- Hvor langt har Fiskarlaget Sør kommet med erstatningskravet mot staten, på vegne av utestengte fiskere i nullfiskesonen?

Sør-Norges Fiskarlag har tatt en rekke formelle skritt for å kreve erstatning for fiskere som har mistet levebrødet på grunn av fiskeforbudet i Oslofjorden. 

Dette er status per april 2026.

• Vurdering av søksmål: I februar 2026 gav årsmøtet i Indre Skagerrak Fiskarlag grøntlys til å gå videre med prosessen for et mulig søksmål mot staten. Bakgrunnen er inngrepene i Oslofjorden som fiskerne mener er urettmessige.
• Misnøye med statlig tilskudd: Regjeringen har foreslått å bevilge 15 millioner til omstillingstiltak. Fiskarlaget har kritisert dette beløpet kraftig, og omtalt det som smuler og en form for seipining, spesielt i forhold til erstatningsordningen for pelsdyrbønder.
• Rettslig gyldighet: Fiskarlaget har stilt spørsmål ved om forskriften om fiskeforbud i det hele tatt er rettslig gyldig. De mener utredningen av tiltakene var mangelfull, og at det fremstår vilkårlig å ramme yrkesfiskerne når miljøtilstanden i fjorden har flere årsaker.
• Menneskerettslige spor: Fiskarlagets advokat har tidligere bekreftet at de har sendt klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen ( EMD ), angående norsk praksis med inndragning av fangstverdier, noe som er en del av det bredere rettslige arbeidet mot staten. Prosessen styres nå i stor grad gjennom det sammenslåtte Sør-Norges Fiskarlag, som representerer fiskere fra Møre til svenskegrensen. Fiskarlagets rettslige strategi mot staten bygger på flere tunge argumenter som sår tvil om fiskeforbudets gyldighet og fiskernes rett til erstatning. Advokat Ståle Hellesø, som fører saken for Sør-Norges Fiskarlag, fokuserer på at forbudet er et uforholdsmessig inngrep i fiskernes rettigheter.

Her er de sentrale rettslige argumentene:

• Manglende rettslig holdbarhet: Fiskarlaget mener forskriften om nullfiske mangler tilstrekkelig lovhjemmel. De argumenterer for at saksbehandlingen har vært mangelfull og at forarbeidene ikke holder mål.
• Alderstidsbruk: Det anføres at yrkesfiskerne har opparbeidet seg privatrettslige rettigheter til å fiske i Oslofjorden gjennom alderstidsbruk. Når staten stenger fjorden i minst ti år, mener Fiskarlaget dette er et inngrep i en beskyttet eiendomsrett som krever full erstatning.
• Urimelig byrdefordeling: Et hovedpoeng er at fiskerne blir gjort til syndebukker for en miljøtilstand de ikke har hovedansvaret for. Argumentet er at forurensning fra landbruk og mangelfull rensing av avløpsvann er de egentlige årsakene til fjordens tilstand, og at det er rettslig tvilsomt å legge hele den økonomiske belastningen på fiskenæringen.
• Menneskerettsbrudd: Fiskarlaget har allerede tatt saker til Den europeiske menneskerettsdomstolen ( EMD ) knyttet til administrativ inndragning av fangstverdi, som de mener bryter med eiendomsvernet. Denne linjen brukes også for å belyse hvordan norske myndigheter utøver forvaltning som kan være konvensjonsstridig.
• Krav om kompensasjonsordning: Fiskarlaget mener at dersom forbudet opprettholdes,er staten rettslig forpliktet til å etablere en reell kompensasjonsordning. Det er foreslått at ordningen må være skattefri og dekke alle fartøy med betydelig aktivitet i de stengte områdene, ikke bare reketrålere. 

I februar 2026 bekreftet Indre Skagerrak Fiskarlag at de vil be Norges Fiskarlag prøvegyldigheten av forbudet rettslig, noe som betyr at saken ender i domstolene i løpet av 2026. Når det gjelder juridiske aktører er det i første rekke advokat Ståle Hellesø, som er tilknyttet Fiskarlaget, samt advokatfirmaet Judicia i Ålesund, samt ved behov en rekke andre med spesiell kompetanse.

Ragnar S Thorkildsen