Når systemet svikter – hvem blir stående igjen på Hvaler?

På Hvaler er det to saker nå som burde fått varsellampene til å blinke. Det er vanskeligere å snakke om hvem som faktisk blir stående igjen når systemene ikke fungerer.

Akkurat nå ser vi to saker på Hvaler som i utgangspunktet virker ulike – men som peker på det samme problemet:

Tilgjengelighet og beredskap for dem som trenger det mest.

Naturen er ikke for alle – i praksis

Saken om motorferdsel på de Østre øyer handler ikke egentlig om motorer. Den handler om tilgang.

I dag er realiteten at mange eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i praksis er utestengt fra deler av naturen. Ikke fordi det er vedtatt slik – men fordi det ikke er lagt til rette for noe annet.

Samtidig er det alvorlig at rådene som representerer disse gruppene ikke har vært involvert i saken.

Det er ikke bare en glipp. Det er et mønster.

Når beslutninger tas uten at konsekvensene for sårbare grupper vurderes, blir resultatet forutsigbart: De faller utenfor.

Men dette er fullt mulig å løse.

En begrenset, behovsstyrt transportordning. Et pilotprosjekt. En frivillig løsning.Dette er ikke radikale forslag – det er ansvarlig politikk.

Hva skjer den dagen brua stenges?

Situasjonen rundt Kjøkøysund bru er langt mer alvorlig enn det virker som om mange vil ta inn over seg.

Vi vet nå at det finnes en reell risiko for at brua kan bli stengt på kort varsel.

Samtidig får vi vite at en ny bru i beste fall kan stå ferdig om syv år.

Syv år.

Spørsmålet er ikke når en ny bru står klar.Spørsmålet er: Hva gjør vi den dagen denne stenges?

Dette er ikke lenger en vanlig samferdselssak.Det er en beredskapssak.

Konsekvensene av en stenging vil ramme hele samfunnet – men først og hardest rammer det:

• Hjemmeboende eldre
• Personer med hjelpebehov
• De som er avhengige av helsetjenester

Hvis ikke dette utløser handling nå, hva gjør det da?

Vi planlegger for feil mennesker

Felles for begge sakene er dette:

Vi planlegger som om alle er friske, mobile og selvhjulpne.

Det er de ikke.

Hvaler har en aldrende befolkning. Behovene er kjent. Risikoen er kjent. Likevel planlegger vi som om dette ikke gjelder oss.

Det er ikke bærekraftig. Det er ikke ansvarlig.

Dette må skje nå

For motorferdsel på de Østre øyer:

• Innfør en begrenset, behovsstyrt transportordning
• Test løsninger gjennom pilotprosjekt
• Involver rådene som faktisk representerer brukerne

For Kjøkøysund:

• Start arbeid med midlertidige løsninger umiddelbart
• Definer brua som kritisk infrastruktur
• Løft saken fra plan til handling

Til slutt

Dette handler ikke om motorferdsel. 

Det handler ikke om en bru.

Det handler om hvem vi faktisk planlegger samfunnet for.

Vi må slutte å planlegge for dem som klarer seg selv – og begynne å planlegge for dem som er avhengige av at systemet faktisk fungerer.

Med vennlig hilsen 

Knut Martinussen, Asmaløy

Nestleder i Eldrerådet og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser