Bompenger – en politisk het potet

Bompenger seiler opp som en av de største lokalpolitiske sakene på Hvaler. Det er en rekke vinklinger og omskrivninger for det samme innholdet i denne saken. Du og jeg skal få en ny utgift. Til og med en utgift som egentlig ikke er kommunens eller kommunens innbyggeres ansvar.

Å bompengefinansiere fylkets bruer vil innebære nok en utgift for innbyggerne i en tid hvor mange allerede opplever høy prisvekst og presset økonomi. Kostnaden vil ikke nødvendigvis synes direkte i kommunens regnskap, fordi den i praksis skyves over på innbyggerne – særlig de som er avhengig av å pendle inn og ut av Hvaler.

Det er nettopp denne gruppen vi trenger flere av i fremtiden. Hvaler har et demografisk problem, og vi bør gjøre det attraktivt for folk i yrkesaktiv alder ,samt barnefamilier å etablere seg her. Da bør vi være varsomme med å innføre nye kostnader som gjør det dyrere å bo og arbeide på Hvaler.

Vi har bruer på rekke og rad, og alle er kritiske for kommunikasjonen til og fra kommunen. Dersom vi først etablerer en praksis hvor utskifting og større tiltak på eksisterende fylkesbruer skal finansieres gjennom lokale bompenger, er det naturlig å spørre hvor dette ender? Vil dette bli en ny modell som brukes hver gang en bru nærmer seg slutten av sin levetid?

Uavhengig av hvilket standpunkt man har i denne konkrete saken, bør vi kunne være enige om én ting: Bompenger gjør det mindre attraktivt å etablere seg på Hvaler, særlig for personer som er avhengige av arbeid utenfor kommunen.

Bompenger kan kanskje oppleves som en liten kostnad isolert sett, men for den enkelte pendler blir det en gjentakende utgift, penger som forsvinner hver måned uten at man får et tilsvarende gode tilbake. Det er også vanskelig å se for seg at særordninger for pendlere endrer dette. Slike ordninger kan redusere belastningen i starten, men det er ingen garanti for at vilkårene eller satsene forblir de samme over tid.

Hvaler har allerede et demografisk utfordringsbilde. Vi har høye avgifter sammenlignet med mange andre steder, samtidig som vi mangler flere av tilbudene som barnefamilier etterspør. For ungdom er aktivitetstilbudene også begrensede sammenlignet med mange tilsvarende kommuner. I en slik situasjon bør vi være svært bevisste på hvilke signaler vi sender til mennesker som vurderer å flytte hit.

Ved å si ja til bompenger må vi derfor være bevisste på at vi:

1. Innfører enda en kostnad for innbyggerne i en tid hvor mange allerede har presset økonomi.

2. Gir potensielle tilflyttere ytterligere en grunn til å velge Hvaler bort, særlig dersom de skal pendle til arbeid utenfor kommunen.

3. Etablerer en ny praksis hvor utskifting og større tiltak på eksisterende bruer i større grad skal finansieres lokalt gjennom bompenger.

Når det gjelder bruenes sikkerhet, har fylket ansvaret for både sikkerhet og overvåkning, og dette ansvaret blir ivaretatt. Det er derfor ikke nødvendigvis riktig å overprøve fylkets faglige vurdering av at en bru er sikker, utelukkende basert på en teoretisk beregnet levetid.

Det er viktig å ta på alvor at bompenger er et politisk valg med konsekvenser for Hvalers attraktivitet, utvikling og befolkningssammensetning.

Vennlig Hilsen Privatpersonen Halvor Torgersen