- Usikkerheten om fiskeforbud - kontra Oslofjordens livsbetingelser for å overleve,plagermang en fiskerfamilie

Usikkerheten om fiskeforbud - kontra Oslofjordens livsbetingelser for å overleve, plagermang en fiskerfamilie . Ikke bare på Hvaler, ikke bare rekefiskerne, men også mange med mindre fartøyer, for eksempel teinefiskere, garnfiske etter sild, dorgefiske etter makrell m.m. 

Alle disse har ikke hatt oppmerksomhet som de fortjener. De mister også sin inntekt. 

Så kort til spørsmålet om hvorfor myndighetene konsekvent unnlater å nevne noe om eventuelle erstatningsformer, som til og med Grunnloven sier noe om. I pelsdyrnæringen var alle slike spørsmål avklarte ett år i forveien for den endelige nedleggelse.

Er det rett at fiskerinæringen ikke skal behandles etter samme lov-rammebetingelser 

Hvem er så ansvarlig for en fjord og en elv, Glomma, som har åndenød , og som ved sitt utløp rett nord for Kjøkøya, ikke engang kan vise til skrubbeflyndre, som aldri i nyere tid har blitt beskattet kommersielt. 

At den norske stat gjennom sine rundhåndede utslippstillatelser, og ikke minst gjennom mangelfulle og vilkårlige kontrollrutiner på industri, landbruk og kommuner, har et overordnet ansvar for den håpløse situasjon fjorden har kommet i. 

Et annet viktig aspekt som kun menneskeheten samlet har ansvar for, er at hav-temperaturen har steget og virker negativt for en del fiskeslag. Et avgjørende moment, som følge av overgjødsling og generell forutsetning, er at oksygentilførselen i mange fjordarmer har blitt bekymringsfull lav. 

Statsminister Støres innføring av fiskeforbud var blant annet grunngitt med at alle måtte bidra, herunder også bunntråling etter reker. 

Så til et ømtålig emne som for miljøaktivister nærmest er som å banne i kjerka. Det handler om at trålingen ikke er den store synderen når det gjelder CO2 avgivelse til atmosfæren. 

Ett eksempel på hvordan en enkel forskningsrapport ikke bare sjokkerte, men også blir til en myte om bunntrål, beskrives i en artikkel i Teknisk Ukeblad som et eksempel. Artikkelen er publisert 23. mars 2021.

Påstander om CO₂ utslipp fra bunntrål bestrides av en av Danmarks ledene oceanografer, forsker og professor , Kathrine Ricardson. Det begynte med en forskningsrapport som fikk en norsk havforsker til ukritisk å gi påstandene i rapporten kredibilitet. 

En myte var dermed skapt. 

Nå er påstandene tilbakevist. Ikke på noe tidspunkt blir det stilt spørsmål ved rapportens konklusjoner. Ikke om hva som skjer med sedimentene som virvles opp,- det fastslås i praksis at CO2 som finnes i sedimentene frigjøres, stiger opp og frigjøres i atmosfæren. 

I flere år har påstandene stått uimotsagt, og blitt brukt aktivt av motstandere av bunntråling.

Nå har en av Danmarks ledene oceanografer slaktet påstandene som i fire år har blitt til en myte om miljøeffekten av bunntråling. Kunnskapen om følgene av bunntråling er både myteomspunnet og tolket med negativt fortegn.

Undertegnede var tilstede på fiskerimøte i lokalene til Egersund Trål i Utgårdskilen den 28. november 2025. Tema var å få tilbakemeldinger fra fiskerne om mulig bruk av tråleutstyr som ga redusert bunnfotavtrykk. Det refererer da til mulig bruk av pelagiske tråldører, forbindelse fra tråldører til trål som arealmessig har liten kontakt med bunnsedimentene, samt ombygging av trål med mindre bunnkontakt.

Etter å ha hørt hva trålverkstedets representant redegjorde for, og fiskernes uttalelse om at de alt nå fisker med små lette tråler og dører, tror jeg ikke det er mye å hente her. 

Man kan selvsagt få et vesentlig mindre fotavtrykk ved å benytte pelagiske dører og pelagisk trål, men da er dilemmaet at man neppe får reker nok i trålen til at virksomheten er inntektsgivende.

Havforskningsinstituttet anbefaler redskapsregulering, heller enn begrensning av fartøylengde. Ett av tiltakene som blir foreslått er å avgrense fiske med reketrål og krepsetrål til fartøy under 11 meter. Ifølge forskerne er ikke størrelsen på fartøy nødvendigvis avgjørende for hvor stor bunnpåvirkning fisket har. 

Hvilke type redskap fartøyene har, og hvordan de bruker disse, har større betydning, sier forsker Skern-Mauritzen.

Det vil også være mer målrettet med forbud mot bruk av mer enn en enkelt trål. 

Det hadde kanskje også vært en fordel for trålfiskerne om folk flest hadde blitt vist bilder fra havbunnen på de dyp det tråles. Ikke bare bilder av spor etter tråldører, for disse har motstanderne av tråling vært særs flinke til å vise bilder av. 

Nå er det kanskje på tide å vise den ørkenaktige bunnen det blir trålet på, samtidig som man gjerne også viser bilder av dybdedrag der det ikke har foregått bunntråling, nettopp for å klargjøre at på dette dypet gjelder det ikke å ha romantiske drømmer om en edens hage og blomstrende fauna.

I dette området har det vært trålet i over hundre år, og det er fortsatt store rekeforekomster , kanskje nettopp fordi mudderet har blitt løftet , og dermed frigjort tilgjengelig mat for rekene. 

Kan noen med hånden på hjertet si at det er årsaken til at et helt fjordsystem ligger med brukket rygg ?

Nå er det på tide at man opptrer med en viss kunnskap, og ikke minst edruelighet i denne saken som har i opinionen fått en ensidig slagside. Det er sårt tragisk, og veldig urettferdig at rekefiskerne nærmest alene skal måtte bære en så stor byrde av tiltakene for å redde en fjord som myndighetene i stor grad har lukket øynene for i mange år, mens de tyngste aktørene i forhold nærmest er frikjent.

Kan det være at dette forbudet mot fiske, nærmest ble tatt i affekt i en oppglødd valgkamp? Ting tyder faktisk på det, da begrunnelsen for vedtaket ikke holder vann. Vi har en statsminister og et apparat som utnytter markedsføringens krefter til å fortelle at det landet trenger , det er trygghet og forutsigbarhet. 

Dette er svulstige påstander som skal styrke folks tro , men hva hjelper det når ordene mangler substans?

Har disse svulstige markedsord skapt tillit med håp, tro og varme, for den næring og de familier som fortsatt venter på at de trygge og forutsigbare lovnadene skal bli virkelige? Trolig ikke, for mulighetene for at det forutsigbare skal bli virkelighet for dem vil nok mer bli oppfattet som et svik mot hederlige arbeidsfolk.

Ragnar S Thorkildsen