Dette er høringsinnspillet til Indre Skagerrak Fiskarlag

Styret i Indre Skagerrak Fiskerlag vil til planforslaget, og i forbindelse med det, bemerke:

Høringsfristen ble utvidet til 15.09.2026.

"Regjeringen ønsker innspill fra både organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Den nye Oslofjordplanen vil gjelde fra 2026 til og med 2030."

Etter å ha gjennomgått høringsdokumentet er det fristende å sitere en frustrert aktør i dansk fiskerinæring: "Fru minister – hvorfor vil du lukke min virksomhed?"

Yrkesfiskerne sliter nå tungt med konsekvensene av innføringen av de tre 0-fiske områder i fjorden, i tillegg til tidligere innførte restriksjoner. Ideen om totalt fiskeforbud ble solgt inn som forløsende for fjorden, omfavnet av en bred opinion, og brukt som valgkampmateriale før siste stortingsvalg.

Det ble gitt løfte om at fiskeforbud ville resultere i raskt voksende fiskebestander, på et nærmest ikke-eksisterende faglig grunnlag. Det er et stort eksperiment, ansvarsfraskrivelse for den situasjon fiskerne er satt i, og hvor man tydeligvis synes det er greit å ofre lokal bærekraftig næring og arbeidsplasser.

Hvorfor/hvordan mener man fiskebestandene kan ta seg opp før miljøtilstanden tilfredsstiller fiskens habitatkrav og næringsbehov?

I planen må konsekvensene for fiskeriene etter opprettelsen av de tre 0-fiske områdene hensyntas, følgeforskningen må prioriteres, og tiltak som belaster yrkesfisket ytterligere unngås i denne planperioden:

• Ingen vektgrenser tråldører.

• Ingen flere hummerreservater. (Hummer kan med fordel tas ut helt av planen og overlates til ordinær forvaltning).

• Ingen egen kvote for brisling.

• Gjeninnføre tillatelse til å bruke seltra som alternativ til rist som seleksjon i krepsetrål.

Det er med en viss nedstemthet vi erfarer at et mangeårig sterkt engasjement og arbeid fra enkeltfiskere, fiskerlag og næringsaktører som gjennom talløse møter, fiskedemonstrasjons-turer, redskapsdemonstrasjoner og utførlige forklaringer, ikke har maktet å oppnå forståelse for hvor store endringer som er gjort på redskapssektoren og miljøpåvirkning fra fiske, spesielt trål, de senere år.

Forståelse for hva de inviterte har sett og vært med på, blir neglisjert eller er fraværende. Det sees jo fremdeles spor etter trållemmer i bunnen, men det fremlegges ingen dokumentasjon som underbygger at reketrålingen er ødeleggende hverken for miljø eller bestander. Beskyldninger mot reketrålfiskets påståtte skadelige effekter er repetert inntil det nå oppfattes som sannhet.

All matproduksjon har miljøavtrykk, trålfiskets er beskjedent, og NIVA ´s periodiske bunnundersøkelser i Oslofjorden viser ikke signifikante forskjeller mellom trålt og utrålt bunn.

Henvisninger til god miljøtilstand i Øresund på grunn av trålforbud fra 1932, av hensyn til skipstrafikken, avvises av danske forskere. Det har ikke noe med trålforbudet å gjøre, da forbudet også omfatter det tilstøtende området Køge Bugt, hvor miljøtilstanden på bunnen er dårlig.

I sammenhengen nevnes, behendig nok, heller ikke at Norge innførte trålforbud for tilsvarende områder i 1929 av hensyn til fisk.

Forøvrig har torskebestanden i Øresund kollapset i løpet av de siste årene, uten at man vet årsaken, og det er innført forbud mot å fiske torsk der.

Uønsket bifangst av fisk er eliminert i dagens fiskerier. Det gis ingen kreditt for millioner av investerte kroner og mange års arbeid fra HI og Fdir som, i tett samarbeid med næringen, har forbedret og utviklet mye mer skånsomme fiskeredskaper og teknikker.

I Bunnefjorden er det nå 75 år siden reketrålingen opphørte, hvilke positive effekter har det hatt?

Det ble, spesielt etter opprettelsen av nasjonalparkene, populært å hevde at "beste tilgjengelige forskning viser at"… og "beste tilgjengelige kunnskap tilsier at"… "Noen" har gjort et selektivt utvalg av hva som legges frem som "beste tilgjengelige", og uttrykket brukes nå opp til ministernivå.

Vi kritiserer bruken av uttrykket "beste tilgjengelige forskning" som selektivt og udokumentert, og vil påpeke at det finnes forskning som både motsier og reiser tvil om mange av påstandene mot yrkesfiske.

