- Et skråblikk på fiskeriforvaltning - og om rekefiskerens skyld eller uskyld 

Aktivt rekefiske har vært bedrevet i over hundre år. Først nå er Glomma, Oslofjorden og Skagerrak nærmest fisketomme, men overrepresentert med nitrogen , kloakk fra mange kilder, kvikksølv og mudring, samt en rekke andre mer eller mindre giftige stoffer.

Jeg har registrert i Hvaler Budstikke den 6. juni i år at at en person ved navn Arnesen påpeker at bedriften Titan AS slipper ut kvikksølv, men nekter å oppgi hvor mye det er snakk om. Jeg formoder at vår ordfører i Fredrikstad ikke på noen måte har tid, eller lyst , til å undersøke om påstanden medfører riktighet. 

Dette er jo sett i lys av den mystiske kvikksølvmålingen som svenskene registrerte, midt i prøvemudringen, og som Norge skulle komme til bunns i, men som sikkert ikke er noe som haster, og som sannsynligvis er vanskelig å ha en plausibel forklaring på - i et hvert fall som folk kan tro på. 

Så lytt til mitt råd, ordfører Sekkelsten. Gjør som vanlig i vanskelige saker, nemlig ingenting.

Dypvannsreken lever i vann med temperatur mellom 0 og 9 grader, på leire eller mudderholdig bunn. Den generelle oppfatning har vært at fotosyntese bare kan foregå så dypt at det minimum må være 1% av fullt dagslys igjen. 

Det betyr at en fullverdig fotosyntese blir minimal i effekt for alger på store dyp. Det er nok på mange vis et ørkenaktige miljø på de dyp hvor tråling foregår.

Forvaltning og kvoter 

Rekene i norske farvann forvaltes som to bestander, en i Skagerrak og Norskerenna, og en nord for 62 grader nord. Det fastsettes en kvote for reken i Norskerenna vest for Lindesnes, og en kvote for reken i Skagerrak. 

Dette skyldes forvaltningsmessige hensyn. Bestanden i området vurderes samlet, og rådet som gis fra ICES, gis for hele bestanden.

Nå var det stopp i fisket frem til 1. juli, da kom nye kvoter. 

Forskningssjefene i Havforskningsinstituttet, Guldborg Søvik og Fabian Zimmermann, har kommentar i Fiskeribladet 04.10.22. Der skriver de at gytebestanden av reke i Skagerrak og Norskerenna er kun en åttedel av hva den var på begynnelsen av 1900 tallet.

Trolig er det flere forklaringer bak den store nedgangen. Svingninger i landingen kan skyldes økonomiske faktorer, men den store nedgangen de siste årene skyldes først og fremst at mengden av reker i havet er redusert.

Bestandsutviklingen i Skagerak er bedre enn i området vest for Lindesnes

Det finnes mange forklaringer, lavere oksygeninnhold i vannet- høyere havtemperatur og så videre. Torsk spiser mye reke. 

I noen havområder ser man at når det blir mindre torsk, så øker rekebestanden. I Skagerrak er det mange andre arter i tillegg til torsk som beiter på reker. 

Det foregår arbeid med å forstå sammenhengen mellom bestandsnivået til reke og de viktigste predatorene. En ting synes imidlertid klart: Den markante nedgangen i rekebestanden skyldes sannsynligvis FØRST OG FREMST at rekrutteringen av rek har minket.

Jo mer stoff man leser og setter seg inn i,  jo bedre forstår man hvor vanskelig materien om samspillet mellom de ulike arter i havet er. At mangelen på torsk, sei og lyr m.fl. i Oslofjorden og Skagerrak gjør at rekebestanden øker i volum er vel åpenbart for de fleste.

Fiskerne på Hvaler og i Vestfold hevder at rekebestanden for tiden er bedre enn på lenge. Så kan man stille seg spørsmålet, vil opphør eller redusert rekefiske bringe tilbake det fiskemangfold vi tidligere var velsignet med, en ødelagt fjord og Glomma som flommer over av giftstoffer med en komplett uforståelig autorisasjon fra likeglade myndigheters side?

Som undertegnede har påpekt til det kjedsommelige i flere artikler , det er helt uten fatteevne at man i det hele tatt tør å tenke på at man vil frata en hel næring levebrødet når begrunnelsen er at man ikke vet nok! 

Havforskningsinstituttet ved toktforskerne Svein Løkkeborg, Kjell Bakkeplass, Marcus Diesing m.fl.... disse forskerne sier med all tydelighet at kunnskapshullene er for store, og at det må gjøres storskala undersøkelser på ulike bunntyper for å kunne si noe sikkert. Stort klarere kan det vel neppe sies fra forskere som må ta mange hensyntagen.

Så får vi bare håpe at det ikke bare er de som roper ulv-ulv som blir hørt.

Mvh Ragnar S Thorkildsen