- Antagelsen om at kvikksølv ligger i ro og er sementert i kronologisk rekkefølge i dypet, har ingen troverdighet

Glomma fra Alvim i Sarpsborg - til Isegran i Fredrikstad.

Distansen fra Alvim til Isegran er 6,6 nautiske mil, eller 12,3 km målt etter Glommas buktninger. Middels vannføring er ca 577 kubikkmeter pr sekund. Max vannføring ved flom er ca 3600 kubikkmeter pr sekund.Én kubikkmeter er som kjent 1000 liter.

Som man ser er det enorme vannmasser ferskvann som renner ut i elvedeltaet, og blander seg etterhvert med sjøvann i havet. Nå er det slik at sjøvann har en spesifikk vekt (densitet ) på 1025 kg pr kubikkmeter ved en gitt temperatur, mens ferskvann er lettere, med 1000 kg pr kubikkmeter, også ved gitt temperatur. 

Et legemes vekt, benevnt med Q er : Q = Spesifikk vekt x Volum.

Som man forstår, så vil tidevannet ved flo sjø stige helt opp til Alvim, idet det naturlige fallet i elvens grunn er relativt lite. Dvs vi får ingen stor høydeforskjell.

Med det tyngre sjøvannet nede mot bunnen, og det lettere ferskvannet øverst, er det greit å forstå hvordan man kunne fiske hvitting ved tidligere Torp Bruk AS.

At det er flo og fjære som påvirker elven, viser til fulle at det er en dynamisk variasjon i elven, som påvirker sedimenteringen. Variasjonen dynamisk vil ved flomtopper som ikke opptrer regelmessig, ytterligere forsterke denne dynamikken.

Så antagelsen om at kvikksølv ligger i ro og er sementert i kronologisk rekkefølge i dypet har ingen troverdighet.

I Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for mudring heter det i avsnitt 3.1: Tillatelsen som ble gitt i 2019 gir en ramme på mudring av inntil 3,3 millioner kubikkmasse. Kystverket har opplyst at det etter dagens plan ikke er planlagt sprengning, og at prosjektet er nedskalert til å omfatte mudring innerst i Røsvikrenna. 

Så kan man med rette spørre seg, hvor presise og nødvendige var første søknad som Kystverket først kom med? Det er en vesentlig forskjell på 3,3 millioner kubikk, og til dagens 700.000 kubikk. Og ikke minst, nå er det plutselig ikke nødvendig å sprenge bort fjellgrunner lengre?

I dag skal det mudres 700.000 kubikk masse, hvorav 225.000 kubikk skal deponeres på land, og resterende 475.000 kubikk skal deponeres i sjø. Kystverket har alt søkt og fått godkjenning om å slippe å bruke en såkalt diffusor i enden på nedstigningsrøret, som ville hindret oppvirvling av sedimenter.

Dagbladet skriver 15.oktober 2022, at Oslofjorden er Skandinavias mest forurensede fjord. Det sies også at vannet som går ut av Oslofjorden og mot Sverige og Danmark, er mer forurenset enn det som kommer motsatt vei. 

Det virker som at Norge ligger 30 år tilbake i tid, sier sjefsforsker Jesper Harbo Andersen ved NIVAs kontor i Danmark.

Statsforvalteren , rapport nr. 10/85 om kystvannet fra Strømstad til Fredrikstad:

Ved et fagmøte på Tjärnö marinbiologiske laboratorium 2. okt. 1985 i grensekomiteens regi, ble lederen for miljøavdelingen i Østfold bedt om å lage en sammenstilling/kart-legging omkring kvaliteten på grensevannet fra Strømstad til Fredrikstad. Rent faglig har man brukt NIVA (Norsk institutt for vannforskning) sin rapport for Iddefjorden, Singlefjorden/Hvalerområdet og Glomma, samt Bohuslän-kysten.

Dette kystområdet synes å være spesielt komplisert, med terskelfjorder, arkipel med store øyer, dype og grunne områder, kompliserte strømforhold i vannet, stor og varierende ferskvannstilførsel og betydelige forurensningstilførsel. 

