- Bare tre land i verden sier ja til gruvedumping i sjøen. Norge er i selskap med Papua-Ny-Guinea og Tyrkia om kontroversiell dumping

Hvor plasserer Norge seg i global sammenheng når det gjelder å dumpe forurensede
masser i sjødeponi ?

Bare tre land i verden sier ja til gruvedumping i sjøen. Norge er i selskap med Papua-
Ny-Guinea og Tyrkia om kontroversiell dumping. Indonesia og Chile sier nei til ny
gruvedrift med sjødeponier.

Hvilke fjorder i Norge blir brukt som dumpeplasser for gruveavfall ?

I historisk sammenheng er det dumpet gruveavfall i 23 norske fjorder, mens det i dag
er fem aktive sjødeponier i drift. To av disse er svært omstridte nye prosjekter.

Havforskningsinstituttet og bransjedata fremhever at det er aktiv deponering i
Frænfjorden i Møre og Romsdal av kalkmasser fra Hustadmarmor, Ranfjorden i Nordland fra jernmalm i Rana Gruver, Stjernsundet i Finnmark mottar masser fra Sibelco Nordics og Tysfjorden i Nordland med restmasser fra Norcem Kjøpsvik og Quarz Corp..

I tillegg er det to nye fjorder og omstridte prosjekter.
Disse to fjordene har vært sentrum for store miljøaksjoner og rettslige runder under
de siste årene på grunn av nye utslippstillatelser.

Førdefjorden i Vestland er gitt tillatelse til selskapet Nordic Mining for deponering av
opptil 170 millioner tonn masser fra rutil-og granatutvinning ( bergarter ) i Engebø
fjellet. Repparfjorden i Finnmark får tillatelse til gruveselskapet Nussir ASA for kobberutvinning, til tross for statusen som nasjonal lakseelv.

I over 18 andre fjorder har det tidligere vært aktiv dumping der sjøbunnen fortsatt
er preget. For eksempel Jøssingfjorden i Rogaland ( fra Titania AS ) og Bøkfjorden
i Finnmark ( fra Sydvaranger ).

Den 17. juni 2026 avsa Høyesterett en historisk dom som konkluderte med at statens
tillatelser til gruvedrift og sjødeponering i Førdefjorden er ugyldig.
Det var gitt tillatelse til å deponere 250 millioner tonn gruveavfall i fjorden.

Kort tid etter Høyesterettsdommen , i slutten av juni 2026, anmeldte miljøorganisasjonene gruveselskapet Nordic Mining til Økokrim for ulovlig dumping
fordi selskapet ikke stanset aktiviteten umiddelbart etter domsavsigelsen.

Den ferske Høyesterettsdommen for Førdefjorden gjør at saken om Nussir-gruven
i Repparfjorden står midt i en høyspent juridisk og politisk strid.
I følge NRK, publisert 29. juni 2026, mener mange at Førdefjorden-dommen endrer
spillereglene. Det pekes på at Nussirs utslippstillatelse i stor grad bygger på de samme
premissene som tillatelsen i Førdefjorden.

Hvordan er sammenhengen mellom liv og lære, når staten på kynisk og brutal måte
kun opphøyer økonomisk gevinst, men lukker øynene for at fjord og havsmiljø
blir ofret ?

Innbyggerne i alle landets kommuner blir oppfordret til strengere sortering av avfall,
mens staten selv kan dumpe industriavfall i størrelse millioner av tonn i friske fjorder.

I min hjemby Fredrikstad har staten, ved Kystverket, tatt selvråderetten til nye høyder.
I perioden 7. til 23. november 2022 ble det mudret 3000 kubikkmeter sjøbunn fra
tre ulike felt i Glomma ved Borg Havn i Glommas utløp.

Historisk har kvikksølv utslippet til Glomma gjennom mange år vært meget store.
Bare Borregaard Industrier har etter eget utsagn sluppet ut mellom 70 til 130 tonn
av det giftigste stoffet vi har, nemlig kvikksølv, som ligger i ro i sedimentene.

Universitetet i Gøteborg har en marin forskningsbase litt syd for Strømstad by, i
nær tilknytning til Kosterhavet, som svenskene kaller det. Forskningsbasen for marint
liv heter Tjärnø Marina Laboratory. Under den norske prøvemudringen i Glomma
målte forskerne gjennom sine utplasserte sedimentfeller verdier av kvikksølvgehalt
som var opp til 1210 ganger høyere enn normalverdien i området som er 0,1 og 1 mg
kvikksølv pr. kilo.

Målingene sammenfalt i tid nøyaktig med prøvemudringen i regi av Borg Havn/kystverket.

Både før og etter mudringen registrerte de svenske forskerne kun normale 
bakgrunnsverdier. Saken er også politianmeldt.

Det norske Miljødirektoratet har fått analysere kvikksølvet i sedimentfellene, og
bekrefter de vanvittige høye verdiene, men tror åpenbart at kvikksølvet ikke nødvendigvis stammer fra Glomma. De har derfor satt av 1,3 millioner kroner for å
undersøke nettopp kilden. Staten frykter åpenbart at svenske myndigheter, som er
meget redd for det marine livet i Kosterfjorden, skal utløse erstatningsansvar gjennom
Espoo-konvensjonen.

Hvor langt i anstendighetens navn er den norske stat villig til å gå for å få det som
den vil ?

Ragnar S Thorkildsen