- Hvaler trenger nøkternhet

Hvaler-debatten handler ikke lenger bare om hvem som har skylden for kommuneøkonomien. Den handler om hvilke valg kommunen gjør nå – og hvilke regninger som sendes videre til innbyggere, næringsliv og hytteeiere i årene fremover.

Frp skriver at Hvaler trenger bedre økonomistyring, tydeligere prioriteringer og mindre belastning på innbyggerne. Arbeiderpartiet svarer at kommunen samtidig må håndtere lovpålagte oppgaver, strengere krav og investeringer som ikke kan unngås.

Sannheten er kanskje at begge har rett – men bare delvis.

Ja, kommunen vil få flere lovpålagte oppgaver fremover. Ny brannstasjon, renovasjon, strengere HMS-krav og andre statlige krav vil koste penger. Nettopp derfor er det enda viktigere at en liten kommune med presset økonomi klarer å tenke nøkternt og kostnadseffektivt – også når løsningene kanskje ikke blir akkurat slik man ideelt kunne ønsket seg.

Det er nettopp her mange innbyggere og hytteeiere reagerer.

For debatten handler ikke bare om at kommunen bruker penger. Den handler om hvorvidt kommunen velger løsninger som fremstår langt dyrere og mer omfattende enn nødvendig.

Innen vann- og avløp ligger det nå planer med investeringer på rundt 100 millioner kroner knyttet til pumpestasjoner og tilhørende anlegg. Samtidig gjennomføres forskuddsbetaling av kommunale avgifter, høyere gebyrer og forslag om å sende regningen for vei og gatelys videre til innbyggerne.

Løsningen kommunen i stor grad har valgt er store pumpehus som skal bygges over kummene med dagens pumpeløsninger – flere av dem i strandsonen og sårbare områder – begrunnet med HMS og muligheten til å arbeide med pumpene innendørs i ståhøyde.

Problemet er at flere av dagens pumper for lengst burde vært byttet ut. Det er nettopp disse gamle pumpene som i dag krever hyppig tilsyn og vedlikehold.

Moderne pumpeløsninger har automatisk overvåkning, automatisk rens og skylling, langt bedre driftssikkerhet og betydelig mindre behov for manuell oppfølging. Med nye pumpeløsninger vil behovet for løft og større vedlikehold trolig være svært begrenset, og i enkelte tilfeller kanskje ikke nødvendig hvert år i det hele tatt.

Da må det være lov å stille spørsmålet: Hvorfor velges de dyreste løsningene når billigere og minst like gode alternativer finnes?

Velger kommunen å droppe de store pumpehusene og heller legge de tekniske installasjonene i kummene, kan kommunen potensielt spare rundt 2–4 millioner kroner per pumpestasjon.

I tillegg vil framtidige kostnader til strøm, drift, vedlikehold, forsikring og bygningsmessige reparasjoner bli betydelig lavere i mange tiår fremover.

Dette er kostnader som havner direkte på vann- og avløpsgebyrene til innbyggere og hytteeiere gjennom selvkostsystemet.

I tillegg kommer "Smart Vann"-prosjektet til 16,5 millioner kroner, med høye antenner og eget kommunikasjonsnett for overvåking av pumpestasjonene – til tross for at Hvaler kommune allerede eier sitt eget fiber- og bredbåndsnett over store deler av kommunen.

Det er vanskelig å forstå hvorfor innbyggere og hytteeiere skal belastes med enda et kostbart nettverk når infrastrukturen i stor grad allerede finnes.

Det virker som om kommunen i for liten grad har tilstrekkelig kostnadskontroll innen selvkostområdene, nettopp fordi disse investeringene ikke belaster det ordinære driftsbudsjettet på samme måte. Regningen sendes i stedet videre til innbyggere, næringsliv og hytteeiere gjennom stadig høyere gebyrer.

Da er det også grunn til å spørre hvor mange andre prosjekter kommunen arbeider med, der løsningene kan være like unødvendig dyre og omfattende som pumpehusene.

Ordfører Mona Vauger beskrev nylig hvor frustrerende det er å møte store aktører og systemer som virker å ha bestemt seg på forhånd, og som i liten grad ønsker å lytte til innspill, bekymringer eller sunn fornuft i saker som påvirker Oslofjorden og naturen vår.

Nettopp derfor må også kommunen selv være villig til å revurdere egne løsninger når innbyggere eller hytteeiere peker på alternativer som fremstår både billigere, mindre inngripende og mer fornuftige.

En god leder er ikke den som aldri snur. En god leder er den som tør å justere kursen når nye argumenter, kostnader eller konsekvenser tilsier at man bør tenke annerledes – selv om det kan være vanskelig, og selv om prestisje allerede er investert i prosjektet.

Til slutt handler dette om mer enn bare tall og budsjetter. Det handler om hva slags Hvaler vi ønsker å utvikle videre.

Hvaler er avhengig av at folk ønsker å bo her, feriere her, bruke butikkene, restaurantene og tilbudene våre – ta båten ut til øyene, kjøpe litt dyrere lokalmat fra gårdene våre og legge igjen penger i lokalsamfunnet.

Da blir det et problem når stadig flere løsninger ender med høyere avgifter, dyrere parkering og nye gebyrer. Til slutt blir summen så stor at folk holder igjen, bruker mindre penger lokalt og besøker Hvaler sjeldnere.

En kommune med presset økonomi må selvfølgelig prioritere og ta vanskelige valg. Men den må også forstå at det finnes en grense for hvor mye kostnader fastboende, næringsliv, hytteeiere og besøkende kan bære før det begynner å ramme hele lokalsamfunnet.

Hvaler trenger politikere som klarer å kombinere økonomisk ansvarlighet med sunn fornuft, nøkternhet og respekt for både naturen og menneskene som faktisk skal leve med regningen – og som tør å stille kritiske spørsmål og kreve nøkternhet også fra egne avdelinger.

Vi kan ikke la prestisje og dyre løsninger stå i veien for at Hvaler fortsatt skal være et sted det er mulig å bo, besøke og trives i – også i fremtiden.

Egil Kyrre Haneng