Opprop fra ordførere i Våler, Råde, Marker, Skiptvet, Rakkestad, Aremark og Hvaler

Ordfører i Hvaler, Mona Vauger.
Ordfører i Hvaler, Mona Vauger.

- Å produsere mat burde være noe av det viktigste vi gjør

- Dette handler om matvaresikkerhet, miljø, kulturhistorie, og selve rota i den norske folkesjela.

Publisert

Situasjonen for landbruksnæringen

På vegne av innbyggerne ønsker vi å markere frykten for å miste noen av det viktigste vi har i landet gjennom dette oppropet.

Landbruksforetakene har gjennom høsten og vinteren opplevd sterk prisstigning på de fleste innsatsfaktorer, og det ser ut til at kostnadsveksten bare fortsetter.

En hektisk periode med våronn som skal legge grunnlaget for årets inntekter står nå for tur. Kostnadsøkningen rammer alle produksjonene.

Høye gjødselpriser gjør at mange kornprodusenter fort kan prioritere å dyrke fôrkorn, framfor matkorn.

I en tid med usikkerhet rundt matkornsituasjonen på verdensmarkedet, bør det være et mål å dyrke matkorn, men det må være økonomisk lønnsomt for den enkelte bonde.

Næringen er preget av uro og bekymring for at inntektene ikke vil strekke til for å dekke løpende kostnader, renter og avdrag, og ikke minst innsatsfaktorer for neste vekstsesong. Sammen med økte gjødselpriser, materialkostnader, energipriser og generell prisøkning i samfunnet, så vil den samlede belastningen bli stor for en allerede presset næring.

Kommunene er bekymret for næringens mulighet til å tåle de prisoppganger som vi er vitne til nå, og hvilke følger det får for evnen til å sikre nok norsk matkorn, både på kort og lang sikt.

Ordførerne i oppropet

Kommunene er bekymret for næringens mulighet til å tåle de prisoppganger som vi er vitne til nå, og hvilke følger det får for evnen til å sikre nok norsk matkorn, både på kort og lang sikt.

Kommunene ber regjeringen bidra til at landbruksforetakene gis sikkerhet til å gjøre innkjøp av bl.a. gjødsel m.m. for neste års vekstsesong allerede i høst. Dersom den usikkerheten som vi nå merker får bre seg, kan dette fort gå utover avlingsnivå, investeringsevne og -vilje, areal i drift, beredskap for matmangel, m.m.

De mindre landkommunene i Østfold finner det nødvendig å be om at det ses særlig på kostnadsveksten for innsatsfaktorene i landbruket, sammenlignet med manglende prisøkning på landbruksproduktene.

Det er også viktig for oss å påpeke at med sterke signaler om strengere miljøkrav fra 2023, må det følge økte bevilgninger i RMP-potten til Østfold og Akershus.

Det må lønne seg å drive miljøvennlig jordbruksproduksjon.

Kostnadsveksten har ikke vært kompensert for, og bonde etter bonde kaster inn håndkleet. En jordbærdyrker gjennom 45 år har nå gitt seg, og andre er i prosess med å trappe ned.

For 30 år siden fikk bonden 30 kr for 500 gram jordbær. Det de fikk for kurven i fjor var 35 kroner i snitt. Inflasjonsjustert skulle denne kurven ha kostet 55 kroner.

Ordførerne i oppropet

For 30 år siden fikk bonden 30 kr for 500 gram jordbær. Det de fikk for kurven i fjor var 35 kroner i snitt. Inflasjonsjustert skulle denne kurven ha kostet 55 kroner. Det samme kan tas for alle produksjoner.

For prima matkorn fikk bonden betalt 3,85 kroner i 1989. 40 år senere får bøndene som produserer korn 3,90 i snitt. Inflasjonsjustert skulle prisen vært kr 7,85.

Disse tallene viser med all tydelighet at det ikke er økonomisk bærekraftig å drive landbruk i Norge, og bonden kan ikke lenger drive dugnad for dagligvarebaronene, som det nå er tre igjen av.

Bøndene skal levere på å produsere et stort mangfold av matvarer til en økende befolkning, og i et mer krevende klima. Samtidig har krigen i Ukraina vist hvor sårbare vi er i forhold til matvaresikkerhet, og at det har vekket oss til å forstå hva det betyr å kunne ha en større selvforsyningsgrad på mat.

Å produsere mat betyr mer enn matsikkerhet. Det er grunnmuren i hele vår kulturarv.

Ordførerne i oppropet

Å produsere mat betyr mer enn matsikkerhet. Det er grunnmuren i hele vår kulturarv. Lokal matproduksjon henger også tett sammen med reiseliv og opplevelser, noe som gir ringvirkninger til næringslivet og mange arbeidsplasser spesielt i reiselivskommuner.

I Hvaler kommune er landbruket helt nødvendig for å ivareta et nasjonalt verdifulle naturtyper og kulturlandskap. Landbruket leverer folkehelse, ikke bare gjennom kortreist mat, men gjennom sin opprettholdelse av kulturlandskapet. Lønnsomhet ved å gjerde og bruke utmarksbeite har gjennom de siste årene blitt mye dårligere etter at utmarksbeite for småfe er sterkt redusert fra tilskuddsordningene.

Frivillig arbeid/hobbyarbeid, omsorg og interesse for kultur og dyr alene gir lite smør på brødskiven.

Hvis landbrukets primærproduksjon reduseres så vil det også ramme næringsmiddelindustrien i Østfold, noe som betyr veldig mange arbeidsplasser.

Kommunene vil gjerne bidra til å sikre tilstrekkelig og variert mat av god kvalitet. Da må landbruket gis slike trygge rammebetingelser at produksjonen opprettholdes. Denne tryggheten må sikres, det er viktig for hele landet!

Ordførere

  • Rene Rafshol, Råde kommune
  • Reidar Kaabbel, Våler kommune
  • Theodor Bye, Marker
  • Karoline Fjeldstad, Rakkestad kommune
  • Anne Grete Larsen , Skiptvet kommune
  • Håkon Tolsby, Aremark kommune
  • Mona Vauger , Hvaler kommune
Powered by Labrador CMS