Hvilket bilde tegner seg på Hvaler?

Spørsmålet blir jo så om denne antagelsen står seg, eller om det har skjedd noe i senere tid i internasjonal og nasjonal politikk eller i de politiske partiene lokalt som tegner et annet bilde nå?

Når det gjelder det store bildet, er det mye av det samme per i dag som på sensommeren.

Frontene i krigen er mer eller mindre fastlåst, og Kinas leder Xi Jinping besøker "vennen" Putin.

Prisene på lån, mat, strøm, kommunale avgifter og drivstoff holder seg relativt høye. Ja, mye av den tryggheten og tillit vi har følt på i Norge gjennom flere tiår, oppleves fortsatt å være under press.

Frustrasjonen folk opplever flyttes i stor grad over på sittende regjering, som blør til fordel for Høyre, og som i skrivende stund måles til dobbel tilslutning av det regjeringspartiene SP og AP oppnår.

Det nasjonale bildet, fem måneder før kommunevalget, er med andre ord at det vil kunne skje en radikal utskifting av ordførere landet over, om man legger meningsmålinger for stortingsvalget til grunn.

Det vi imidlertid vet fra tidligere valg, er at lokalvalg kan komme til å gi et ganske annet resultat. Mange ordførere i SP og AP trøster seg nok med denne erfaringen i dag, og vil gjøre det fram til valget 11. september.

Hva så med situasjonen lokalt på Hvaler? Er det saker her som eventuelt kan komme til å skape fronter og endringer i bildet foran valget?

Svaret heller mot et "nei" på dette. Med unntak av spørsmålet om hotell eller alternativ hytteutbygging på Sand, er det få saker som synes å bære i seg større sprengkraft.

Riktignok vil Frp og enkelte i høyrepartiene ha bort eiendomsskatten, men heller ikke dette skaper store bølger. For hva skal i såfall bort av tjenestene dette vil ramme?

Det som imidlertid er nytt siden september i fjor, er at partiene har nominert sine kandidater. Her er det nå klart at Venstre igjen (siste gang i 2011) stiller liste på Hvaler - en liste som muligens kan komme til å bli en joker i kabalen om flertallet.

Spørsmålet blir om Venstre i en vippeposisjon velger rødgrønn eller borgerlig side. Velger partiet det siste, som i Erna Solbergs regjering, kan det komme til å skape en uventet spennende situasjon.

For øvrig har Venstre på Hvaler ikke en historie med stor oppslutning. Én representant har vært "normalen". Selv om det ved dette valget er nye ansikter som møter velgerne, tror jeg neppe at partiet får mer enn ett, toppen to mandater.

Hva så med de andre politiske partiene, slik de fremstår etter nominasjon, og den smule debatt om saker som har vært presentert i mediene. Er det noe i dette bildet som kan øke spenningen?

Skal jeg nevne ett forhold som lenge har forundret meg og flere med, er forholdet mellom Hvaler Styrbord og Hvaler Høyre. Siden Høyre kan vise til en sterk historie på Hvaler, både som posisjonsparti med flere ordførere, og som et aktivt opposisjonsparti, er det underlig at disse to grupperingene ikke igjen har funnet et grunnlag for fellesskap under Høyres fane. Hadde en slik samling kommet i stand foran høstens valg, og fått bør av den vind Erna Solberg seiler i, kunne dette godt mulig endt i et politisk skifte på Hvaler.

Med den situasjonen av splittelse "høyrepartiene" har valgt å forbli i, er denne muligheten betydelig redusert.

Hva så med forholdet mellom det jeg velger å kalle "høyrepartiene" - vil vi få det samme resultatet som ved valget i 2019, der begge grupperingene fikk to mandater, men med Styrbord som den største stemmesankeren?

Jeg tror det, dette med begrunnelse både i personvalg på toppen, og det som Styrbord har valgt å fokusere på av saker blant annet knyttet til kommunikasjon og trafikksikkerhet.

Listetoppen Kaja Høvik Stiksrud har som småbarnsmor vist seg som en stayer i forhold til dette saksområdet, og det kan vise seg å være et taktisk riktig valg som godt kan gi denne "bygdelista" flere mandater enn ved forrige valg.

Eller hva om det åpnes for et utradisjonelt samarbeid mellom bygdelista Styrbord og Arbeiderpartiet/SV?

Politikk er som kjent det muliges kunst, og det bør nødvendigvis ikke være vanskeligere for Arbeiderpartiet med et samarbeid med Styrbord, enn med Senterpartiet, som i mange henseende fremstår som langt mer konservativt enn det jeg opplever at Styrbord representerer.

For øvrig kan Høyres forsøk på å så tvil om posisjonens økonomiske politikk, og innlegg i lokalavisene om skoleelevenes faglige nivå og livsvilkår, neppe sies å ha skapt større engasjement hos dem som skal stemme ved høstens valg.

