Hvorfor blir Hvaler kommune omtalt på Østlandet som en NEI-kommune?

Formannskapets avslag på konsesjonssøknaden for eiendommen «Koven» på Skjelsbu reiser et helt grunnleggende spørsmål: Skal lokalpolitikken styres av virkeligheten – eller av prinsipper som ikke tåler møtet med fakta?

Saken gjelder en liten eiendom på 67 kvadratmeter, uten kjørbar vei frem til huset. Adkomsten er en rundt 60 meter lang tursti i kupert terreng. Parkeringsrettighetene som finnes er dessuten knyttet til at eiendommen brukes som fritidsbolig. Med andre ord: Dersom huset skal brukes som helårsbolig, må helt nye avtaler på plass for å sikre parkering og adkomst. Alternativet blir å sprenge og anlegge ny vei – i 100-metersbeltet.

Likevel konkluderer kommunen med at eiendommen bør beholdes som helårsbolig – av hensyn til bosettingen.

Eiendommen har i praksis vært brukt som fritidsbolig i over 50 år. Den siste kjente helårsbruken opphørte rundt 1973. Siden den gang har eiendommen utviklet seg til nettopp det den i realiteten er i dag: en fritidseiendom.

Det som gjør saken enda mer oppsiktsvekkende, er at kommunen selv innvilget konsesjon til fritidsformål så sent som i 2011. Den gang ble det nettopp lagt vekt på at eiendommen ikke hadde vært brukt som helårsbolig på flere tiår. Hva er det egentlig som har endret seg siden den gang?

Kommunedirektøren viser til ønsket om økt bosetting i Skjelsbu. Det er et legitimt mål. Men spørsmålet er om man virkelig styrker bosettingen ved å insistere på at en eiendom uten vei, med krevende adkomst og liten bygningsmasse, skal fungere som helårsbolig.

Realiteten kan fort bli det motsatte: at eiendommen blir stående tom eller låst i en situasjon der den i praksis ikke kan brukes slik kommunen ønsker.

Det er også vanskelig å se hvordan et avslag i denne saken faktisk bidrar til økt bosetting. Ingen står klare til å flytte inn. Ingen konkrete planer om helårsbruk finnes. Likevel velger kommunen å stoppe en bruk som er både realistisk og i tråd med hvordan eiendommen faktisk har vært brukt i flere tiår.

Dette gir et sterkt inntrykk av symbolpolitikk. Hvaler trenger en boligpolitikk som er realistisk, fleksibel og basert på faktiske forhold – ikke en rigid praksis der prinsipper håndheves uten hensyn til virkeligheten.

Når en liten eiendom uten kjørevei – som i over et halvt århundre har fungert som fritidssted – plutselig skal gjøres til et symbol på bosettingspolitikken, er det grunn til å spørre om kommunen er mer opptatt av å si nei enn av å finne gode løsninger.

Kanskje er det nettopp derfor stadig flere omtaler Hvaler som en NEI-kommune.

Lars E. Lande ogAnne May Sandvik Olsen, Hvaler Høyre