Ett år igjen – til kommunevalget

"Valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer har alltid interessert meg både i tiden som aktiv politiker i Fredrikstad og på Hvaler, men også i senere år fra "tribuneplass", etter avslutning av det politiske arbeidet i desember 2010."

På dagen i dag neste år skal det igjen velges representanter til kommunestyrer i 356 norske kommuner. På Hvaler betyr det at 21 representanter skal på plass. Noen med god fartstid - andre skal få sin debut.

Ved valget i 2019 endte kommunevalget med følgende resultat:

Ap: 36 %- 7 mandater, Frp: 18 % – 4 mandater, SP: 13% – 3 mandater, Hvaler styrbord: 11%- 2 mandater, Høyre: 8,5% – 2 mandater, SV: 7,2% – 2 mandater, Mdg 5,4%- 1 mandat.

Et forsøk på et lokalpolitisk langtidsvarsel

Valget i 2019 ga et solid flertall med 12 mandater til de "rød-grønne", noe som tilsa at Mona Vauger kunne ikle seg ordførerkjedet som Hvalers første kvinnelige ordfører.

Er det så mulig, med utgangspunkt i dagens situasjon, å gi et inntrykk av det som er bildet, mandag kveld 11.09. 2023?

Hva kan vi se for oss av lokale saker som kan påvirke den veien valgdebatten tar, og ikke minst; hvordan vil den nasjonale og ikke minst den internasjonale situasjonen kunne virke inn på et lokalvalg på Hvaler?

Ett år kan med andre ord være lang tid, med tanke på en kvalifisert gjetting av tendensene i et valg der spørsmålene står i kø.

Med all den usikkerheten som er knyttet til et slikt "langtidsvarsel", tar jeg likevel sjansen på å antyde hva vi kan se for oss fram til valgresultatet kunngjøres.

Ingen saker peker seg ut i dag som utslagsgivende for utfallet.

Med vedtaket i 2020 om samling av alle elevene i en felles barne- og ungdomsskole, vil jeg hevde at det per i dag ikke er noen sak som på samme vis opptar "hele Hvaler", slik for eksempel spørsmålet om eiendomsskatt, bompenger eller boplikt tidligere har vist seg å være i større eller mindre grad.

Selv om kommunenes økonomi og sårbarhet er viktig nok, er heller ikke det saker som synes å kunne gi store utslag ved valget. Her er Hvaler på mange vis i samme situasjon som en rekke andre norske kommuner.

Hvilke saksområder er det som kan sies å ha et potensial for debatt og skille partiene? Hva med spørsmålet om hotell- eller hytteutbygging på Sand, Skjærhalden-planen, eventuelle bompenger på Kjøkøy bru, mulig justering av eiendomsskatten, mudring av farleden inn til Borg Havn…..?

Er dette viktige saker som kaller på engasjement, men vil de stå sentralt og endre det politiske bildet ved valget neste år?

Kanskje ikke.

Ved ethvert kommunevalg blir nasjonale saker ofte dominerende, og skygger for debatten om lokale utfordringer. Med krigen i Ukraina, økende energi- og matvarepriser, renter på vei opp, og globale klimautfordringer, er jeg redd dette bildet vil bli forsterket ved valget i 2023.

En slik ramme for valgkampen vil kunne komme til å ramme SP og AP mest, all den stund det er disse partiene som sitter i regjering, og med det blir mer eller mindre gjort ansvarlig for kostnadsutviklingen vi alle kjenner på.

Hva synes å være situasjonen i de enkelte partiene på Hvaler?

La oss ta et "tribuneblikk" på hva som preger partiene på Hvaler.

Jeg starter i bunnen av lista fra forrige valg, der vi først finner Miljøpartiet de grønne (MDG), partiet med den korteste historien på Hvaler.

Partiet har hatt to engasjerte representanter i forrige og nåværende periode gjennom Anne-Marit Skovly og Bjørn Tore Kjølholdt, men i tråd med situasjonen nasjonalt, har partiet ikke slått igjennom verken i Fredrikstad eller på Hvaler. Ja, i skrivende stund kommer det et klart signal fra nevnte Kjølholdt, gjennom oppslag i Fredriksstad Blad, om at lokallaget på Hvaler trolig blir nedlagt grunnet manglende engasjement.

Klarere kan det vel ikke sies om partiets posisjon. Partiet eneste mandat ser derfor ut til å komme i spill.

Sosialistisk Venstreparti greide med nød og neppe å berge det siste mandatet ved forrige valg, og har i dag to erfarne representanter i Øyvind Fjeldberg og Barbro Thorbjørnsen Bjørck. Med partiets gode bør nasjonalt, og solide arbeid på Hvaler gjennom mange år, kan sikring av to representanter være mulig også etter neste valg. Et tredje mandat bør også være innen rekkevidde.