Det er skapt et fordreid realitetsbilde av fjordens generelle tilstand og hvilke tiltak som bør gjøres. Det som presenteres for politikere og opinionen som den eneste sannhet, synes å ligge mer i retning av en idealisme og tro, mye relevant forskning og undersøkelser underslås.

I store deler av fjorden er observerbar miljøtilstand god, til dels meget god. Rekebestanden har vært historisk høy i flere år. Det er fortsatt fisk, og bifangst av småtorsk er vanlig i teinefiske etter skalldyr og leppefisk.

Gentester har vist at mye av denne er nordsjøtorsk. Ens forvaltningsplan for hele området under ett bør opphøre, det må skilles mellom indre og ytre fjord (ved Drøbak).

Det er meget gode bestander av sjøkreps og taskekrabbe i fjorden, men de finnes ikke innenfor Drøbak. Hummer trives imidlertid der. Hvorfor?

Professorene Ruud og Braarud sendte i 1953 et brev til teknisk rådmann i Oslo for å gjøre oppmerksom på fjordens tilstand, etter å ha observert mye råttent bunnvann, og påpekte at det var et kommunalt problem.

Braarud holdt forøvrig et foredrag i Polyteknisk Forening i 1954 hvor han beskrev at Oslofjorden var en resipient for byen, og at det var en oppgave den ikke maktet.

Også i Østersjøen er nitrogen en utfordring, det anslås et tidsperspektiv på 40 til 100 år før man vil se effekter av nitrogenreduksjon. I danske farvann beregnes at 80% av nitrogentilførslene kommer fra Østersjøen og Nordsjøen.

Fjorden er ikke noe lukket system, og spesielt ytre del har sterk påvirkning fra Nordsjøen, Skagerrak og Østersjøen.

Forøvrig har fiskerne ikke på årevis sett så klart fint sommervann, og mye småsild/brisling, tobis, makrell og småsei som i år. Mer måke, terne og ærfugl, mer ålegress og blåskjell er det også. Er dette en umiddelbar effekt av 0-fiske vedtaket?

Totalt fiskeforbud kan virke mot sin hensikt:

- Store bestander av sild / brisling / makrell i områder med svake fiskebestander kan vanskeliggjøre gjenoppbygging av disse, da de beiter på fiske-egg, -larver og -yngel, spesielt ved fravær av næringsrikt plankton (dyreplankton som f.eks. rødåte).

- Stor bestand av leppefisk beiter på mikroskopiske krepsdyr som holder ålegress rent for begroing.

- Totalt fiskeforbud er hensiktsløst dersom årsaken til nedgang i fiskebestander hovedsakelig er forårsaket av fundamentale endringer i planktonsamfunnet (regimeskifte), slik det er påvist i Skagerrak og Nordsjøen.

Hele næringskjeden påvirkes nedenfra. Det er jo ikke bare ‘matfisken’ som har blitt borte, også slikt som skrubbeflyndre, som har vært svært tallrik, og som det aldri har vært drevet fiske etter her.

- Totalt fiskeforbud er hensiktsløst dersom det ikke samtidig gjøres tiltak for å redusere bestander av mellomskarv og sel. (Begge arter er opportunister, de spiser ofte det som er lettest tilgjengelig.)

Det virker kanskje fremmed for mange, men overfiske kan skje uten menneskers medvirkning. Store bestander av topp-predatorer, som sel og skarv, i områder med svake fiskebestander, er i seg selv nok til å forhindre gjenoppbygging av fiskebestandene.

- Selbestanden (steinkobbe) har økt voldsomt. Sporingsforsøk viser at det er felles bestand for Skagerrak. På den svenske vestkysten anslås nå en bestand rundt 25.000. Ved telling i Oslofjorden i 2024 ble det registrert 1591 individer. Hvert individ konsumerer 4-5 kg fisk pr. dag.

- En underart av norsk storskarv (carbo carbo), mellomskarv (carbo sinensis), begynte å etablere seg her på slutten av 70-tallet, og er nå tallrik langs kysten til og med Trøndelag, og i innlandet fra Finnskogen til Hardangervidda. Annen oppførsel enn storskarven, har flere hekkekolonier i Oslofjorden, og er tallrik her, spesielt om sommeren. Før denne nye arten kom, var det kun enkelte streiffugler av storskarv her om sommeren, noen flere på trekk høst/vinter, men ingen hekkende par er i registrert i Oslofjorden i historisk tid (bekreftet av Statsforvalteren i Oslo og Viken / miljøavdelingen i samtale i 2021.)

