Når et kjøkkenkjøp blir en personvernsak

Jeg skulle bare kjøpe et kjøkken. Det virket enkelt nok – helt til jeg leste personvernerklæringen hos Monter. For å kunne handle der, må man godta en avtale som i praksis åpner døren for en omfattende kartlegging av hvem du er, hvor du bor, hva du eier – og til og med hvordan du bruker nettet.

Monter, som eies av det franske konsernet Saint-Gobain, skriver svart på hvitt at de kan:

• "Berike" kundedata med opplysninger fra Folkeregisteret og Eiendomsregisteret

• Analysere kjønn, alder, boligtype og kjøpshistorikk

• Dele informasjon med konsernpartnere i 75 land

• Samarbeide med aktører som Santander, Otovo og markedsføringsplattformer som Mailchimp

Alt dette bare for å kjøpe et kjøkken.

Dette er ikke et særtilfelle, men et tegn i tiden. Mange selskaper samler inn langt mer data enn det som er nødvendig for å levere en vare eller tjeneste. Problemet er at det ofte presenteres som et "samtykke", mens alternativet er å ikke få handle. Da er samtykket alt annet enn frivillig.

GDPR, EUs personvernforordning, skal beskytte oss mot nettopp slike praksiser. Loven sier klart at data skal begrenses til det som er nødvendig for formålet, og at samtykke skal være reelt og frivillig. Likevel ser vi stadig flere norske virksomheter som tøyer grensene.

Jeg har sendt en formell henvendelse til Optimera/Monter og bedt dem forklare hvorfor en kunde må dele så mye personlig informasjon for å få kjøpt kjøkkeninnredning. Jeg har også bedt om en mulighet til å handle uten å bli brukt i markedsførings- og analyseformål.

Vi må ikke bli så vant til digitale samtykker at vi slutter å stille spørsmål. For til slutt handler det ikke bare om et kjøkken – det handler om retten til privatliv i en digital tid.

Knut Martinussen, Asmaløy