Tanker rundt innspill fra Hvaler Høyre om hvorvidt Hvaler kommune bør investere i en kommunal næringspark

Takk til Hvaler Høyre som er konstruktive og setter i gang en debatt om løsninger for Hvaler. 

Generelt er kommunale næringsparker verken vellykkede eller bortkastede investeringer. Effekten varierer imidlertid kraftig, og det er liten tvil om at større kommuner med allerede etablert næringsliv kommer best ut. 

Næringsparker kan gi betydelig verdiskaping dersom de er riktig utformet – men blir relativt ofte svake investeringer når de drives for mye som «arealprosjekter» uten tydelig markedsgrunnlag. Mange kommuner etablerer næringsparker som blir stående som ubenyttede arealer fordi det politiske initiativet overskygger de faktiske forutsetningene for at bedrifter ønsker å etablere seg der.

Erfaringer viser at industri- eller næringsparker kan skape arbeidsplasser og verdiskaping regionalt, tiltrekke investeringer og øke innovasjon gjennom klynger og nettverk. Hvaler har sin marine næringsklynge i Utgårdskilen, der vi satser på våre konkurransefortrinn der det er høy tilgang på kompetanse, infrastruktur og grunnlag for å høste av havet. 

I Norge har industriparker historisk vært sentrale i utvikling av eksportindustri og viktige for samarbeid, kompetansedeling og ressursutnyttelse. Konseptet fungerer, men kun under riktige forutsetninger. Studier viser at det er stor variasjon i resultater mellom næringsparker, og det et er ikke slik at de “automatisk” gir utvikling.

Her er ofte politikere for optimistiske og har for liten bakkekontakt med drift av selskaper. De næringsparkene som gir en positiv effekt har som utgangspunkt en kritisk masse av allerede etablerte selskaper, hvor hovedparten av selskapene har drevet bærekraftig virksomhet i en lengre periode i regionen før de velger å samlokalisere seg med andre næringsdrivende, som igjen kan forsterke samarbeidet.

Nye selskaper kan oppstå som følge av samarbeidet, men dette skjer ikke som følge av næringsparken som areal, men som følge av at bedriften rendyrker sine strategier og lar gode ideer som faller utenfor strategien plukkes opp av andre partnere.

20-30% av næringsparkene i Norge vurderes som vellykkede, resten er middelmådig eller en direkte økonomisk belastning for kommunene. 

Hvilke forutsetninger har så Hvaler kommune for å kunne lykkes med etablering av en næringspark? Relativt få etter min vurdering, Det er vanskelig å se at dagens næringer innen jordbruk, fiske, småskala industri og reiseliv vil dra nytte av dette.

Fordelen av å etablere en næringspark må derfor være å tiltrekke seg næringsvirksomhet fra andre kommuner og her slutter den bedriftsøkonomiske fornuften i Høyres forslag slik jeg ser det. Hele det bedriftsøkonomiske rasjonale bak etablering av en næringspark skulle tilsi at en vellykket bedrift på Hvaler burde flytte ut av Hvaler og lokalisere seg i et eksisterende miljø i Fredrikstad, Sarpsborg eller f eks Horten som har lykkes brukbart.

Det store flertallet av små kommuner har ikke lykkes med å tiltrekke seg nytt næringsliv. Generelt er det bare større kommuner som kritisk masse av næringsliv til å kunne dra fordel av ytterligere verdiskapning i en næringspark.

Man kan tenke seg at subsidiering av tomter og tjenester fra kommunen i teorien kunne trekke nye næringsdrivende inn i næringspark, men det vil gå på bekostning av andre tjenester i kommunen. Hvilke ander tjenester skal kuttes for å subsidiere en næringspark som bærer med seg så mye usikkerhet?

Lønnsomheten for kommunen er ofte svak eller negativ på kort sikt, infrastruktur og opparbeidelse er kostnadskrevende. Avkastning kommer primært gjennom tomtesalg som ikke kan benyttes i drift og uten eiendomsskatt på næring blir det lite inntekter tilbake. Uansett hvem som bygger en næringspark innebærer det høy investeringsrisiko med lang horisont, usikker etterspørsel, lånefinansiering som gir press på økonomien, arealbinding med alternativkostnad og omdømmerisiko ved “tom park”.

Selskapsskatt og arbeidsgiveravgift betales til staten, men ansatte som bosetter seg på Hvaler vil gi en inntektsskatt og økning i rammetilskudd. Dette gir økt sysselsetting, økt for bosetting og andre sekundære ringvirkninger. Derfor forsvares slike investeringer ofte politisk, men det er ingen kvikk fiks slik Høyre peker på.

Det som er viktig i vurderingen er derfor ikke den gode politiske intensjonen, men en bedriftsøkonomisk vurdering av om noen selskaper ser en strategisk fordel av å flytte til Hvaler. Har Hvaler overhodet noen konkurransefortrinn utenom den etablerte fiskerihavna, havbruk,  god jord, flere soldager, turisme og småskaladrift?

Hvis noen selskaper likevel har oversett alle de politiske kommentarene fra Frp og Høyre om hvor næringsfiendtlig, hvor dårlig det står til i kommunen vår, eller hvorvidt Kjøkøy bru faller ned neste år, så er jeg sikker på at kommunen vår skal hjelpe til med å finne en egnet lokasjon.

Det er en stor fordel for Hvalers næringer om Høyre nå vil være løsningsorienterte, jobbe med finne gode løsninger. Så kan vi være saklig uenige i løsningene , men debattene vil da være opplysende og de kan også lede til nye gode løsninger for næringslivet på Hvaler.

Å bygge en næringspark først, for deretter å håpe at noen kommer, kan være å overse bedriftsøkonomiske realiteter.  Jeg tror det må være bedrifter som allerede har et lokalt fortinn via marin næring, håndverk, salg eller reiseliv. Jeg mener den utvikling som er ønsket på Lammenes, der næringen selv investerer og bygger ut lokaler for de små, er en god løsning.

Her skal det bygges et større næringsbygg med næringsmoduler/lagermoduler. Dette kan være en bra løsning som etter hvert kan huse flere Hvalernæringer. Vi jobber nå for utbygging på Lammenes og heier på at dagens aktører lykkes i å skape arealer som er tilpasset vår næringsstruktur og at Hvaler ikke har eiendomsskatt på næring. 

Mona Vauger

Hvaler Arbeiderparti