Mellomskarven dykker ned til ca. 20 meter, det er oppvekstsonen til svært mye av fiskeyngelen i fjorden om vår og sommer, som også er skarvens hekketid. Rapporten angir en hekkebestand på ca. 4.400 par i Oslofjorden i 2025. Svenskene beregner sommerbestand av skarv til 5 x hekkende par, som betyr rundt 22.000 mellomskarv i Oslofjord-området sommerstid. Diettundersøkelse i Øra-kolonien publisert i 2011, viste at mellomskarven allerede da tok ut mer fisk enn yrkesfisket.

En nylig publisert dansk undersøkelse med elektronisk tagging av småtorsk viste at mellomskarven sydvest i Østersjøen tok mer småtorsk enn ICES vurderinger av den samlede rekruttering, og derfor må ha sterkt bestandsbegrensende virkning.

Samme forhold gjør seg gjeldende på den svenske vestkysten, der den lokale torsken forsvant før den gjorde det i Oslofjorden. De har satt ut torsk med elektroniske merker, den blir tatt av sel. De legger ut kunstige rev, det blir torsk i revene, men ikke utenfor. Det observeres torsk i revene med skader fra skarv. Skarven tar torsk opp til gytemoden størrelse (1,5 kg).

Danske myndigheter har i tiår forestått lokale tiltak mot skarv, ved skyting, skremming og oljing av egg (stopper fosterutvikling). Den svenske regjeringen har vedtatt nasjonal forvaltningsplan for skarv, med adaptiv forvaltning, og gitt fylkene i oppdrag å sette inn tiltak der skarven har negativ effekt på lokale fiskebestander. Det betales for skarvejakt. Vi siterer: «Skarveforvaltning Stockholms län:

- Skarven ska utgöra ett så litet hot som möjligt mot fiskbestånd som är rödlistade eller extra betydelsefulla för ekosystemet.

- Skarvkolonier ska finnas på de platser där de orsakar minst skada och olägenhet.»

I Norge påpekte HI allerede i 2008 at mellomskarvens etablering her kunne være en viktig årsak til nedgangen i torskebestanden, da dårligere fangster i strandnottrekkene sammenfalt med økning i skarvebestanden.

Støttet av nordisk ministerråd ble det etablert et nordisk samarbeid om skarvens innflytelse på fiskebestandene med formål å utveksle kunnskap for å forbedre forvaltningen av skarv, med hensyn til konflikter mellom beskyttelse av skarven og beskyttelse av fisk og fiskeri. Første møte ble holdt i Sverige høsten 2017, det andre i Danmark i april 2018, med deltagelse fra Danmark, Norge, Sverige, Finland og Estland.

I august 2021 publiserte NINA en rapport basert på tidligere innsamlede data om storskarv og mellomskarv, med konklusjon at skarven tok like mye leppefisk som fiskerne, men ellers ikke var noen konkurrent om fisken. Fra vår side en noe merkelig rapport, både med hensyn til innhold og tidspunkt. Skarvens eventuelle påvirkning på lokale fjordtorskbestander ble ikke diskutert. Dette fremstår for oss som en ren fraskrivelse av forvaltningsansvar fra miljødirektoratet.

I mars i år stemte Europaparlamentet (EU) med stort flertall for et forslag om bedre regulering av skarv og sel. Nå, i september 2026, påpekes det i høringsforslaget at "det er behov for mer kunnskap om sel og mellomskarv…".

Dårlig forvaltning på sitt aller beste

- Norsk deltagelse i Nordisk samarbeid med kunnskapsutveksling var åpenbart bortkastede penger. Mellomskarv må umiddelbart skilles ut som egen art, og forvaltes separat.

- Egen brislingkvote for Oslofjorden er uakseptabelt, og fremstår heller ikke logisk, da det etter gentesting er konkludert med at brislingen i fjorden er havbrisling (med felles kvote for Skagerrak). Forskningstokt de to siste år har påvist meget gode bestander av både brisling og sild i hele fjorden. De historisk viktigste fangstfeltene for sild og brisling ligger nå innenfor 0-fiske områdene, og er fredet.

- Vektbegrensning på trållemmer må ikke innføres. Det finnes fortsatt ikke noe dokumentasjon på at redskapen vi i dag benytter er skadelig for økosystemet. Gjennom kartleggingen av rekefisket heller er det motsatte blitt vist, at den redskapstypen vi bruker i dag er mer skånsom enn først antatt.

Trålfrie soner ble innført i 2009, forskning på effekten av disse foreligger ennå ikke, og disse ligger nå inne i 0-fiske områder. De minste, mest væravhengige, og antatt mest miljøvennlige trålerne, har mistet sine tradisjonelle lokale nære felt til 0-fiske.

