Hvaler kommunes økonomi

Det er ingen tvil om at mange kommuner i Norge nå opplever en svært presset økonomisk situasjon. Også i Hvaler merker vi dette godt. Kommunen er hardt presset, og det blir stadig vanskeligere å utføre de tjenestene innbyggerne forventer og har behov for innenfor de økonomiske rammene som er tilgjengelige.

Jeg mener det er viktig å si tydelig fra om hvor hovedproblemet ligger. Etter mitt syn får kommunene for lite penger fra staten. Samtidig som det stilles høye krav til kvalitet, tilgjengelighet og omfang på tjenestene kommunene skal levere, følger ikke finansieringen godt nok med. Kommunene blir pålagt store oppgaver, men uten at de økonomiske virkemidlene står i forhold til ansvaret.

Dette setter lokaldemokratiet i en vanskelig situasjon. Når økonomien blir for stram, handler politikken stadig mer om hva man må kutte, og mindre om hvordan man kan utvikle gode lokalsamfunn. Resultatet blir at ansatte opplever økt press, og innbyggerne kan oppleve at tjenester svekkes eller tar lengre tid å få.

Samtidig må vi også være realistiske. Når rammene er som de er, må også vi i Hvaler SV være med på å tilpasse oss den økonomiske virkeligheten kommunen står i. For oss handler dette om å finne løsninger gjennom samarbeid og ansvarlighet.

Et godt samarbeid mellom politikere, administrasjon og de fagorganiserte vil være helt avgjørende i tiden framover. Derfor er det positivt å høre fra fagforeningene at samarbeidet med administrasjonen oppleves som godt. Det gir et viktig grunnlag for å håndtere utfordringene på en best mulig måte.

Det gjøres nå en stor innsats av de ansatte i kommunen for å tilpasse driften til den nye økonomiske situasjonen. Den jobben fortjener anerkjennelse. Mange ansatte står i krevende prosesser, samtidig som de hver dag skal levere gode tjenester til innbyggerne.

For SV vil det alltid være viktig å ta vare på de svakeste i samfunnet og de som trenger mest støtte. Nettopp derfor må vi være med på å finne løsninger som gjør at kommunen kan komme i økonomisk balanse uten at de mest sårbare blir sittende igjen som taperne.

Samtidig er det nødvendig å minne om hva alternativene faktisk har vært i budsjettdebattene de siste årene. Fremskrittspartiet roper nå høyt om behovet for bedre styring og hevder at situasjonen ville vært bedre dersom de hadde styrt kommunen. Men erfaringene fra budsjettene de selv har foreslått gir grunn til å stille spørsmål ved dette.

I budsjettet for 2026 foreslo Fremskrittspartiet nedskjæringer på over fem millioner kroner fordi de ikke ønsket en mindre økning i eiendomsskatten. Med deres opplegg ville kommunen derfor stått overfor enda større innsparingskrav enn vi gjør i dag. Høyre har i stor grad lagt seg på samme linje.

Også i budsjettet for 2025 var svaret fra høyresiden mindre inntekter til kommunen og større kutt. Det ble foreslått betydelige reduksjoner innen helse, friskliv, skole og kultur. Dette er områder som betyr mye for innbyggernes hverdag og som mange er avhengige av.

Vi mener at det budsjettet vi har vedtatt og de justeringene som er gjort i mai har forsøkt å balansere hensynet til ansvarlig økonomistyring med behovet for å opprettholde viktige tjenester. Det betyr ikke at situasjonen er enkel, men det betyr at vi har forsøkt å ta ansvar i en krevende tid.

Kommunene er selve grunnmuren i velferdssamfunnet. Skal vi klare å opprettholde gode tjenester også framover, trengs både ansvarlige lokale prioriteringer og en stat som i større grad stiller opp økonomisk for kommunene.

Øyvind Fjeldberg