke med et stortingsspørsmål i august 2026.

Allerede i Oslofjordrådet i 2022 løftet jeg fram arbeidsplassene i Utgårdskilen, utviklingen av lettere og mer skånsomme redskaper og behovet for å balansere hensynet til miljøet med muligheten til å opprettholde et bærekraftig fiskeri.

 I 2024 gikk jeg offentlig ut mot et dårlig begrunnet totalforbud. Våren 2025 sa Hvaler kommune et klart nei i høringen. Da regjeringen likevel vedtok nullfiskeområdet, utfordret jeg min egen regjering – offentlig, direkte og gjentatte ganger.

Jeg har deltatt i møter både i Fiskeridepartementet og på Statsministerens kontor. Der har vi lagt fram konkrete forslag om å justere grensene, gi dispensasjoner for mindre fartøy og etablere et tettere samarbeid mellom fiskerne, forskningen og forvaltningen.

 Vi fikk gjennomslag i spørsmålet om Hvalerdypet, men mistet Ernjupet og områdene i sørøst. Derfor er ikke kampen over. Jeg vil fortsette arbeidet med løsninger som kan redusere miljøbelastningen, dokumentere effekten av mer skånsomme redskaper og gi et faglig grunnlag for nye vurderinger av de stengte områdene.

Når en statsråd kommer til Utgårdskilen, handler det ikke om bilder eller politisk markedsføring, hvorfor tror Frp det? Det er vel heller ingen god strategi å prøve å sette hverandre i dårlig lys når vi kjemper for den samme saken. Vi står mye sterkere hvis vi samler kreftene og arbeider målrettet i felleskap mot en endring.

Det som er viktig er at de som har myndighet til å fatte beslutningene, møter fiskerne og hører direkte hvordan politikken rammer. Sist en statsråd besøkte Utgårdskilen( juni i år ), brukte han god tid sammen med noen av våre yngste fiskere. De fikk selv fortelle om investeringene de har gjort, usikkerheten de står i og framtiden de ønsker seg. Det beste er når de som selv har "skoene på" kan fortelle og gi utrykk for hva som er utfordringene og mulighetene.

Et bilde fra et statsrådsbesøk er jo ikke selve arbeidet. Arbeidet skjer før og etter besøket – gjennom møter, telefonsamtaler, klager, søknader, forskningsprosjekter og utvikling av konkrete alternativer.

Tre fiskere fra Hvaler har fått medhold i klagene sine og midler til å bygge om fartøyene. Hvaler kommune og fiskerne deltar i et nytt FHF-prosjekt som skal utvikle og dokumentere en mer skånsom reketrål med mindre bunnkontakt. Testarena Skagerrak har fått mer enn 15 millioner kroner til utvikling av blå næringer, forskning og nye arbeidsplasser, med Utgårdskilen som en sentral arena.

 Vi skal jobbe for god oppreising til de fiskerne som velger å legge opp. Men enda viktigere er det  å arbeide for at det også i framtiden skal være mulig å fiske på en kontrollert, kunnskapsbasert og miljømessig forsvarlig måte.

Derfor vil jeg arbeide for at nullfiskeområdene blir evaluert på grunnlag av faktisk kunnskap og målbare resultater. Fiskernes erfaringer må tas på alvor og bli en del av kunnskapsgrunnlaget. Samtidig trenger vi forskning som kan dokumentere hvilken belastning det lokale rekefisket faktisk har, og om nye og mer skånsomme redskaper kan gjøre kontrollert fiske forsvarlig.

Parallelt arbeider vi for forskning og forsøksfiske med redskaper som har svært liten eller ingen bunnkontakt.

Et midlertidig tilskudd kan aldri erstatte kampen for et framtidig fiskeri. Derfor må vi planlegge for en framtid der det vi høster av havet, fortsatt gir arbeidsplasser, matproduksjon og reell lokal verdiskaping.

FrP har stilt et relevant spørsmål om støtteordningen. Det er bra. Alle partier som ønsker å bidra til bedre løsninger for fiskerne, er velkomne i denne kampen.

Men det blir feil å framstille det som om Hvalers ordfører, kommunen og fiskernes egne organisasjoner har vært fraværende fram til nå.

Utgårdskilen skal ikke bli en kulisse rundt en nedlagt næring, det skal fortsatt være båter, arbeidsplasser, kunnskap og ferske Hvaler-reker på brygga.

Dette handler om framtiden på Hvaler, om hva vi skal leve av, og om hvordan vi skal skape ny verdiskaping med utgangspunkt i havet, fiskerimiljøet og den kompetansen som allerede finnes her.

Vi har noen av de dyktigste fagfolkene, en unik beliggenhet og et stadig større nettverk av fiskere, forskere, næringsaktører og offentlige myndigheter som nå arbeider sammen. Det gir meg tro på at vi kan finne gode løsninger.

At en statsråd står på kaia nå og da, er bra. Det gir dem som bestemmer, kunnskap og innsikt.

Men selve arbeidet skjer her ute hver eneste dag – hos fiskerne og hos alle de andre i næringen som evner å omstille seg, utvikle nye løsninger og se mulighetene som ligger foran oss. Det arbeidet har jeg stått i gjennom flere år, og kampen er langt fra over.

Mona Vauger

Ordfører i Hvaler