Hvaler driver nøkternt med vann og avløp - et tilsvar til Egil Kyrre Haneng 

Innlegget til Haneng inneholder dessverre en rekke tekniske og faktiske feil. Det høres enkelt ut å skrive at «moderne pumper» løser alt, at vedlikehold nærmest forsvinner, og at kommunen bare kan «droppe pumpehusene». 

Problemet er at dette ikke stemmer medhvordan kritisk vann- og avløpsinfrastruktur faktisk fungerer i praksis – særlig ikke i etkrevende øysamfunn som Hvaler kommune.

Pumpestasjonen i Buvika ble etablert i 2003 og betjener rundt 150 adresser. Dette er ikke et luksusprosjekt, men en kritisk del av samfunnsinfrastrukturen. Dagens løsning er gammel, nedslitt og oppfyller ikke moderne HMS-krav.

I dag må ansatte arbeide nede i selve pumpesumpen – i trange omgivelser med dokumentert utvikling av hydrogensulfidgass (H₂S). Dette er en giftig og korroderende gass som både ødelegger teknisk utstyr og skaper luktproblemer for nærmiljøet. 

Kommunen mottar jevnlig klager på lukt. Det er altså ikke snakk om «komfort». Det handler omarbeidsmiljø, sikkerhet og forsvarlig drift.

Haneng hevder at moderne pumpeløsninger gjør store deler av vedlikeholdet unødvendig.

Det er en kraftig forenkling. Ja – ny teknologi gir bedre driftsovervåkning og mindre manuelt arbeid. Nettopp derfor investerer kommunen i nye løsninger. Men selv moderne pumper må vedlikeholdes, kontrolleres og repareres. Særlig i avløpssystemer med saltpåvirkning, fukt, slam og aggressive gasser.

Rør og teknisk utstyr som står neddykket i avløpsvann får kraftig redusert levetid. Dagens anlegg er allerede reparert flere ganger og er i rask nedbrytning. Estimert levetid på slike pumper er rundt 15 år – dagens løsning har passert dette for lenge siden.

Det er også direkte feil når det antydes at kommunen bygger «unødvendig store» bygg. Høyden på bygget er 3475 mm – ikke «rundt fire meter» slik det hevdes. Det fremgår avtegningene.

Dette overbygget reduserer lukt og miljøproblemer. Det som ikke nevnes i innlegget er at en overbygd stasjon gjør det mulig å installere kullfilter og UV-rensing som i praksis kan eliminere luktproblemene. 

Det gir mindre lukt for naboene, det gir bedre levetid på anleggetbedre kontroll på lekkasjer og kostnadene går ned. Dessuten er det mye bedre miljøsikkerhet og det er vel en fordel for alle de som holder til området?

Det er lett å skrive at kommunen kan spare «2–4 millioner per pumpestasjon». Men billigst i anskaffelse er ikke nødvendigvis billigst over tid. Å la være å gjøre dette riktig vil gi dårligereløsningen og ha kortere levetid, dårligere lekkasjeforhold, større risiko for driftsstans og høyere risiko for lekkasjer. 

Dette vil på sikt gi dyrere løsning for innbyggerne og jeg antar atde som holder til i området foretrekker en sikker løsning uten lukt.

Innlegget forsøker også å fremstille «Smart Vann»-prosjektet som overflødig fordi kommunen har bredbånd enkelte steder. Det viser liten forståelse for hvordan moderne VA- systemer fungerer. Systemet handler om: sanntidsmåling, lekkasjekontroll, overvåkning avsjøledninger, trykkmåling, mengdekontroll, varsling ved feil og bedre ressursbruk. 

Dette er teknologi som på sikt kan redusere vannlekkasjer, energibruk og kostnader. Nettopp slike løsninger forventes det at moderne kommuner tar i bruk.

Leserinnlegget forsøket på å fremstille Hvaler kommune som en kommune som driver uansvarlig eller ekstravagant innen vann og avløp. Virkeligheten er at kommunen i mange år har utsatt vedlikehold og forsøkt å holde kostnadene nede. Men til slutt kommer man til et punkt der kritisk infrastruktur må oppgraderes.

Det er lett å kreve «billigere løsninger» når man selv slipper ansvaret dersom noe svikter.

Det er kommunen som står ansvarlig dersom avløp går i sjøen, ansatte blir syke eller infrastrukturen bryter sammen. Vi har ansvaret for å ta vare på Oslofjorden i fremtiden. Da må beslutninger tas på grunnlag av faglige vurderinger.

For styret i Hvaler Arbeiderparti

Espen E. Linderud.