-  Hvalers natur og egenart må ligge til grunn for næringsetablering

Forsterket av Hvaler kommunes utfordrende økonomiske situasjon, har det vokst fram en ikke uventet jakt på løsninger. I denne jakten er spørsmålet om etablering av næring, et forhold som spilles ut av samtlige partier.

Dette er verken overraskende eller negativt, men til tider fremstår denne debatten noe hesblesende og med manglende perspektiver på hva slags næring, og til hvilken pris, ny næring skal etableres.

Det jeg savner er en debatt om næringsutvikling som tar opp i seg, og speiler, hva som er Hvalers egenart, det som gjør kystkommunen til noe unikt og som med det er vårt komparative fortrinn i forhold til nærliggende kommuner.

Hva er så Hvalers egenart? 

Det kan kort kokes ned til vår lavmælte natur, våre kulturminner, næringsstrukturen som tradisjonelt i stor grad har vært knyttet til havet kombinert med landbruk, lokal arkitektur, nærheten til Sverige, våre vernede områder spesielt i de ytre delene av kommunen.

Videre er tradisjonen som hytte og fritidskommune, nærheten vi alle har til friluftsområder samt vårt kultur- og samfunnsliv, med et stort innslag av frivillighet, med og definerer kommunens egenart. Dette ikke som en utfyllende liste, men forhold som bør inn en vurdering når ny næring og nye arealer skal utnyttes.

 Da kan det hende at blikkbokslignede lagerbygg eller et hotell på toppen av et høydedrag, ikke består testen verken arkitektonisk, miljømessig eller i form av plassering. Ja rett ut sagt i strid med den natur- og kulturforvaltning vi MÅ ha i bunnen for arealforvaltning og saksbehandlingen på enkeltnivå.

Skal et lagerbygg, eller for den del et verksted, innplasseres i et område, sjønært eller i skogsterreng bør det f.eks. være strenge krav bl.a. til å kle bygget med treverk. Det er godt mulig at dette bli fordyrende, men samtidig noe av prisen for å etablere seg i et naturområde på Hvaler.

Med et slikt utgangspunkt våkner de til live de som vil gjenta sitt rop; "vi kan ikke leve av natur og kultur". Mitt svar er da; nei, det kan vi ikke, vi må fortsatt tenke næringsutvikling, men bygge på det vi har av erfaringsgrunnlag gjennom å høste av havet (blå næringer), som landbrukskommune – jfr. nyetablerte Eplehagen Havna på Spjærøy, og gjennom å tiltrekke oss småskalabedrifter innenfor reiseliv og overnatting med opplevelser som driftsgrunnlag.

Sannsynligvis vil heller ikke dette være nok som bidrag til å snu en negativ kommunal økonomi. Svaret er at vi i tillegg til et fokus på næringsutvikling, må vektlegge de mange kvalitetene vi har ved å bo og leve her ute, blant annet med ny skole og fire barnehager med kvalifisert personale og løpende opptakt i barnehagene og unike friarealer.

Langt over 90 prosent svarer i SSBs nærmiljøundersøkelse at de har mindre enn 200 meter til slike områder.

Ikke minst har Hvaler nærhet til et stort arbeids- og handelsområde i Nedre Glomma-regionen. Selvsagt avhengig av hvor vi bor på Hvaler, de fleste av oss kommer seg til Fredrikstad-området på 20 – 30 minutter. Det er ikke den store utfordringen for noen å ha en slik avstand mellom bosted og jobb.

Her hører selvsagt også med i arealforvaltningen å legge til rette for en boligstruktur som appellerer til unge og nyetablerte.

Konklusjonen er at vi må gjerne tenke etablering av ny næringsvirksomhet, men ikke for enhver pris, og med det ikke næringsetableringer som står i motsetning til Hvalers unike egenart. Setter vi vår natur og kultur i spill, ødelegger vi det produktet Hvaler er som reiselivskommune, og en kommune som bør være stolt av de kvaliteter som kystkommunen Hvaler har med store og mangesidige kvaliteter knyttet til natur, miljø og kulturarv.   

Paul Henriksen, kommunestyremedlem for Hvaler Arbeiderparti