- Riktig rekkefølge – eller feil signal til unge på Hvaler?

Rolf Strand skriver i Hvaler Budstikke at utsettelsen av B2 på Rød ikke handler om å stoppe utvikling, men om å gjøre ting i riktig rekkefølge.

Det er et argument som ved første øyekast kan virke fornuftig. Problemet er at kommunen allerede har brukt mange år på nettopp denne rekkefølgen.

Planarbeidet for B2 startet i 2020. Siden den gang har grunneier og utbygger fulgt kommunens krav, gjennomført nødvendige utredninger og tilpasset prosjektet etter innspill fra kommunen.

Dette er ikke et prosjekt som plutselig har dukket opp på politikernes bord. Det er et prosjekt som har vært en del av kommunens planlegging gjennom flere år.

Derfor reagerer mange når saken nå blir satt på pause akkurat idet den skulle videre til høring.

Strand skriver at B2 ikke er et godkjent boligområde. Det er riktig at detaljreguleringen ikke er endelig vedtatt. Men det er samtidig et område som gjennom kommuneplanarbeidet har vært vurdert og behandlet som aktuelt for boligutvikling.

Kommunen har selv brukt tid og ressurser på å føre prosjektet frem til dette punktet. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor spørsmålet om området egner seg til boliger først skal stilles nå. Like vanskelig er det å forstå signalene kommunen sender til unge mennesker som ønsker å etablere seg på Hvaler.

Prosjektet på B2 har vært omtalt som 30–40 mindre og rimeligere boliger rettet mot unge familier og mennesker i etableringsfasen. Samtidig har Hvaler kommune selv søkt om og fått innvilget statlige midler gjennom Husbankens ordning for førstegangsetablerere.

Formålet med disse midlene er å gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn på boligmarkedet.

Dette er i seg selv positivt.

Men det reiser også et naturlig spørsmål; hvordan skal kommunen hjelpe flere unge inn på boligmarkedet dersom boligprosjekter rettet mot den samme målgruppen blir satt på vent?

Lån kan hjelpe mennesker med å finansiere en bolig. Men lån bygger ikke boliger.

For at unge familier skal kunne etablere seg på Hvaler, må det også finnes boliger å kjøpe.

Derfor oppstår et paradoks når kommunen på den ene siden mottar statlige midler for å hjelpe førstegangsetablerere, samtidig som et boligprosjekt rettet mot nettopp førstegangsetablerere og unge familier blir utsatt på ubestemt tid.

Strand viser til at skogen på Rød brukes til lek, turer og som snarvei mellom skole, butikk og badeplass. Det er hensyn som naturligvis må tas på alvor.

Men det er nettopp derfor vi har reguleringsprosesser.

Spørsmål om natur, grøntområder, barns interesser, trafikk og nærmiljø skal vurderes og veies opp mot behovet for boliger gjennom den ordinære planbehandlingen. Når administrasjonen anbefaler at en plan sendes på høring, er det nettopp fordi disse spørsmålene skal belyses og diskuteres før en endelig avgjørelse tas. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor saken stoppes før denne prosessen får gå sin gang.

Ingen ber om at naturhensyn skal settes til side. Ingen ber om at politikerne skal slutte å tenke langsiktig.

Men det må være lov å stille spørsmålet:

Hvis kommunen mente at området kanskje ikke burde bygges ut, hvorfor lot man da planarbeidet fortsette gjennom seks år med utredninger, kostnader og forventninger?

For mange fremstår dette ikke som riktig rekkefølge. Det fremstår som at målstreken flyttes idet løpet nærmer seg slutten.

Debatten om B2 handler derfor om mer enn én skog og én reguleringsplan.

Den handler om tillit til kommunens egne planer.

Den handler om forutsigbarhet for innbyggere og grunneiere.

Og den handler om hvorvidt Hvaler faktisk ønsker flere unge mennesker og barnefamilier bosatt i kommunen.

Hvis svaret er ja, må kommunen også være villig til å legge til rette for at de har et sted å bo.