- Kommunebarometeret gir et riktigere bilde av Hvaler enn NHOs Kommune-NM

Svar til Knut Martinussen.

Knut Martinussen bruker NHO sitt såkalte Kommune-NM som en fasit på hvordan kommunene gjør det. Men den som leser rapporten med et trent øye, ser raskt at den må tolkes med varsomhet – særlig for små, særegne øykommuner som Hvaler.

For det første bygger NHOs rangering på indikatorer som i stor grad premierer store kommuner med vekst i folketall og industriarbeidsplasser. Da sier det seg selv at Hvaler, som har under 5000 innbyggere, en høy andel eldre og et lokalt arbeidsmarked som naturlig henger sammen med Fredrikstad og regionen rundt, kommer lavt ut på enkelte parametere – og det har vi faktisk gjort helt siden første gang NHO publiserte Kommune-NM i 2015.

Det er altså ingen dramatisk forverring, men et mønster som speiler vår geografi og befolkningssammensetning, ikke en plutselig svikt i lokal politikk.

Hvaler klatrer mest på kommunebarometeret

Det årlige Kommunebarometeret fra Kommunal rapport er en sammenligning av alle landets kommuner, basert på 157 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Tallene er hentet fra kommunenes egne rapporteringer (Kostra) og tilgjengelig statistikk.

På det siste Kommunebarometeret klatrer Hvaler hele 76 plasser i forhold til året før. Ingen andre kommuner i Østfold har en lignende framgang – faktisk er det ikke flere enn 20 kommuner i Norge som har klatret mer enn 50 plasser. Av Norges 357 kommuner er Hvaler rangert som nummer 113. Det er en helt annerledes verden enn det Kommune-NM viser.

Jeg mener at Kommunebarometeret gir et riktigere bilde fordi det viser til hele bredden av tjenestene som en kommune leverer. Kommune-NM er mye snevrere. 

Dette sier NHO selv:

"Kommune-NM måler kommunens økonomiske bærekraft og potensiale for vekst, slik sett kan en si at kåringen også måler attraktivitet for næringslivet. Kommune-NM måler ikke politikk eller næringsvennlighet direkte. Kommuner som rangeres høyt i Kommune-NM har gjerne høy yrkesdeltakelse, høy andel private jobber, en ung og kompetent arbeidsstyrke, høy næringsvariasjon og god kommuneøkonomi."

Tallene må settes i kontekst

Når Hvaler får svak score på demografi og arbeidsmarked, handler det ikke om manglende innsats – men om strukturelle forhold som gjelder for de fleste øykommuner eller utkantkommuner i Norge. Vi har en aldrende befolkning, ja, men også høy andel aktive pensjonister som bidrar i frivillighet, lag og foreninger.

At mange pendler til jobb i Fredrikstad og Sarpsborg er heller ikke et uttrykk for svakhet – men for et regionalt arbeidsmarked der folk bor der de trives, og jobber der kompetansen deres trengs.

Innlegget peker på tre forslag til tiltak for å bedre situasjonen. Det er bra at Martinussen er opptatt av Hvaler, men han burde satt seg bedre inn i hva som faktisk gjøres i dag.

Her er realiteten:

1. Etableringsstrategi for unge familier: Dette er allerede en del av kommunens politikk. Boligprisene kan ikke politikerne gjøre noe med. Dette styres av markedet. Men vi gjør det vi kan for å tilrettelegge for planer i arealdelen som åpner for leiligheter og rimeligere boliger. Men det er utbyggere som må ta valget og bygge boliger. Det finnes også fordeler med litt høyere boligpriser, blant annet ved at de kjøpes av ressurssterke folk, vi har mange gründere og dyktige folk i vår kommune. Vi jobber aktivt for å tilrettelegge for flere helårsboliger og har vedtatt fleksible boligprosjekter, blant annet på Rød, der det skal bli mulig å kjøpe rimelige tomter med gangavstand til vår nye flotte skole.
2. Helårs næringsutvikling: Dette er selve kjernen i Hvalers næringspolitikk. Det jobbes med strategien "Hvaler hele året". Vi har en dyktig næringsforening og en næringssjef som stiller opp for gründere og småbedrifter. Hvaler satser på blågrønn næring i Utgårdskilen og jobber med nye helårsarbeidsplasser innen reiseliv, håndverk, matproduksjon og etter hvert også akvakultur i form av tunikater, alger og tang.
3. Strukturreform og effektivisering: Vi samarbeider mye med nabokommunene, og kjøper allerede tjenester av Fredrikstad kommune. Noen tjenester vi tidligere kjøpte av Fredrikstad er imidlertid flyttet tilbake til Hvaler fordi dette viste seg å være mest lønnsomt. Det vil alltid være en kontinuerlig prosess å ha blikket på hvordan vi kan levere best mulig tjenester til lavest pris, blant annet gjennom effektivisering.

Vi skal alltid søke å forbedre oss, samfunnsutvikling er en kontinuerlig prosess som må ha både langsiktige og kortsiktige mål.

Sterk lokal verdiskaping – svak på papiret

NHO-indeksen teller ikke det som faktisk betyr noe for mange lokalsamfunn:

• Verdien av frivilligheten.
• "Alle kjenner alle" på Hvaler tar vi vare på hverandre.
• Den sosiale bærekraften i et lokalsamfunn med trygghet, nærhet og livskvalitet.
• Ringvirkningene av et aktivt fiskeri som omsetter for nær én milliard kroner i året.
• Lokal skaperkraft med forankring i reiseliv, kultur og kortreist produsert mat
• Mange enmannsforetak, småskalanæring
• Mange dyktige grundere, håndverkere og entrepenører
• Reiseliv og opplevelsesnæring som høster av opplevelser, urørt natur i landets første marine nasjonalpark.
• Folkehelse, stor fokus på en aktivitet , trening og velvære rett utenfor døra.

For en kommune som vår handler utvikling ikke om å bli en kopi av byene rundt oss, men om å bygge på våre egne fortrinn: Havet, naturen, næringsklyngen, kulturen og livskvaliteten.

Vi skal fortsette å legge til rette for unge familier, for helårsarbeidsplasser og for et sterkt lokalt næringsliv. 

NHOs Kommune-NM er én måling – Kommunebarometeret en annen. 

Det viktigste er uansett at Hvaler står sterkt på områder som livskraft, trivsel og bærekraft.

Mona Vauger, ordfører