Helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, statsminister Jonas Gahr Støre og Camilla Stoltenberg under pressekonferanse da nesten alle koronatiltak ble fjernet 12. februar 2022.
Helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, statsminister Jonas Gahr Støre og Camilla Stoltenberg under pressekonferanse da nesten alle koronatiltak ble fjernet 12. februar 2022.

To år siden pandemien traff Norge – nå håndteres en ny krise

12. mars 2020 stengte Norge ned på grunn av koronapandemien. To år etter må helseministeren og FHI-direktøren håndtere en ny krise.

Publisert

– Folk tror man har mye å gjøre når man er på TV hele tiden, og lite å gjøre hvis man ikke er det, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Noen få uker etter det første smittetilfellet ble påvist i Tromsø, ble folks hverdag snudd på hodet. Karantene, stengte grenser, zoom-skole, munnbind og testpinne i nesa ble en del av den nye normalen.

Knappe to år sendere, den 12. februar fjernet regjeringen nesten alle koronatiltak, og for mange var pandemien i praksis «over».

– Det var tolv litt fredelige dager fra lørdag 12. februar til torsdag 24. februar, sier Stoltenberg og peker på dagen Russland invaderte Ukraina.

Mobiliserer for flyktninger

Både Folkehelseinstituttet og regjeringen bruker nå litt mindre tid på koronapandemien og litt mer tid på å forberede helsetjenesten på å ta imot flyktninger fra krigen og helseberedskap knyttet til atomsikkerhet.

– Det har vært ekstremt mye å gjøre. Vi er ikke i kriseberedskap, men vi har kriseorganisert oss for å gjennomføre de oppgavene som har strømmet på, så det er ikke fredelig, sier Stoltenberg.

Også for helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) føles det ut som en ny krise har tatt over for pandemi-krisen.

– Det er større fokus på prøvelsene som kommer som følge av Ukraina-krigen. Og det er jo de samme fagfolkene vi nå mobiliserer, som har vært mobilisert i to år for å takle pandemien. Våre fagfolk gjør meg stolt, sier Kjerkol.

Ikke umulig med et nytt 12. mars

FHIs siste modeller viser at epidemien her til lands bremses fordi mange smittes og dermed blir immune, men fortsatt sier Stoltenberg at det kan komme nye smittebølger.

– Fortsatt er det sånn at vi ikke vet om det kan komme nye varianter som vaksinen ikke virker godt nok på og som derfor kan gi nye bølger. En ny omikronbølge vil være mer som en vanlig influensasesong, det kan vi leve med uten inngripende tiltak, sier Stoltenberg.

Heller ikke Kjerkol ser på pandemien som over, men påpeker at man har gått over i en langt mer positiv fase.

– Kan det komme et nytt 12. mars der samfunnet må stenges ned?

– Det kan det jo selvsagt, men vi håper på å være bedre forberedt. Vi har også masse lærdom etter å ha gått igjennom de to siste årene. Nå ser jeg fram til en lys og fin vår, sier Kjerkol.

Usannsynlig rask vaksineutvikling

Det Camilla Stoltenberg sitter igjen med som mest overraskende etter to år med pandemi, er positivt: den kjappe utviklingen av vaksine, og at den funker.

– Det har vært helt fantastisk – og det var vi usikre på helt fram til vaksinen var en realitet sent på høsten 2020. Historisk har det tatt flere år å utvikle vaksiner, her har det gått usannsynlig raskt.

Nå har nesten tre millioner nordmenn fått tre vaksinedoser. På den andre siden har over 1.750 personer dødd av eller med korona siden pandemien traff Norge. Fordelt på antall innbyggere er det lavt, sier Stoltenberg.

– Det viktigste av alt er at vi, med unntak av noen få uker sent på høsten 2021, ikke har hatt en overdødelighet i befolkningen, sier hun.

Lave dødstall

Det vil si at dødsfallene ville skjedd uavhengig av pandemien, men da av andre årsaker som for eksempel influensa, forklarer hun.

– Totaldødeligheten er knapt påvirket i Norge, og det står i sterk kontrast til mange andre land som har vært i stand til å håndtere pandemien, som Storbritannia, Sverige og Israel, sier Stoltenberg.

Hun har ikke et endelig fasitsvar på hvorfor Norge kommer ut av pandemien med få dødsfall, men peker på stor tillit og stort engasjement i befolkningen for å etterleve tiltak, samt at Norge er et rikt land som har hatt gode kompensasjonsordninger.

– Så kan det også hende vi har vært heldige, at vi har hatt litt flaks, sier Stoltenberg.

Kjerkol: Tyngst å stenge skoler og innføre skjenkeforbud

15. desember 2021 måtte den nye regjeringen igjen stenge landet. Det tøffeste for helseministeren har vært å innføre trafikklysmodellen for skolene, som for mange elever innebar hjemmeskole, og skjenkestopp.

– Det handler om å stenge en arena som barn har en grunnleggende rett til å være på. Skjenkestoppen kan jo synes mer triviell, men det er veldig inngripende i folks frihet og liv, og rammer en hel næring.

– Det mest krevende har vært konsekvensene av de inngripende tiltakene, og det å legge begrensninger på folks liv. Vi er sosiale av natur, og isolasjon er ikke noe som gjør mennesker godt.

Kjerkol sier at regjeringen jobber med en langsiktig strategi for å unngå overraskelser i tiden fremover.

– Vi ønsker jo ikke en situasjon som 12. mars 2020 eller 15. desember 2022, der det veldig plutselig kommer veldig inngripende tiltak. Det håper vi på å unngå, sier hun.

Powered by Labrador CMS