Hvaler på bunn i Kommune-NM – men veien opp finnes

NHO har igjen rangert landets kommuner i sitt årlige Kommune-NM. Resultatet for 2025 burde vekke ettertanke i Hvaler kommune: vi ligger på plass 326 av 356 kommuner i landet – blant de 30 svakeste. Det er et tydelig varsko om at kommunen vår står i en alvorlig strukturell skvis.

Tallene viser at Hvaler ikke lykkes med å skape de forutsetningene som gir vekst, bosetting og bærekraft over tid. Mens enkelte kommuner i Østfold – som Fredrikstad, Halden og Rakkestad – viser fremgang, står Hvaler nærmest stille. Fra i fjor har vi til og med falt litt, fra plass 323 til 326.

Næringslivet holder oss oppe – resten drar ned

Det eneste området hvor Hvaler kommer noenlunde ut av det med æren i behold, er næringslivsindeksen, der vi ligger på plass 153. Dette er midt på treet nasjonalt, og viser at vi faktisk har et aktivt og mangfoldig næringsliv innen turisme, service, småbedrifter og håndverk. Her ligger nøkkelen til mye av håpet.

Men resultatene på de andre områdene er dramatiske:

• Arbeidsmarkedet: plass 332 – blant landets svakeste.

• Demografi: plass 340 – svært aldrende befolkning og få unge i etableringsfasen.

• Kompetanse: plass 219 – noe bedre, men fortsatt under snittet.

• Kommuneøkonomi: plass 331 – et økonomisk bunnivå som gjør at Hvaler har lite handlingsrom for å investere i framtiden.

Disse tallene må tas på alvor. Det hjelper ikke med fine ord i kommuneplanen om «grønn vekst» og «attraktive boområder» hvis tallene viser det motsatte.

En aldrende befolkning og et sviktende arbeidsmarked

Tallene forteller en tydelig historie: Hvaler er i ferd med å bli en kommune for få og eldre, der unge voksne flytter ut, og der lokale jobber blir stadig færre. Dette fører til svakere skatteinngang, lavere økonomisk robusthet og større belastning på helse- og omsorgssektoren.

For å snu utviklingen må vi gjøre det mulig for unge familier å bosette seg her. Det krever rimelige boliger, gode transportløsninger og et mer aktivt samarbeid med næringslivet for å skape helårsarbeidsplasser. I dag pendler de fleste ut av kommunen for å jobbe – det svekker både lokalsamfunnet og kommuneøkonomien.

Næringslivet må få bedre vilkår

Når Hvaler faktisk gjør det brukbart på næringslivsindeksen, betyr det at grunnlaget finnes. Vi har ildsjeler, gründere og bedrifter som skaper verdier – men de møter ofte for lite støtte og for mye byråkrati.

Skal Hvaler klatre på rangeringen, må kommunen slutte å være passiv. Vi trenger en kommune som hjelper næringslivet, ikke kontrollerer det i hjel. Det må bli enklere å starte, utvikle og drive virksomhet her. Vi må tenke lokalt, men handle profesjonelt.

Kommuneøkonomien er alvorlig svekket

Når NHO plasserer Hvaler på plass 331 i kommuneøkonomi, betyr det at vi er blant de mest økonomisk sårbare kommunene i landet. Dette er ikke bare et tall – det handler om framtidig velferd, vedlikehold av skolebygg, gatelys, helse- og omsorgstjenester.

Kommunen må bygge opp igjen et økonomisk handlingsrom. Det krever strengere prioriteringer, bedre økonomistyring og et langsiktig fokus på verdiskaping framfor symbolpolitikk.

Hvaler må tenke nytt

Hvis vi vil klatre i Kommune-NM, må vi gjøre mer enn å skrive nye planer. Vi må faktisk endre retning. Her er tre konkrete grep som kan gjøre en forskjell:

1. Etableringsstrategi for unge familier – rimelige tomter, barnehagegaranti og fleksible boligløsninger.

2. Helårs næringsutvikling – samarbeid med lokale aktører for å utvide sesongen og skape stabile arbeidsplasser.

3. Strukturreform i økonomien – samarbeid med nabokommuner om innkjøp, digitalisering og drift for å frigjøre midler til tjenester.

Veien videre

NHO-rapporten bør ikke leses som en dom, men som et veikart. Tallene er et signal om at Hvaler må ta grep – nå. Kommunen trenger en strategi som ikke bare handler om å overleve, men om å blomstre.

Vi må våge å stille spørsmålet: Hva slags Hvaler vil vi overlate til neste generasjon? Et aldrende, gjeldstynget ferieparadis – eller et levende lokalsamfunn med arbeidsplasser, aktivitet og framtidstro?

Tallene viser at vi ikke har tid til å vente lenger.

Knut Martinussen Asmaløy