- Svenskene lar seg nok ikke imponere av tomme fraser myndighetene her benytter seg av

Miljødirektoratets vurdering

Det fremgår av Stortingets klimaforlik , Regjeringens nasjonale havnestrategi og Nasjonal transportplan 2018 - 2029, at det er ønskelig at mer godstransport skal over fra vei til skip. Det forstår og aksepterer de fleste, men når det gjelder Borg Havn som stamnetthavn, en av 32 stamnetthavner, så blir jo virkningen og formålet det stikk motsatte.

Når det ankommer skip med last til havnen, blir den i det alt vesentlige videreformidlet via lastebil på veinettet. VAR DET DET MAN ØNSKET?

Alle forstår at styret i Borg Havn og aksjonærene er besatt av inntjening , men er de like besatt av å betale for det miljø de i stor grad ødelegger i den maritime verden og for den økende CO₂, som er blitt påtrengende stor for mennesker som bor i nære relasjoner til Øra industriområde?

Realitetene for Borg Havn som en stor og inntektsinnbringene havn for Fredrikstad og Sarpsborg kommune, er på mange vis et dødfødt prosjekt. Med en lang og kronglete innseiling , med sterk strøm i Glomma, og avhengig av slepebåter for buksering inn til kai og ut fra kai, sprengning av 9 stk. fjelltopper. Og sist, men kanskje viktigst, Øra havn og industriområde har ingen jernbane som kan videreformidle gods på en miljøvennlig måte, som det i dag kreves mer og mer.

Derfor kjære havnedirektør, kanskje det hadde vært lurt å tenke uten å åpne munnen, som du anbefalte Pål Bugge å gjøre. Du burde kanskje prioritert å jobbe for å få jernbane før mudring.

Moss stamnetthavn oppfyller alle kriterier Borg havn ikke har

Pål Bugge har nok et poeng når han hevder at havnen på Øra kanskje burde brukes til noe annet. Borg Havn ber faktisk det norske folk/samfunn om betydelige beløp for sin eksistens, beløp som få andre aktører ville turt å be om.

Kystverket har gjort en særdeles dårlig jobb når det gjelder vurdering av kostnads-analysene for mudringen. Det medførte at pengestrømmen uteble, og mudringen ble nedskalert fra 3,3 millioner kubikk, til 700 000 kubikk. 

Foreløpig er det bare snakk om Røsvikrenna og snuplass i Fuglevikbukta . Det vises ingen snitt-tegning over bunn-topografien i bukta, som sier noe om hvordan man skal sikre at det der i dag er bare 0,3 til 0,5 meter vann, som skal mudres ned til 11,2 meter. 

Det nevnes nærmest som en bisetning at fallet ( skråningen ) i bukta skal være 1 : 3. At Fuglevikbukta faktisk er et naturreservat for fugler, og ble fredet i 1992, samt at det er sannsynlig at grunnen delvis består av kvikkleire - er som andre ting lite påaktet av Kystverket. 

Grunneier Arne Fuglevik har på denne bakgrunn bedt Kystverket om økonomisk garanti for utgifter ved eventuelle utglidninger når grunnen skal utdypes til hele 11,2 meter.

Området er i dag fra 0,3 til 0,5 meter dypt. Det vil bli interessant å se om en brasiliansk soyabåt med 180 meters lengde, alene og for egen maskin, klarer å snu i den sterke strømmen når Fuglevikbukta er utdypet.

Argumentet fra havnedirektøren er jo at man vil spare utgiftene til flere slepebåter. 

Det har kommet inn totalt 43 høringsinnspill, viktige tilbakemeldinger, het det. Det er imidlertid vanskelig å se at noen er tatt til følge, som er av fundamental viktighet. 

Det er for tiden stort fokus på at det for flere arter er en negativ utvikling i Oslofjorden. For å stanse denne negative utviklingen, er det satt i gang en del prosjekter og prosesser, blant annet Frisk Oslofjord, Kysttorskprosjektet og Helhetlig plan for Oslofjorden. Det vil være svært uheldig hvis Kystverkets farledsutdyping medfører et tilbakeslag for dette arbeidet, sier Miljødirektoratet.

Til disse glatte og velformulerte antagelser er å si: Hva med en femdobling av nitrogenutslipp?, hva med å slippe ut urenset kloakk rett i Glomma i tre måneder fra Sarpsborg by, for tredje gang? 

