Tilsvar til Kjetil Østereng og ØKT: - Det som derimot er beklagelig er at Østereng dessverre ikke aner hva han snakker om

Når ØKT tar seg bryet å svare på mitt innlegg, takker jeg for det. Det som er positivt er at jeg ikke trengte å vente på svar i mer enn 30 dager.

Det som derimot er beklagelig er at Østereng dessverre ikke aner hva han snakker om. Her er en kort oversikt over de verste feilene i tilsvaret:

1. Det juridiske bomskuddet: Rullestol vs. barnevogn og sykkel

ØKT sidestiller rullestolbrukere med foreldre med barnevogn og syklister i et felles «fleksområde». Dette holder ikke rettslig:

• Lovfestet rettighet: En rullestol er et teknisk hjelpemiddel og en forutsetning for at en person i det hele tatt kan bevege seg. Å sitte i rullestol faller inn under Likestillings- og diskrimineringsloven.

• Valgfrihet vs. nødvendighet: Å ta med sykkel eller barnevogn (hvor barnet ofte kan tas ut og vognen slås sammen om det kniper) er et transportbehov, men det utløser ikke samme lovkrav om vern mot diskriminering som en rullestolbruker har.

• Tog-eksempelet som ØKT unngår: Vy og SJ (tog) opererer i dag med obligatorisk og garantert plassreservasjon for rullestolbrukere nettopp fordi kapasiteten er begrenset. ØKT tar derfor feil når de hevder at andre kollektivmidler ikke prioriterer.

2. Logisk brist: Sannsynligheten for alternativ transport

ØKT-representanten innrømmer en enorm forskjell, men avfeier den likevel som et "prinsipp om passasjerlikhet":

• Buss vs. Ferge: Hvis en buss er full, kan en rullestolbruker vente 15 minutter eller en time på neste buss, eller i verste fall rulle til et annet stoppested. Hvis Hvalerferga er full, snakker vi om timer med venting på en værutsatt kai, eller at man blir isolert på en øy uten mulighet til å nå fastlandet (legeavtaler, jobb, fastlandstransport).

• Konsekvensen er ulik: "Likhet" i teorien blir grov ulikhet i praksis når konsekvensen for den ene parten er total isolasjon.

3. Det manglende beredskapsargumentet (ROS)

ØKT overser helt beredskapsaspektet jeg løftet frem i min kronikk:

• En rullestolbruker som blir stående igjen på kaia fordi fergen er full av dagsreisende turister med sykler, utgjør en beredskapsrisiko. Hva hvis vedkommende har akutt behov for helsehjelp som ikke krever ambulansehelikopter, men vanlig transport?

• Kommunens og ØKTs ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) må ta høyde for sårbarheten til innbyggerne på øyene, ikke bare telle antall hoder på bildekket.

4. Forvaltningsrettslig tåkelegging av 30 dagers svartid

ØKT-representanten "tillater seg å svare på og korrigere påstander" i avisen, men han svarer overhodet ikke på hvorfor skriftlige bekymringsmeldinger fra innbyggerne blir liggende ubesvart i over 30 dager.

• Dette er et direkte brudd på Forvaltningsloven § 11 a, som krever at offentlige organer skal svare "uten ugrunnet opphold", eller sende et foreløpig svar dersom det tar mer enn en måned.

Knut Martinussen, Nesteleder i Eldrerådet og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser