- Hvorfor jeg er for skatt, men mot formuesskatt

Formuesskatten har fått stor oppmerksomhet i denne valgkampen. Bare under Arendalsuka ble den debattert i over 50 forskjellige sammenhenger og arenaer. Vi ser daglig Spetalen og gutta i sosiale medier forbanne denne skatten, like sikkert som vi ser ytre venstres tåkebank forklare denne skatten med "spleiselaget", "alle skal med" og lignende floskler som selvsagt ikke har noe rot i virkeligheten.

For det første: Formuesskatten er i norsk sammenheng helt ubetydelig. Vi snakker altså her om rundt 27 mrd kroner i 2024. Statsbudsjettet var derimot på over 2400 milliarder kroner. Oljefondet er, når dette skrives, på ufattelige 20.083.974.010.403 kr. Altså godt over 20 tusen milliarder kroner. Dette er om noen skulle være i tvil dine og mine penger.

Formuesskatten utgjør med andre ord mindre enn fortjenesten i oljefondet på ei normal uke.

Formuesskatten utgjør mindre enn statstøtten til Havvindprosjektet Vestavind B, et usikkert prosjekt som antagelig kommer til å gi strøm til 1,35 kr pr kwh. Penger rett ut av vinduet. Formuesskatten utgjør altså mindre enn det vi støtter batterifabrikker, som gir millionbonus til flere direktører før de konker med, eller bare det Norge taper på strømavtalen med den tyske jernbanen over kontraktens levetid.

Formuesskatten gjelder dessuten bare for norske eiere, ikke utenlandske. 

Arne Brimi, som driver Fjellgard og restaurant i Norge, må altså betale formuesskatt på vinsamlingen sin og alt han har bygd opp – med ferdig skattede penger – opp gjennom årene, men McDonalds og Burger King slipper. 

Så de som støtter idrettslaget, har barn i skolemusikken, investerer i lokalmiljøet og kanskje selv er fra bygda – de må betale, mens selskaper som Shell, Esso, Coca Cola, Facebook og Burger King altså ikke må det. 

Møringen som eier møbelfabrikken må legge ned, for kineserne som har kjøpt konkurrenten i bygda bortenfor kan operere mye billigere, selv når de opprettholder norske arbeidsplasser. Det er jo helt høl i huet?

Min svigerfar er født i et hus på Kjøkøy. Han er 72 år, og huset har vært i familiens eie hele hans liv. Etter et langt liv som skattebetaler har han nå gått av med pensjon. Han ønsker å kunne bli boende i huset han alltid har bodd i. De pleier å spøke med at de skal bæres ut derfra, men denne eiendommen har nå fått en helt annen takst enn tidligere. 

Joda, den ligger flott til, men er hverken pompøs eller overdådig. Beliggenheten gjør at både hans formuesskatt og eiendomsskatt fyker i været, for de har vært flinke, betalt ned gjeld og spart i egen bolig. Pensjonen derimot, er ikke all verden, og formuesskatten, eiendomsskatten og de galopperende kommunale avgiftene skal betales kontant hver måned. 

Hvor lenge de kan sitte på den eiendommen er usikkert, fordi utgiftene knekker to pensjonister som altså er fra dette huset, og har hatt det hele livet. 

Barndomshjemmet må kanskje selges, for skatten skal betales – etter du har jobbet i 50 år og betalt skatt på hver bidige lønn du har fått. 

Er dette "skattelette" til de rike? Er dette rettferdig?

Formuesskatten rammer "start ups", der kreative og modige hjerner med gode ideer blir skattlagt på antatt fremtidsverdi, ikke på hva de faktisk tjener eller taper. 

Resultatet er at de flytter ut, for de har ikke penger til hverken lønn eller formuesskatt.

Eiere av store arbeidsgivere og bidragsytere til den norske velferden må tappe bedriftene for egenkapital for å betale formuesskatten. Det blir mindre til den ansattes lønnsposer, til investering i ny teknologi og i bedriften generelt, og mer til statskassen der alt forsvinner i det store dypet. Venstresiden forklarer det med "skatt til de rikeste". 

Dette skjer parallelt med at vi snart har verdens største andel av mennesker i arbeidsfør alder utenfor jobb. En danske, tysker, ukrainer, somalier eller polakk blir mye sykere når han krysser grensen og jobber her i Norge, enn når han jobber i hjemlandet. Ola og Kari er ikke noe bedre. 

Noe er veldig galt. Vi blir ranet på høylys dag. Og alle politiske partier er livredde for å ta i dette. Jeg synes dere er feige, rett og slett!

Vi har det godt i Norge. Ingen må tro at man ikke skjønner det. Skatteviljen er stor, og jeg betaler min skatt med glede, både personlig og corporate – når jeg tjener penger. Jeg vil ha gode veier å kjøre på, gode skoler for barna mine, god og kvalifisert helsehjelp når man trenger det, og jeg vil også hjelpe andre som ikke har det så bra som oss. Så skatte det må vi alle. La det ikke herske tvil om det.

Men: Må vi kaste milliarder hodeløst ut av vinduet hver eneste uke av året? Må Vy ha 13 informasjonsdirektører? Må vi ha kommuner på størrelse med et fingerbøll, siden det alltid har vært sånn? Må vi engasjere oss i alle tenkelige konflikter i verden, og hver eneste gang gi mest pr hode? Må vi ha like mye betalt for ikke å gå på jobb som å yte max og stå på? Må vi ha dobbelt så stor statlig forvaltning som for eksempel Finland, som hverken har et oljefond, formuesskatt eller exitskatt, men slår oss på mange velferdsparametre og er rangert over oss på mange skalaer over verdens beste land å bo i? Eg berre spyr.

Vi MÅ lære oss en ting, folkens. Skatt er noe man skal betale når man TJENER penger. Ikke når man ikke gjør det. 

Vi tåler fint å betale en prosent eller to mer i enten selskapsskatt eller inntektsskatt på inntekter over en viss sum, men se nå å fjerne den helt tullete formuesskatten Norge snart er alene om å ha i hele Europa. Det rammer absolutt alle samfunnslag, norsk eierskap og til syvende og sist statskassa, som går glipp av store skatteinntekter på selskaper som forsvinner eller aldri startes i Norge. 

Se til Danmark og Sverige. Når sosialisten Reinfeldt fjernet formuesskatten i Sverige, boomet økonomien uka etter. Kaka vi skal dele ut av ble bakt større. Ingrediensene økte. Dette er enkel matematikk.

Og fattigdommen man snakker om kan fjernes på to sekunder, om politikerne vil, men det må altså vilje til. 

Øk minstefradraget til 250 000.- kr, så er det gjort. Ingen betaler skatt på de første 250 000 kronene. De tjener, så er problemet løst, kjøpekraften øker og alle – trygdemottakere, pensjonister, lavtlønnede etc., får bedre råd over natta.

Det har Norge råd til.

Godt valg!

Svein Brændjord, Skattebetaler