Her er brevet som ordfører Mona Vauger har sendt til klima- og miljøministeren

Til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Gratulerer så mye med muligheten til å jobbe med noen av de viktigste oppgavene for landet og de som kommer etter oss! 

Jeg ønsker et møte med deg, med bakgrunn i en svært alvorlig sak som har pågått nå i snart 10 år, og vært planlagt i 17-18 år. Det gjelder MDs tillatelse til å bruke sjødeponi for forurensede muddermasser rett på innsiden av Ytre Hvaler Nasjonalpark. 

Saken gjelder Kystverkets planer om å mudre farleden inn til Borg havn i Fredrikstad. Det er et sterkt behov for mudring i elvedeltaet i enden av Norges lengste elv. Borg havn og industriområdet Øra er en stor motor i sirkulærøkonomi, næringsutvikling og arbeidsplasser her i Nedre Glomma. I dag er har skipene problemer med å gå inn og ut og de virvler opp giftig mudder inne på de grunneste områdene. 

Det vil være et stort behov for mudring i dette området kontinuerlig i fremtiden da nærmest hele Østlandet og innlandet renner ut i havet her. 

Ytre Hvaler nasjonalpark er den første marine nasjonalparken i Norge. Her ligger Tisler-revet som er verdens største kaldtvannskorallrev innaskjærs. Det er 1200 meter langt og ligger rett utenfor Hvalerøyene. Her er det store gamle kolonier med øyekorallen "Lophelia pertusa" som ikke tåler å bli utsatt for sedimenter. 

Sjødeponi må stoppes. 

Dette er en svært viktig sak som kan få store konsekvenser hvis vi ikke griper inn nå. Kystverket har lagt ut arbeidet på anbud med frist i desember, det haster å utsette/ gripe inn i saken og jeg har tro på at du vil se på saken med nytt blikk. ( Bestilling i statsbudsjettet )

De svarene jeg har fått tidligere ved alle mine henvendelser er klipp og lim fra Miljødirektoratets tillatelse fra 2018. Jeg vet hva som står der. Jeg vet at tillatelsen er streng, og at MD har innfunnet seg med at avbøtende tiltak veier opp for risiko ved å ødelegge hele skjærgården. 

MD har gjort et teoretisk vedtak og "er ferdig med saken". 

Men det er NÅ det begynner. Fakta og kunnskap i reguleringsplanen fra 2014, og tillatelsen fra MD fra 2018, er "gamledager" og utgått fakta i forhold til all den kunnskapen vi ha har om Oslofjorden i dag. 

Det er ikke vurdert faren ved at det kan ligge store mengder PFAS -stoffer i massene , da nedre Glomma alltid har hatt papirindustri som bl. annet lager bakepapir. PFAS stoffer er svært skadelige og de brukes som overflatemiddel for at ikke mat skal brenne seg fast i papir. 

Gjennom alle de årene saken har vært utredet har PFAS -forurensing i mudderet aldri vært vurdert. Dette bør undersøkes før man begynner å dumpe mudder rett på utsiden av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

Hvaler kommunestyre har nedlagt midlertidig forbud mot tiltak ( sjødeponi). Ber om at dere leser saken vår fra 3 november 2022. Dere finner hele saken med begrunnelser her:

1. (hvaler.kommune.no) 

Vedtaket : 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 13-1 nedlegges midlertidig forbud mot tiltak innenfor områder omfattet av reguleringsplaner for innseiling til Borg havn ytre del, med utdypingsområder og deponiområder ved Møkkalasset og Svaleskjær i Hvaler kommune.

Vedtatt 04.09.2014: 

2. Hvaler kommune har nå igangsatt arbeidet med å ta deponiområdet ut av planen. Vedtaket ble påklaget av Kystverket, men statsforvalter har opprettholdt Hvaler kommunes vedtak. Statsforvalters svar på klagen ligger vedlagt. 

Kystverket overkjører Hvaler kommune ved at de nå planlegger å dumpe alle muddermassene på andre siden av kommunegrensen i Fredrikstad kommune. Dette endrer også forutsetningene for deponiområdet da mesteparten av områdene ligger i Hvaler kommune. 

Viser også til tidligere brev sendt til dere i Klima- og miljødepartementet vedlagt. 

Jeg har skrevet flere brev og alltid fått til svar at dette er godt utredet og at departementet mener at det derfor er helt ok å tillate sjødeponi. Svarene jeg får er henvising til historikk og utredninger, som jeg selvfølgelig er klar over, og som jeg også viser til i mine brev. Det er de samme utredningene og historikken som jeg og vår kommune har stilt spørsmål ved og pekt på at er fulle av svakheter, dessuten er de mange år gamle. Når vi snakker om Oslofjorden er fagrapporter fra 2018 fra "gamledager", sett i dagens kontekst der alle må gjøre tiltak for å redde fjorden. 

Et av eksemplene er at i 2013 ble det utredet at inntjeningstid på kvikksølv ( den tiden det tar etter at tiltaket er gjennomført og til forholdene er som før tiltaket ) var på 13 mnd. . Den samme utredningen ble gjennomført i 2018 og der viser tallene at inntjeningstiden er 27 år. 

Dette er utredet og dokumentert og skremmende. 

Ovenfor MD har vi ved to anledninger pekt på faktafeil i tillatelsen, knyttet til de faktiske forholdene i deponiområdene, som viser at det er et rikt dyreliv og artsmangfold i deponiområdene. 

Se vedlagte rapport utarbeidet av Inspiria. 

MD vil ikke utrede nye fakta og gi et grundig svar på funnene, det mener vi er en saksbehandlingsfeil. 

Vi har jobbet frem "Helhetlig plan for Oslofjorden" med 63 helt konkrete tiltak som skal gjennomføres av de forskjellige forvaltningsnivåene, også kommunene. I vår kommune har vi behandlet saken i forhold til kommunale tiltak. Det som er nytt i denne sammenheng er helheten og tverrfaglighet på tvers av fag og departementer. Arbeidet med planen har vært ledet av klima- og miljøminister ( Rotvatn, Eide), fiskeriminister og landbruksminister. 

Departementer, direktorater, Statsforvalter, fylkeskommuner og kommuner har deltatt i dette store arbeidet. 

Her må alle bidra, og et av de viktigste grepene er nye renseanlegg som renser nitrogen. Da må forbruker betale. Innbyggerne våre. 

Neste møte i Oslofjordrådet er 7. november, noe jeg ser frem til å delta på. Hvor legitimt vil det være for forbrukerne å betale hvis staten selv synes det er helt greit å forurense med muddermasser i et område med rikt dyreliv? 

Det er det økonomiske handlingsrommet som er vedtatt i statsbudsjettet som styrer prosessen, der kystverket "bygger vei" på bestilling fra staten. Dette gjøres etter en reguleringsplan fra 2014 og en tillatelse fra MD fra 2018. 

Resultatet fra prøvemudring og prøvedeponeringen i sjø fra november 2022 viser nettopp dette. (vedlegg ) 

Det har også kommet varsler på negative utslag i dyrking av østers i Kosterhavet, der universitetet i Gøteborg, via Tjernø -laboratoriet, nå gjør undersøkelser som kan tyde på at partikkelspredning fra prøvedeponeringen gjorde negative utslag i næringsopptak hos østers langs den svenske kysten. 

Fredrikstad Seafood, som er et oppdrettsanlegg liggende på Øra i Fredrikstad, måtte stoppe vanninntaket av sjøvann under prøvemudring pga høyt partikkelinnhold i sammen tidsrom. 

Løsningen: 

3. Ny teknologi viser at det i dag er fult mulig å ta alt mudder på land, rense dette og bruke det som en ny ressurs earthresQue | NMBU. Det ble i rapporten lansert å bruke masser til naturrehabilitering i Øraområdet. 

Dette er gjort i flere land, blant annet Nederland og Belgia. Massene kan brukes i anleggssektoren som tildekningsmasser for vann og avløp og annen infrastruktur som legges i bakken. Massene kan også brukes i betongproduksjon. 

Fredrikstad står foran store utbygginger hvor det trengs store mengder av disse massene. Vi har betongverk i distriktet som kunne bruke massene slik at en kunne markedsføre byggeprosjekter med bærekraftig tilsetningsmaterialer. I en rapport utført for Borg havn i -21 av NGI (Norges Geotekniske Institutt, vedlegg ) i forbindelse med en vurdering av helt nødvendig utdyping av farleden, konkluderer NGI med at det er mest hensiktsmessig at muddermassene deponeres på land og at arealene som er avsatt til sjødeponier ikke benyttes. 

Dette er gitt omfanget av mudringsjobben, dokumentasjonskravet som settes til masser som skal deponeres i sjø, samt at miljøtilstanden i overflatesedimentene skal være i miljøklasse 2 eller lavere etter ferdigstillelse. 

Uten å ha gått detaljert inn i kostnadene, tror også NGI at kravene som settes til deponering i sjødeponiene vil være fordyrende sammenlignet med å deponere massene på land. I tillegg vil det være en meget omfattende jobb med karakterisering av massene i sjødeponier, som vil kreve et karakteriseringsregime og mellomlagringskapasitet i påvente av deponering. 

Reguleringsplanen fra 2014 åpner for et veldig stort prosjekt der man planla å mudre og deponere langt større masser en dagens prosjekt. Dette brukes også som svar fra dere, at dette er helt greit fordi det er nedskalert i forhold til det opprinnelige ( altså mindre skadelig.) Hvis dere ser på masser som skulle deponeres på land i opprinnelig plan, er dette like mye som alt som skal mudres i dagens prosjekt. 

Det ble stilt spørsmål om dette i spørretimen på Stortinget, der minister har svart at dette er utredet godt og at "saken er avgjort". Det konkluderes med at sjødeponi er det beste for miljøet sammenlignet med andre løsninger. Da forholder departementet seg til "gammel" forskning, og tar ikke hensyn til nye fakta og at premissene for tillatelsen i 2018 er endret. 

Årsaken er alt vi i dag vet om Oslofjorden og det tverrfaglige som er svært viktig i denne sammenheng. 

I MDs tillatelse er det "Avdeling farled under Kari Holden"som har behandlet denne saken og ikke "avdeling miljø" i Direktoratet. Ut if ra dagens kunnskap om tverrfaglighet og "Helhetlig plan for Oslofjorden" mener jeg at vi ikke må forhaste oss, men se dette prosjektet som en miljø-sak. Fordi det er en miljøsak. 

Hvaler kommune har også levert en rapport utarbeidet at elevene under Frisk Oslofjord 2 ( prosjekt under Oslofjordrådet som skal ha møte sammen med dere 7. november ) i samarbeid med forskere, der det fremkommer helt andre bunnforhold i deponiområdene enn det som er premissene for tillatelsen i 2018. Det er et rikt artsmangfold i dette området, sammenlignet med andre områder i Oslofjorden. 

MD konkluderer med at tillatelsen gir rom for "et trinn ned på vannkvalitet etter vannforskriften" og de vurderer vårt funn av et mye friskere og levende dyreliv i som irrelevant fordi de har gitt tillatelse til at forholdene blir dårligere etter deponering. Da ser det ut som om det ikke spiller noen rolle om forholdet endrer seg fra moderat til dårlig ( som er tillatelsen) til god til moderat. 

Det bør vurderes om natur som er «god» er mer verdt å ta vare på en natur som er "moderat forurenset fra før". 

Vi kan bevise at forholdene er mye bedre en premissene for tillatelsen. Se vedlagt rapport fra Ramsøyflaket. 

4. Vi kan ikke ha tillit til at teoretiske vurderinger fra 2018 skal bestemme at det er helt greit å dumpe giftig mudder i skjærgården. Ber om at alle de flinke folkene du har med deg bruker tid på saken med et nytt blikk. 

Det har vært mye korrespondanse med dere i denne saken. Ut ifra svar og hyggelig telefonsamtale med ministeren kan det virke som om dere kun forholder dere til tillatelsen fra 2018. Jeg har fått det samme svaret hele tiden, der man kun forholder seg til tillatelsen fra 2018, uten å se at premissene har endret seg mye. 

Det er mange meninger og følelser i dette. Det har også vært aksjonsgrupper som kjemper på barrikadene for å stanse sjødeponi. Det er engasjement i mange leire, som Bart Eide skriver. 

En av disse "leire" er tungt besatt av fagfolk og biologer. 

Hvaler kommune er ikke en del av dette, vi har som egen myndighet vurdert og gjort faglige vurderinger og fattet vedtak i saken. 

Jeg ønsker også at det stilles spørsmål ved Kystverkets planer om å dumpe mudderet på Fredrikstad-siden i deponiene, da konsekvensene bak Hvaler kommune sitt vedtak 3. november blir tilsidesatt. 

Jeg ville satt stor pris på om dere kan finne tid til et møte ganske raskt med meg og politisk ledelse i vår kommune. 

Vennlig hilsen 

Mona Vauger - ordfører Hvaler kommune