En har valgt å inndele kystsonen fra Fredrikstad til Strømstad på følgende måte:

Nedre Glomma - Løperen, Iddefjorden, Strømstad - Strømseng, Singlefjorden. I Glommas estuarområde blandes ferskvannet med sjøvann, og saltholdigheten øker i det utgående vannet. Under det utgående vannet transporteres sjøvann inn i elve-munningen (reaksjonsstrøm). Denne saltvannskilen kan gå helt opp til Sarpsborg.

Glommas influensområde bestemmes av vannføring og vind, det øker ved høy vannføring og østlig eller nordøstlig vind. Brakkvannet kan da følges langt utenfor Hvaler. 

Tilførsel av partikulært materiale via Glomma fører til nedsatt sikt. De fleste som ferdes fra Hvaler mot Sverige, på Kosterfjorden, har nok bivånet det skarpe fargeskille (grønt i Sverige og brunt i Norge). Dette viser med all tydlighet at Glomma transporterer sedimenter over grensen til Sverige. 

I visse perioder av året har ål dødd i ruser i Glommas munningsområder. 

Ifølge direktøren ved Borg Havn, transporteres ikke sedimenter motstrøms. Er han ikke kjent med understrøm og overflatestrøm?

Langs Bohuslän-kysten dominerer en nordgående strøm, det antydes at denne går ned til ca. 15 m dyp og har en bredde på ca.10-20 km. Strømbildet påvirkes av vinden , tidevann, kystkonturer og bunntopografi etc.

Hoveddelen av Glommavannet sprer seg sør i Løperen. En del går også på nordsiden av Kirkøy og ut i Singlefjorden. 

Ved normale vannføringer i Glomma, gjør ferskvannet herfra seg gjeldende frem til Singeløy og Nordre Sandøy. Økt vannføring i Glomma gir mer ferskvann i Singlefjorden, denne vann/sedimenttransporten kan bli forsterket ved Nordvestlig vind.

Det virker som om høy vannføring ikke tillater særlig økt transport ut Løperen, derimot øker transporten utover til Singlefjorden og videre mot Kosterfjorden. At det i hovedsak er Glomma som gir dårlig sikt i dypet vises av den klare sammenheng mellom turbiditet og saltholdighet. Noen ganger kan "brungrått" vann trenge seg ut i Kosterfjorden, og kan registreres ved Koster og Tjärnö. Dette skjer særlig ved kombinasjon av stor vannføring i Glomma og nordøstlig vind.

Når overvannsstrømmen i Kosterrenna renner sørover, kommer det etter hvert brunfarge på overvannssjiktet. Dette sjiktet er maksimalt 5 meter tykt, og overlagrer det klarere og saltere skageraksvannet i Kosterfjorden.

Tjarnø marinbiologiske laboratorium (TML) har i samband med med undervisning og forskning, siden midten av 1960-tallet gjort studier av bunnorganismer og hydrografi i Kosterskjærgården. Man kan med gode grunner anta at den dårligere situasjonen i vannet er en overgjødningseffekt , som bl.a. kommer av en kraftig tilstrømming av næringssalter fra Glomma, som under de seneste år har har fått en lengre utstrekning.

Belastningen av forurensningstilførsel til dette kystområdet, omfatter organisk stoff,nitrogen,fosfor og andre stoffer. 

I dag også registrering av skyhøye verdier av kvikksølv.

Det synes mest sannsynlig at det er utslippene fra prøvemudringen i Glomma som påvirker de svenske målingene. I samarbeid med svenske myndigheter blir det forhåpentlig en en avklaring på hvem som er synderen. Måleresultatene er så alvorlige at både for det marine livet og for mennesker må det komme en rask avklaring.

Det viktigste er at det er udiskutabelt at ikke sedimenter fra Glomma kan finne veien inn i svenske farvann, det burde også Kystverket vite med sin partikkelspredning fra en gammeldags og håpløs mudringsmetode.

Mvh Ragnar S Thorkildsen