- Selv om vi graver Glomma og Borg Havn aldri så dyp, vil skipene fra Amazonas fortsatt ankomme med under 10 meters dypgående

Tørrlasteskipet ASL TRINITY er et bulkskip av typen Handysize , bygget i 2019.
Skipet er 180 meter langt, bredden er 30 meter, og dødvekt ( DWT ) er 38 607 tonn.
Max dypgående sommer er 10,479 meter. Skipets sanntidssporing og kartposisjon
kan finnes gjennom Marine Traffic eller Vessel Finder.

ASL TRINITY lastet soyabønner i elvehavnen i Santare’m nord i Brasil. Dypvannshavnen
er langt inne i landet, plassert der elvene Tapajo’s og Amazonas møtes.
Distansen til åpent hav, dvs. Atlanteren, er 500 nautiske mil eller 926 km.

Losbytte foregår ved Macapa’/Fazendinha. Herfra og ut kreves det spesiell ekspertise
på grunn av sandbanker som flytter på seg.(Noe av det samme som i Tyborøn i Danmark). Skipet benytter nå Nord - kanalen ( Barra Norte ) ut mot havet. Dette område
er beryktet for sine store bunnavleiringer og store tidevannsutfordringer.

Under springflo og ny-og fullmåne kan tidevannet i elvemunningen gå opp mot 4 til 5 m.
Dette er ekstremt stort til elvemunning å være. Tidevannsstrømmer kan komme opp
i over 5,5 knop.

Siden ASL TRINITY stakk 9,9 meter dypt, og de grunneste sandbankene på Barren har
en dybde på ca. 9 meter ved lavvann, var skipet helt avhengig av de ekstra meterne
som flo sjø gir for å komme seg over. Med andre ord, det må times nøyaktig med
flo sjø.

Nå har jeg gjennom artikkelen vist hvor lang og komplisert ferd skipet må utføre med
særs vanskelig navigering over ekstremt grunne sandbanker, spesielt de grunne
partiene ved Barra Norte, før skipet er i Atlanteren

Mudring i Amazonas-vassdraget, kontra mudring i Glomma/løperen

Mudring i Amazonas-vassdraget er et av de mest betente politiske, økonomiske og
miljømessig stridstemaene i Brasil i dag. Uenigheten splitter landet mellom mektige
landbruksinteresser og miljø-og urfolksorganisasjoner.

Regjering og landbruksnæringen er FOR mudring. Miljøforskere og biologer er sterkt KRITISKE til mudring.

Elvebunnen i Amazonas inneholder store mengder kvikksølv. Urfolk og lokalbefolkningen har senest i 2026 gjennomført massive aksjoner, samt
blokkert store kornterminaler i Santare’m i protest mot mudringsplanene.

Lovbrudd: Føderale påtalemyndigheter har flere ganger grepet inn og stanset mudring
på grunn av manglende varsling til urfolkene. De politiske konfliktene om kornhavnene i Amazonas, og spesielt i Santare’m der ASL TRINITY laster, har eksplodert i løpet av 2026.

Tidlig i 2026 oppsto det en dramatisk politisk krise etter at president Luiz Ina’cio
Lula da Silva signerte et omstridt dekret ( Decree 12.600 ). Dekretet åpnet for å
privatisere mudringen av de store transportelvene, inkludert Tapajo’s elven ved Santare’m .

14 ulike urfolksgrupper gikk sammen i en massiv 33 dager lang blokade
og fysisk okkupasjon av Cargill terminalen i Santare’m  i januar og februar 2026.
De blokkerte lastebiler, stanset kornlektere og tvang terminalen til å stanse driften
helt.

Resultatet av det politiske presset ble så enormt at den brasilianske regjeringen måtte
gi etter. Sist i februar 2026 trakk president Lula dekretet tilbake.
Dette ble sett på som en historisk seier for urfolksbevegelsen som krevde å bli hørt
før elvene gjøres om til industrielle eksportkorridorer.

Nå er vi ved kjernen i det transatlantiske paradokset, dypgangen. Skipet ASL
TRINITY kan nevnes som et konkret eksempel.

Skipet ankom Denofa AS på Øra fullastet med soyabønner fra Santare’m i Brasil. Skipets
offisielle og reelle dypgående var 9,9 meter under reisen. Så kan man saktens spørre hvorfor? Fordi skipet overhodet ikke KAN laste dypere for å komme trygt ut Amazonas-elven og over de grunne sandbankene i Barra Norte.

Det kan dermed konkluderes med at flaskehalsen for soyatransporten  ligger i  Brasil, ikke i Fredrikstad.

Selv om vi graver Glomma og Borg Havn aldri så dyp, vil skipene fra Amazonas fortsatt ankomme med under 10 meters dypgående. Kravet om mudring i Glomma for billigere logistikk er derfor urettmessig og logisk bristende.

For å illustrere poenget kan det vises til de voldsomme politiske konfliktene i Brasil
som utspiller seg akkurat nå i 2026. Urfolk og miljøvernere i Santare’m kjemper mot
privatisering og mudring av elvene fordi det virvler opp giftstoffer (kvikksølv) og
raserer naturen for alle de tusener som har fisket som levebrød.

Denofa AS krever i praksis at vi skal gjøre nøyaktig det samme i Glomma. Mudring i
Glomma vil også virvle opp historiske miljøgifter fra industrien,  spre giften i det sårbare
Hvaler-arkipelet og true Oslofjorden og Kosterhavet i Sverige.

Når Oslofjorden alt er i en økologisk krise, er det en uakseptabel miljøpris å betale for et logistikkbehov som ikke eksisterer i praksis.

Jeg vil konkludere med å si at bystyret i Fredrikstad, og politikere generelt, ikke må la
seg skremme av avisenes oppslag om nedleggelse, oppsigelse eller flytting på grunn
av små marginer.

Det hadde vært i lesernes interesse om bedriftens økonomiske status hadde vært gransket etter slike trusler i avisoppslag.

Industriell grådighet må ikke få trumfe naturvitenskap og sunn fornuft. Hvis dagens bulkskip fint kan seile inn med 9,9 m dypgående og levere over 30 000 tonn soya av gangen, er dagens elveløp godt nok. Det er på tide å avvise ultimatumet og beskytte Glomma og alle som bor medstrøms.

Det funker ikke lengre å tro at vi er best på alt, for praksisen til en rekke land i Europa  og
Brasil for den saks skyld, viser at vi halter motstridende etter på krykker.

Det transatlantiske paradoks taler for seg.

Det er kanskje på sin plass å nevne at i ferskvann flyter skipet dypere enn i saltvann.
Dette henger sammen med at ferskvann har mindre tetthet enn sjøvann. Ferskvann
har en tetthet på  ca. 1.000 g/cm3, mens sjøvann ligger på ca. 1,025 g/cm3.
For nevnte Handysize bulkskip vil det si at når skipet kommer ut i Atlanteren vil det
det heve seg ca. 25 cm i vannet.

Jeg vil håpe og tro at skattepenger kan brukes på nyttig infrastruktur , som bruer og
veier, fremfor å bruke milliarder på mudring som vi i lang tid klarer oss uten.

Ragnar S Thorkildsen