– Jeg er veldig glad for at vannkraftprodusentene nå holder tilbake vann nettopp for å sikre oss til vinteren, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Kraftprodusentene har spart vann i sommer – forsyningen til vinteren er forbedret

Kraftprodusentene har fulgt oppfordringen fra regjeringen og holdt igjen vann i magasinene som kan lagres til vinteren. Fyllingsgraden er på vei opp, sier NVE.

Publisert

En rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser at forsyningssikkerheten er bedre i dag enn den var ved inngangen til sommeren.

– Tallene viser at nesten all vannkraft som er produsert i Sør-Norge de siste ukene, er vann det ikke er mulig å lagre. Det betyr at produsentene i sommer har fulgt oppfordringene fra myndighetene og spart på vannet der de kan, sier direktør Inga Nordberg i NVE.

Bare 3 prosent av kraftproduksjonen i det sørlige Norge kom fra vannmagasin som vi trenger til vinteren. Nesten all kraftproduksjon – 97 prosent – kommer fra annen type kraft, som elvekraft, vindkraft og små magasiner, ifølge NVE.

– Dette er historisk lavt, sier olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap), som er glad for at kraftprodusentene har lyttet og fulgt oppfordringen fra regjeringen og energimyndighetene.

– Jeg er veldig glad for at vannkraftprodusentene nå holder tilbake vann nettopp for å sikre oss til vinteren, sier Aasland.

Vil variere mer framover

Rapporten viser at det i uke 33 har vært en liten økning i kraftproduksjonen. Årsaken er trolig høyere priser i Europa. I tillegg er det produksjon som er nødvendig for å oppfylle konsesjonskrav, samt krav som er satt av hensyn til miljøet, som minstevannføring.

– I tiden framover vil vi se at tallene fra kraftprodusentene varierer fra uke til uke. Det samme gjelder variasjon i magasinfylling, sier Nordberg.

Hun påpeker at det vil være naturlig i det norske kraftsystemet, som er avhengig av været. Men det er fortsatt svært viktig at kraftprodusentene holder igjen vann som kan brukes til å produsere strøm til våren, understreker hun.

– Kraftproduksjonen økte i de tre sørlige prisområdene i forrige uke, men var fremdeles lavere enn tilsvarende uke de siste ti årene, sier Nordberg.

Fyllingsgrad fortsatt lav, men stigende

Den langsiktige utviklingen nå er at fyllingsgraden øker. I prisområdet for Vest-Norge er fyllingsgraden nå nesten som i et normalår. Men i områdene på Østlandet og Sørvestlandet er nivået fortsatt det laveste på 20 år.

– Jeg skulle ønske at fyllingsgraden var bedre, men den lange trenden er at nå fylles magasinene. Mye av usikkerheten henger på hva slags vær vi får framover, sier Aasland.

NVE-sjef Kjetil Lund bekrefter at den langsiktige utviklingen er at fyllingsgraden går opp. Det vil kunne gå litt opp og ned fra uke til uke. Han mener man ikke må henge seg for mye opp i det.

– Det sank litt i forrige uke i prisområdet NO1 og NO2, men det var en veldig spesiell uke. Det var nesten ikke nedbør og veldig lite vindkraft i andre nærliggende land, særlig Danmark. Det vil gå litt opp og ned fra uke til uke, sier han.

Prisene sank i nord

Prisene steg i forrige uke, både i Europa og i Norge. Nord-Norge var det eneste området i landet hvor strømprisen sank.

– Økte brensels- og CO2-priser, og lavere vindkraftproduksjon i Europa er viktige årsaker til prisøkningen også her til lands. I nord har derimot økt vindkraftproduksjon og begrenset nettkapasitet ut av landsdelen bidratt til en prisnedgang, sier Nordberg.

Magasinene er i ferd med å fylles opp. Det blir viktig med nedbør utover høsten.

Mye kan endre seg de neste månedene, oppsummerer direktoratet. Det avhenger av nedbør, men også forhold som kan endres internasjonalt. Får vi mindre nedbør enn normalt, en kald vinter og fortsatt urolig situasjon i Europa, kan det bli krevende forhold sør i Norge.

– Så lenge prisene på gass og andre brensler forblir høye, kan vi forvente at de norske strømprisene vil ligge på et høyt nivå også framover i tid. Hvis vannkraftprodusentene holder tilbake på vannet, vil det styrke ressurssituasjonen, men det vil også bidra til økte priser, skriver NVE i rapporten.

Powered by Labrador CMS