Høyre, et parti som ved siden av Ap har dominert hvalerpolitikken i lange perioder etter krigen, fremstår fortsatt som «skadeskutt» etter splittelsen og valgfiaskoen i 2019, der bygdelista Hvaler Styrbord ble etablert av frustrerte høyrevelgere.

Personlige motsetninger og kupplignende tilstander ga Marita Wennevold Hollen 1. plass på partiets liste. Nå er Hvaler Styrbord lagt ned, og Wennevold Hollen har meldt seg ut.

Fortsatt hviler det imidlertid en betydelig usikkerhet om partiets evne til å komme tilbake i slagkraftig form.

Etter at Kim-Erik Ballovarre ikke lenger er aktuell som ordførerkandidat, grunnet ny jobb, fremstår Ottar Johansen som den mest aktuelle. Velges Johansen som 1. kandidat, har Hvaler Høyre en erfaren og godt likt mann i førersetet.

Om partiet igjen skal reise seg, haster det med andre ord for partiet både å synliggjøre sin politikk, og etablere et lag, for eksempel med en engasjert person som Kaja Høvik Stiksrud høyere opp på lista (markert seg som initiativtaker til marsj for gang- og sykkelvei).

Om Erna Solberg og Høyre fortsetter å trone på toppen av de månedlige valgmålingene, kan det ligge en god drahjelp for Hvaler Høyre også i dette.

Senterpartiet gjorde et godt valg på Hvaler i 2019, da partiet fikk inn tre representanter, noe som ga partiveteranen Hans Herman Utgård vervet som varaordfører.

Dette var en periode da moderpartiet, ledet av Trygve Slagsvold Vedum, seilte i medvind, og med det sikret god Sp-representasjon landet over.

Det er mye som tyder på at dette ikke vil være situasjonen i 2023, all den stund nasjonale målinger gir partiet rekordlave tall, og der partilaget på Hvaler foreløpig ikke har vist til profileringssaker etter at skolesaken nå er avgjort.

Fremskrittspartiet er, i likhet med Høyre, et parti som fremstår som en skygge av seg selv, etter tre perioder med Eivind Borge som ordfører.

Nå var det etter hvert ikke mye som minnet om Frp-politikk i det partiet sto for, etter snuoperasjoner i flere tunge saker, blant annet om boplikt.

Etter tre perioder med "Eivind-effekten" og utmeldelser i fleng, blant annet av tidligere gruppeleder og ordfører, står partiet ganske så ribbet tilbake.

Partiets frontfigur, Cathrine Linnes, har gjort sitt for å sette søkelyset både på kommunens økonomi og avtalen med Borg Havn, men dette har uansett ikke gitt grunnlag for å tro på en ny vår for partiet.

Et stalltips er derfor at Frp vil måtte notere en ytterligere tilbakegang ved valget i 2023.

Arbeiderpartiet gjorde et meget godt valg i 2019, med en tilslutning på hele 36%. Partiet fikk med det inn en god miks av nye og erfarne representanter, men mangler så langt profilerte politikere ved siden av ordføreren.

At partiets gruppeleder, Rolf Baltzersen, ikke sitter i formannskapet bidrar også til å svekke partiets slagkraft.

Aps profil og synlige engasjement er derfor sterkt knyttet til Mona Vauger som ordfører, en rolle hun har vokst godt inn i, både gjennom sitt brede engasjement for lokalsamfunnet, i sin klare tale overfor meningsmotstandere, og en bred deltagelse på arrangementer og i foreningslivet på Hvaler.

Det er lite som tyder på at Hvaler Arbeiderparti ikke skal beholde sin ledende posisjon, og med det ordføreren, også etter neste valg.

Usikkerheten må imidlertid også her knyttes til hvilken effekt det eventuelt vil få lokalt, dersom Støre-regjeringen forsetter å miste tilslutning på de nasjonale målingene.

Om dette varer ved, og eventuelt forsterkes, blir jeg ikke overrasket om dette fører til at også Arbeiderpartiet på Hvaler vil merke det gjennom tap av mandater.

Som sagt innledningsvis, er ovenstående et forsøk på å tegne et bilde av den politiske situasjonen på Hvaler, sett fra tilskuerplass. Håpet er at dette, etter hvert, også skal engasjere partiene til tilsvar og synliggjøring av prioriteringer i kommende periode.

Selv i en tid med mange x og y i kabalen, bør vi innbyggere få slippe valgprogrammer som ligner på julekort.

Politikere fra alle partier vil alle vel – det er derfor de bruker sin fritid på å gå på møter og sloss for saker.

Et siste ønske fra en politisk tribunesliter er derfor: Så langt råd er, vær klare og konsise i det materialet vi skal forholde oss til når valget skal gjøres 11. september i 2023.

Til alle som stiller opp og bruker sin fritid på et viktig arbeid for lokalsamfunnet:

Lykke til i det året som ligger foran dere, både med tanke på nominasjoner, programmer og ikke minst i møtet med forventningsfulle velgere.

Paul Henriksen