- Om forurensingssituasjonen i farleia til Borg havn

Vi på Kystverket noterer at det fortsatt er en stor uro for at høye nivåer av miljøgifter fra historiske og nåtidige utslipp ligger gjemt i massene som vi planlegger å fjerne for å øke sjøsikkerheten og fremkommeligheten i farleia til den regionalt viktige Borg havn.

Uroen oppfatter vi å være knyttet til en frykt for at vi ved å fjerne disse massene fra farleia kommer til å spre miljøgifter ut i skjærgården, og påføre naturen store irreversible skader.

Vi har forståelse for denne uroen, men føler også et behov for å svare ut påstandene om at Kystverket og/eller våre rådgivere ikke er ærlige – at vi prøver å gjemme unna eller påvirke prøvetakingsresultatet.

Noen påstår at vi bruker prøvetakingsmetoder som er tilpasset for å få de resultat som er ønsket på forhånd. Slike påstander kjenner vi oss overhodet ikke igjen i og ønsker derfor å imøtegå dem, da vi opplever at det sprer unødvendig uro, mistillit og misnøye i lokalmiljøet.

Vi har, gjennom våre forundersøkelser som strekker seg fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dags dato, tatt ut over 600 prøver fra massene som nå skal fjernes. Hvor i farleia vi har tatt ut prøver (både horisontalt og vertikalt i massene) har blitt valgt ut for å gi et statistisk sikkert resultat.

Under prøvemudringen høsten 2022, der vi mudret et større volum i tre ulike testfelt, ble det også tatt en rekke prøver som ble analysert for å se hva de inneholdt av miljøgifter.

Resultatene er entydige. Forurensningen i farleia kan generelt klassifiseres som god til moderat, og er sammenlignbar med andre norske havner i urbane områder. Farleia og havna er ikke noen "miljøbombe".

Vi er også helt åpne om at enkelte prøver påviser høyere verdier av forskjellige enkeltelementer (eksempelvis kobber, som blant annet brukes i bunnstoff på båter).

Dette er et normalt resultat, og noe som vi kjenner igjen fra mange av våre andre tiltak i norske havner og farleier.

For å vurdere spredningen av partikler fra tiltaket, har det blitt gjort omfattende utredninger som inkluderer avanserte strømningsmodeller. Disse modellene har vi nå også fått verifisert gjennom fysiske målinger i sjøen.

Oppsummert viser denne dokumentasjonen tydelig at risikoen for miljøskader fra partikkelspredning er lav, og blir redusert etter at tiltaket er fullført.

Vi er selvsagt klar over at selv om sannsynligheten er lav, så betyr ikke det at risikoen er lav.

Konsekvensene av irreversible skader på naturmiljøet i Glommaestuariet og ytre Hvaler nasjonalpark vil være veldig store. Derfor kommer vi til å ha en omfattende miljøovervåking av arbeidene, der vi gjennom hele prosjektet, og 10 år etter avsluttet arbeid, skal ta ut miljøprøver, overvåke partikkelspredning, og følge opp sårbare naturverdier.

Overvåkningsprogrammet omfatter også et alarmsystem som sender ut varsel dersom partikkelspredningen fra anleggsarbeidet blir for stor. Da skal arbeidet stanses. Alt dette gjør vi for å være sikre på at tiltaket ikke skal påføre naturen noen varige skader.

Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har i forbindelse med prosjektets miljøtillatelse også satt seg grundig inn i all dokumentasjon.

Disse to avgjørende miljøfaglige instansene mener begge at dokumentasjonen er tilstrekkelig, og har gitt prosjektet en tillatelse med strenge vilkår.

Kystverket har tillit til disse faginstansene og tar ansvaret som følger med tillatelsen.

Ingen av Kystverkets ordinære farleiprosjekt har blitt grundigere utredet enn dette prosjektet. Vi ønsker å være åpne i alt vi gjør, og på prosjektets nettside www.kystverket.no/borg ligger rapporter og dokumentasjon som du kan lese for å sette deg inn i prosjektet og utredningsgrunnlaget.

Vi oppfordrer vi deg til å gjøre nettopp det, og gjøre deg opp din egen mening.

Kystverket sørger for sikker og effektiv ferdsel langs kysten og inn til havner, og har ansvar for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.

VI TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Martin Fransson, prosjektleder i Kystverket