Miljøproblemer knyttet til mudring og dumping av forurenset masse i det marine miljø.

Ad. Rapport distribuert av NIVA - Norsk institutt for vannforskning .

Mona Vauger sitt brev til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen , datert 15.nov. 2023, viser med all tydelighet at hun verner om Hvaler-arkipelets fremtid. Hun fremhever nye undersøkelser av sjøbunnen ved Svaleskjær hvor dumpingen skal finne sted, der det viser seg at det er rikt dyreliv , oppvekstområde for torsk og artsmangfold.

Dessverre ser det ut for at hennes nye faktaopplysninger går inn det ene øret og ut det andre på bestemmende myndighet. Det må være fryktelig deprimerende at faktaopplysninger blir neglisjert med øredøvende stillhet.

I NIVA sin rapport fra Frierfjorden i Telemark, sies det at anoksiske , dvs oksygenfattige bassenger, vurderes internasjonalt som best egnet for deponering av miljøgiftig avfall.

Dette under den klare forutsetning at best tilgjengelig teknologi brukes. 

Løftemidler med grabb er i disse dager neppe beste teknologi. Internasjonalt utredes muligheten av å bruke dyphavsbassenger, eller anoksiske bassenger, som dumpested for miljøfarlig avfall. 

Det viser i klartekst at argumentet til Mona Vauger holder vann.  Det BØR ikke dumpes avfall på bunn som har vegetasjon , dyreliv og artsmangfold.

På mudringsstedet vil oppvirvling av masser være det største problemet. Den teknologien som gir minst oppvirvling BØR velges. Hvis bunnfauna er tilstede på dumpstedet vil denne bli fullstendig nedslammet og ØDELAGT. 

Er fjordbassenget dypt og anoksisk, dvs uten oksygen, er problemstillingen irrelevant. De langsiktige virkningene av deponert muddermasse er avhengig av miljøbetingelse. Hvis bassenget også i fremtiden vil forbli oksygenfattig vil langtidsvirkningene bli minimale. Hvis dumpningsplassen fortsatt vil være oksygenrik med artsmangfold innenfor en tidsperiode på 10 år, er Svaleskjær et uegnet deponeringssted for miljøgiftig mudder. 

Før mudring bør oksygenforgoldene sjekkes på dumpstedet. I begynnelsen av 1980-årene valgte man å lage kunstige fordypninger hvor de mest forurensede muddermassene ble deponert. I Frierfjorden ble muddermassene deponert på 90 meters dyp, der er det minimalt med oksygen og naturlig fotosyntese.

Eksperimenter har vist at oppvirvling av forurensede sedimenter fører til frigivelse av porevann. Ved deponering av forurensede masser, velger man et sted hvor akkumulasjon dominerer, dvs et sted hvor sjansen for oppvirvling og transport er liten, dvs et sted hvor hav/elvestrøm er svak. 

Dypbasseng har typisk akkumulasjonsbunn. Som NIVA fremholder er alternativet ved sjødeponering dypbassenger. 

Dumping ved Svaleskjær på den angjeldende dybde og med påvist dyreliv og artsmangfold må være en hodeløs beslutning.

Til Mona Vauger : 

Stå på med din kamp mot det hodeløse trollet. Forlang mudderet på land. Jeg synes det er mer enn betimelig at du ikke får den støtten du så sårt trenger fra Fredrikstad kommune. 

Jeg tror du har veldig mange med deg i din kamp for Hvaler. Hvalers ordfører har relativt alene, men åpenbart frivillig , gått i ringen med en kommersiell og mektig motstander som er vant med å vinne sine slag.

For at aktørene skal være tilnærmet likeverdige , undres jeg over noen ting; hvor er alle de som har sin næring knyttet til det som sjøen kan gi ? Jo, dere sitter åpenbart musestille i båten. REIS DERE OPP ! Gi deres egen ordfører den ryggdekning hun så sårt trenger.

Mvh 

Ragnar S Thorkildsen , 82 år.