En politikk for lavere priser og bedre kjøpekraft 

På drøyt fire år har Ap i regjering økt oljepengebruken med over 250 milliarder kroner, og økt offentlige utgifter med rundt 550 milliarder kroner. Det kan ha bidratt til renteoppgangen og til at prisveksten over tid har ligget godt over Norges Banks inflasjonsmål.

Det er et tankekors at Norge både har et av de høyeste rentenivåene i Vest-Europa og høyere inflasjon enn flere sammenlignbare land, som Danmark og Sverige.

Med et slikt bakteppe var det nødvendig å handle. Før påske foreslo Fremskrittspartiet å redusere drivstoffavgiftene, og Ap og regjeringen ble etter hvert overkjørt av stortingsflertallet. Det var ikke bare viktig for folks lommebok her og nå – det bidrar også til å dempe prisveksten og kostnadene for vårt næringsliv.

Kanskje i ren frustrasjon har Arbeiderpartiet nå hentet frem et gammelt valgkamputspill. I spørretimen på Stortinget sist onsdag hevdet Jonas Gahr Støre at Fremskrittspartiet mangler inndekning for 150 milliarder kroner i våre budsjetter. 

Påstanden er at våre satsinger og skatte- og avgiftskutt til sammen vil koste 150 milliarder kroner, og at vi ikke viser inndekning for dette. Det er rett og slett feil. I våre alternative statsbudsjetter viser vi tydelig hvordan tiltakene vi prioriterer finansieres – krone for krone.

Ingen partier gjennomfører hele partiprogrammet på ett år. Det gjelder også oss. I vårt alternative budsjett for 2026 foreslo Fremskrittspartiet skatte- og avgiftslettelser på ca. 54 milliarder kroner, finansiert gjennom kutt på rundt 60 milliarder i det som ikke er statens kjerneoppgaver. Alt hadde inndekning.

 I årene som følger, vil vi fortsette å redusere skatter og avgifter, samtidig som vi kutter i unødige statlige utgifter.

Vi kutter i bistand, kultur og medier, byråkrati, samt innvandring og integrering – og effektiviserer offentlig sektor. Samtidig styrker vi kjerneoppgavene: helse, forsvar, justis og samferdsel. Resultatet er lavere oljepengebruk enn dagens regjering.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil skattelettelser ha begrenset effekt på inflasjon og rente, men bidra til økt kjøpekraft og aktivitet i økonomien. Avgiftslettelser kan i tillegg virke direkte dempende på prisveksten. Det er nettopp det som trengs nå – i en tid med høyt prisnivå og utsikter til ytterligere rentehevinger.