Norge må ta globalt ansvar for plastkrisen – i solidaritet med dem som rydder

Dersom vi ikke går til roten av problemet, ender vi opp med å rydde plast i evigheter. Norge har siden 2018 vært en sterk pådriver for å redusere plastforsøpling. Nå er regjeringen i ferdmed å tråkke hardt på bremsen. Akkurat når verden trenger mer, ikke mindre, fellesskap oglederskap.

Oslofjorden Friluftsråd har sammen med frivillige ryddet søppel i skjærgården siden sentpå 1960-tallet. Mange har kjent på stolthet og fellesskap gjennom ryddeaksjoner påstrender og langs elver. Kanskje du selv har vært med.

Gjennom TV-aksjonen har WWF, sammen med lokale partnere, bidratt til konkrete tiltaksom reduserer plast i naturen i land som Indonesia og Vietnam. Innsatsen har handlet ombedre avfallssystemer, forebygging ved kilden og støtte til lokalsamfunn.

Men erfaringen er ofte den samme: Når vi kommer tilbake til ulike viker ute på øyene i Oslofjorden kan de være nesten like fulle av søppel igjen. Derfor må vi være ærlige: Uten sterk global handling må vi rydde for alltid. Derfor jobber WWF også for strengere plastpolitikk og en global avtale som stopper plastforurensingen før den når havet.

Pause i bistandsprogrammet rammer mennesker og løsninger

Norge har vært en viktig internasjonal pådriver. For to år siden forpliktet vi oss til 1 milliard kroner over fire år for å stanse plastforurensning. Nå har Regjeringen satt bistandsprogrammet mot plastforurensing og marin forsøpling på pause i påvente av revidert nasjonalbudsjett.

Rydding er også en solidaritetssak

I Norge er rydding i stor grad dugnadsbasert. I mange andre land er situasjonen helt annerledes. Der fører plast i naturen til alvorlige helse- og miljøproblemer, og rydding og avfallshåndtering handler om levebrød og sikkerhet.

Forskning viser at plastforurensning er ti ganger mer kostbart for de fattigste landene. I urbane slumområder er voksende søppelberg, dødelig luftforurensing fra brenning av avfall og forurensing av drikkevann alvorlige hindringer for utvikling. En studie fant at 93 % av dødsfall tilknyttet plastproduksjon og avfallshåndtering skjer i lav- og mellominntektsland.

Plastkrisen forsterker dermed ulikhet og fattigdom. Å sette bistandsprogrammet på pause skaper umiddelbare og alvorlige konsekvenser. Å rydde plast her hjemme, er et bidrag for dem som rydder globalt og ofte har langt færre ressurser.

En global plastavtale angår oss alle

For alle oss rundt Oslofjorden betyr en sterk avtale mindre plast på våre strender.

Derfor har vi to oppfordringer: Fortsett å rydde lokalt. I 2024 ble det ryddet totalt 1164 tonn søppel ifølge Hold Norge Rent sin rydderapport. Forskning viser at dette har effekt og reduserer lokal mikroplastforurensing. Men krev også at Norge holder fast ved sitt globale lederskap. I revidert nasjonalbudsjett må regjeringen sikre midler til bistandsprogrammet mot plastforurensing og marin forsøpling, og opprettholde løftet om 1 milliard over fire år!

Ellers risikerer vi å rydde – i Oslofjorden, i Norge og globalt – i evigheten.

Av: Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond og Liv-Marit HansenToverud, avdelingsleder natur og friluftsliv for Oslofjorden Friluftsråd.