- Restaureringsprosjekter må ikke lede til ytterligere fiskerestriksjoner. Naturrestaurering klinger åpenbart godt for enkelte, men krever en viss nøkternhet. Det forgår kontinuerlige naturlige endringer i fjorden, ikke minst tilførsel av sedimenter. NIVA har beregnet naturlig sedimentering i Hvalerdypet til 3cm/år.

Asplan Viak har beregnet årlig sedimenttilførsel fra Glomma til 250.000 tonn, i flomår opp til 500.000 tonn. Tilsvarende er det jo relativt fra alle andre bekker og elver rundt fjorden. Tiden kan ikke tilbakestilles.

Da nasjonalparkene ble opprettet var ‘matfisken’ allerede forsvunnet, og grensedragning ble gjort for å få med alle relevante natur- og bunntyper. Det har ikke skjedd noen miljømessige endringer i nasjonalparkene etter opprettelsen som kan tilbakeføres til effekter av det fisket som har foregått der.

En svensk rapport fra 2023 om effekten av 8 fiskeforbudsområder i Sverige, hvorav ett hadde vart i over 40 år, viser ikke noe entydig positiv effekt for lokale fiskebestander over tid. Så heller ikke i fiskeforbuds-området ved Tvedestrand, som nå er konvertert til hummerverneområde.

Forskerne prøver jo å legge frem alt de kan finne av positive effekter, det er deres levebrød, og de er avhengige av forskningsmidler. Og gunstige effekter finnes jo, men i mindre grad for fisken. Bestandene varierer mye til tross for fredning, og det gis forskjellige årsaksforklaringer.

- Skal trålerne begrenses mer nå, kan det like gjerne settes en strek ved 4-mila, og kondemnere de båtene som har en intensjon om å fortsette driften.

Vi er nå inne i den niende måneden med innførte tiltak, og dette ble vanskeligere enn vi hadde sett for oss.

Dette gjelder alle redskapsgrupper, også teinefiske (skalldyr/leppefisk) og notfiske. Vi tror ikke politikere og andre beslutningstakere forstår dette. Fiskerne bretter opp ermene og kjører lenger på sjøen, er ute i dårligere vær, og kommer hjem med mindre fangst. Så nei, vi kan ikke begrenses mer nå!

Hvis det er slik at det er ønske om å eliminere yrkesfisket i fjorden, bør det gis klar beskjed, og fiskerne kjøpes ut. Det som foregår nå er seigpining, forsøkt sukret med omstillingsmidler.

I mai 2021 uttalte daværende fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H): "Sander kan bare kjøpe seg reketråler, for vi finner ingen grunn til å innføre et generelt forbud mot tråling."

Det skal være langsiktighet og forutsigbarhet i forvaltningen??

Hvor lenge er det tenkt at fiskere som har mistet hele eller deler av driftsgrunnlaget, skal kunne leve på statlige overføringer (omstillingsmidler), og i hvilken fremtidig lønnsom virksomhet kan fartøyer og utstyr benyttes?

Den nye Oslofjordplanen prøver å favne omtrent alt, og bør kunne begrenses, ikke minst av organisatoriske og økonomiske hensyn. Det blir unødvendig krevende å holde oversikt. Flere av de oppførte mål er preget av ønsketenkning (illusjoner). Noen av tiltakene vil først kunne gi resultater etter lang tid, og andre tiltak er avhenge av resultatene fra de første, før de eventuelt bør igangsettes.

Selv om det ikke ligger under denne høringen, og er Fiskeridirektoratets bord, vil vi be om at etter at det er konstatert at det innførte kysttorskvernet ikke har hatt noen effekt på torskebestanden, bør de spesielle gytefredningsområdene for kysttorsk oppheves. Dette for å gi litt øket areal for teinefiske etter skalldyr og notfiske. Mesteparten av de tradisjonelle fangstområdene ble tapt ved vedtak om 0-fiske.

Innføringen av 0-fiske områdene var et politisk og faglig feilgrep. Det går sterkt ut over noen få, alt fra unge nyetablerte som har investert i hva de trodde var et fremtidig yrke, til eldre fiskere som har trappet ned og driver på deltid, og innen alle fiskerier. Disse må få full kompensasjon.

Når vi ser samlede offentlige bevilgninger til allehånde prosjekter i Oslofjorden, vil full kompensasjon til alle berørte fiskere tross alt utgjøre en beskjeden sum.

De synspunkter vi her har fremlagt er basert på forskning, rapporter og uttalelser fra forskere, universiteter og institutter, som da tydeligvis ikke er i kategorien "beste tilgjengelige", samt fiskernes egne erfaringer og observasjoner.

Med hilsen

Indre Skagerrak Fiskarlag v/ styret