Alt dette ut i Oslofjorden, som lenge har ligget med brukket rygg. Disse rent praktiske handlinger er det altså vi allmuen skal kjøpe og tro på.

Flere naboer, hytteforeninger og velforeninger rundt tiltaksområdet, viser til de dårlige erfaringene fra dumpingen av en meget begrenset mengde mudringsmasser fra Borg Havn i Singlefjorden/Haslau i 2014. Muddermassene forurenset strender, fjære og svaberg, samt badevann som var brunt. 

Det Miljødepartementet ikke sier noe om, er at mudderdumpingen måtte AVSLUTTES. Har denne avgjørelsen fått konsekvenser for dumping ved Svaleskjær? Nei, det har den ikke. 

Tvert om har Kystverket søkt Miljødirektoratet om fritak for å bruke en såkalt energidreper-eller også kalt diffusor på nedfallsrøret, nettopp for å hindre partikkel-spredning i vannet. 

På tross av Miljødirektoratets forsikringer om at tillatelsen er tuftet på meget strenge vilkår, ble søknaden glatt innvilget. 

Det er nok dette som kalles spill for galleriet.

Uttalelser fra Sverige

Det fremgår av flere uttalelser fra Sverige at Kystverket må utarbeide en egen oversikt over potensialet for miljøkonsekvenser i svenske farvann, og at alle muddermasser må på land. Det uttrykkes bekymring for konsekvensene for det biologiske mangfoldet i Kosterhavets nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark, særlig for at korallrevene der skal påvirkes negativt av slam fra mudring. 

Konsekvenser for fisket i området trekkes også frem.

I dag vet vi at svenskene har fått alarmerende høye kvikksølvmålinger akkurat i tidsrommet da prøvemudringen fant sted. At de skyhøye målingene i tid falt sammen med avslutningen av prøvemudringen, verken før eller etter, antar jeg vil volde Miljødirektoratet og Kystverket en god del hodebry å få bortforklart.

Den Svenske stat og miljøbevegelse, og ikke minst universitetslabpratoriet rett syd for Strømstad, lar seg nok ikke imponere av de tomme fraser myndighetene her benytter seg av til egen befolkning.

Skal jeg driste meg til å mene noe om fremtiden for fortsatt mudring med den håpløst gammeldagse metoden Kystverket av økonomiske grunner benytter, det de selv gir karakteren "beste mulige metode", så tror jeg den svenske stat vil sette en effektiv stopper for denne hasardiøse fremgangsmåten Kystverket arbeider etter. Kystverket og den norske stat er utrolig kyniske når det gjelder å veie miljø mot kapital.

Oljefondet i Norge er nå på 9000 milliarder kroner, mens den svenske statsgjelden er på 2000 milliarder kroner. Norge kan slette Sveriges statsgjeld. 

Det er til å bli kvalm av slik Norge behandler sine innbyggere. 

På generelt grunnlag ser vi i dag at kommuner og fylkeskommuner har et lettsindig forhold til det vi kan kalle infrastruktur. Det er gigantiske etterslep på vedlikehold av offentlige bygg, på veier, og ikke minst på broer som er et være, eller ikke være, når man bor på en øy. 

Her i Fredrikstad vil man at staten, dvs. skattebetalernes penger, skal bruke enorme summer på å tilrettelegge vannveien, for det er faktisk en vei selv om det er på vann, fra havet og opp til Borg Havn. 

Bilfolket må selv betale for ferdsel på veier og broer gjennom bomavgifter. For Borg Havn må det være en befrielse å få vannveien mudret og tilrettelagt , uten egne kostnader, betalt av staten og servert på et sølvfat. 

Ikke nok med det; når vannveien er ferdig mudret, og undervannstopper , 9 stk , er sprengt bort, ja da tar Borg Havn seg betalt for å ferdes der. Det er en såkalt farvannsavgift. Og tro meg , den koster ikke lite. 

Vel i havn for skipet så må det betales havneleie i dyre dommer. 

Med et årsoverskudd på over 52 millioner er bedriften ikke i nærheten av å tenke at det kanskje hadde vært rimelig at også de kunne bidratt økonomisk for å få en bedre "farvei".

I forhold til bilister med sine påtvungne bidrag til bruer og veier, fremstår denne økonomiske forskjellsbehandling som ren subsidiering til de kapitalsterke. Det er kanskje en passende avslutning å si at Salman Rushdie sine sataniske vers var bygd på satire. Derfor tenker jeg det samme om denne kronikk.

Mvh Ragna S Thorkildsen