Selv med Erna Solbergs formidable fremgang på nasjonale målinger, har jeg ikke tro på tilsvarende suksess for lokalpartiet på Hvaler.

Hva så med Fremskrittspartiets posisjon i kjølvannet av tre perioder med Eivind Borge som ordfører?

Her må konklusjonen bli temmelig lik den jeg tillot meg i september. Partiet med Cathrine Linnes som førstekandidat strever, i likhet med Hvaler Høyre, med å så tvil om posisjonspartienes politikk, men lykkes så langt dårlig i dette.

Partiet synes rett og slett ikke ut til å finne seg selv, og fremstår "masete" og uten appell.

Frp kan godt komme til å tape to av plassene ved kommende valg, for eksempel til Venstre eller ett av de andre borgerlige partiene.

Hva er så situasjonen på den såkalte rødgrønne siden, der SV i dag har to plasser i kommunestyret, SP tre og AP sju. Med andre ord et solid flertall?

SV nasjonalt med Audun Lysbakken har bragt SV til de store høyder, ja, i enkelte kommuner opp på høyde med Arbeiderpartiet. Om den nyvalgte lederen Kirsti Bergstø vil kunne videreføre dette nivået har jeg imidlertid mine tvil om.

"Ryk og reis-holdninger", er kanskje virkningsfullt på avslutning av et landsmøte som hilsen til skatteflyktninger, men neppe noe som fenger som holdning utenfor landsmøtesalen, selv om bakteppet måtte møtes med forståelse.

Lokalt har ikke SV klart å sette sitt bumerke på politikken i perioden vi nå er i ferd med å legge bak oss. Med den medvind SV nasjonalt opplever, og med Øyvind Fjeldberg og Barbro Bjørcks solide erfaring, bør det likevel være gode muligheter for at partiet beholder sine to mandater.

Senterpartiet gjorde i 2019 et meget godt valg landet over, Hvaler intet unntak, og fikk med det Hans Herman Utgård som varaordfører. I likhet med Arbeiderpartiet sliter imidlertid partiet tungt i regjering, noe som etter alle solemerket også vil slå inn i lokalvalget.

Senterpartiet har da heller ikke klart å markere seg noe spesielt, ut over det å ha varaordføreren. Det er derfor stor sannsynlighet for at partiet vil tape minst én av plassene ved kommende valg på kommunestyre.

Situasjonen for Arbeiderpartiet og Mona Vauger er at også dette partiet nok føler på det presset som naturlig er gjennom den flersidige kritikken av regjeringen.

Jeg vil derfor ikke bli veldig overrasket om partiet vil se en viss nedgang og tap av i alle fall ett mandat ved kommende valg.

Dette bildet til tross; i likhet med hva vi opplevde i perioden med Eivind Borge som ordfører, som en hyggelig og velmenende leder av kommunen, vil vi trolig nå se en "Mona Vauger-effekt". Opplevelsen av Mona Vauger som en markant ordfører, som kommuniserer godt, og tør å tale klart i saker som krav om landdeponi i farleisaken og etterbruk av Åttekanten, deles av mange.

Meldingen som kom rett før påske om at Hvalers vedtak om å si nei til prøvemudring blir stående, og at Kystverket ikke har fått medhold i klagen sin i en sak der Mona Vauger har stått sentralt, underbygger dette bildet.

I tillegg er hun aktiv og til stede både i samarbeidsfora regionalt og i foreningsliv lokalt.

For dette nyter hun respekt, noe som vil hjelpe partiet til å stå i den stormen som partiet ellers opplever, og etter alle solemerker fortsatt vil oppleve, i månedene fram til valget.

Med fem måneder igjen til valget i september kan imidlertid mye skje, og ingen kan innkassere seieren før siste stemme er talt opp. Vi bør ikke gå lenger enn til vår egen kommune Hvaler for å finne eksempler på at selv med et solid valgresultat kan flertallet glippe.

Ved kommunevalget i 2007 gikk Arbeiderpartiet fram 2,5% fra valget i 2003, og fikk med det en oppslutning på 33,7%, uten fortsatt å beholde ordføreren. Dette fordi støttepartiene SV og Sp gikk kraftig tilbake.

Frp med 27,4%, og støtte fra Høyre, sikret flertallet, og med det Eivind Borge som ordfører. En variant av dette kan selvsagt skje igjen, selv om sannsynligheten for en slik situasjon pr i dag synes å være mindre.

Konklusjonen blir derfor den, at selv om det nå rundt påsketider blåser en sterk vind i fra høyre, og kommende kommunevalg nok vil bli preget av dette, velger jeg å tolke situasjonen på Hvaler dithen at de rødgrønne partiene, evt. også med tilslutning fra Venstre og eller/Styrbord, vil få et såvidt godt grunnlag at Mona Vauger vil kunne åpne døra for en periode nummer to.

Spennende blir det uansett å følge utviklingen. Fasiten får vi uansett ikke før i kveldstimene 11.09.2023

Ha et godt valg.

Paul Henriksen