- Når sannheten skurrer: Kvikksølv, mudring og benektelse

 Selv om tegnene peker i én retning, virker det som om viljen til å erkjenne årsakssammenhenger har forsvunnet sammen med fornuften. 

Det er på tide å se på fakta – og første skritt er å innrømme at dette er mulig, og at man ikke er ufeilbarlig. 

Det er høy sannsynlighet for at kvikksølvet stammer fra prøvemudringen i Borg havn. Fasiten ligger rett foran oss, men likevel avvises den med refleksaktig benektelse. 

"Det må være noe annet som er kilden", sies det. 

Javel – som hva da? 

Ingen kan svare. 

For det finnes ingen andre sannsynlige alternative forklaringer for dette akkurat nå. Nå dukker det opp forskere som tidligere ikke har vært involvert i kartleggingene, men som likevel går god for disse. De peker på antall prøver, uten kontekst, som et slags kvalitetstegn. 

Men antallet alene betyr lite når mange analyser kommer fra samme kjerneprøver. Tettheten av kjerneprøver er faktisk lavere enn anbefalt – fordi det ville blitt for kostbart å gjøre det med anbefalt tetthet. 

Dette er ikke påstander – det står i utredningene. 

Så her er det på sin plass at forskerne kommer med en detaljert forklaring utover sin høye tro på prosjektet? Eller er det rett og slett forsvar av samarbeidspartnere i Earth Resque-prosjektet? 

Det er jo usikkerheter her, og de øker med økt avstand mellom prøvene. Kan det virkelig utelukkes at man kan ha kommet bort i sterkt forurensede masser som ikke var kartlagt?

Selvsagt ikke. 

Hvis man ser isolert på hendelser og sannsynlighet: Det er snakk om tre hendelser som traff hverandre i tid da forurensingen både oppsto og forsvant i forbindelse med prøvemudringen. 

Hva er sannsynligheten for at dette er tilfeldig? 

Det er kanskje ikke helt sikkert, men at det er null prosent sannsynlig at dette kommer fra prøvemudringen kan vel ingen tro på i fullt alvor? 

Når man analyserer et område med kjerneprøver spredt langt fra hverandre, forutsetter man at prøvene representerer området mellom seg. Men hva hvis sedimentene ikke er så jevnt fordelt som metoden krever? 

I praksis kan man kun si noe sikkert om selve prøven. Det som befinner seg mellom punktene kan i teorien være hva som helst. 

Når både starten og slutten på kvikksølvutslippet treffer blink med tidspunktet for prøvemudringen, bør ikke spørsmålet være om det er en sammenheng – men hvorfor noen fortsatt skråsikkert insisterer på at det ikke er det.

Vennlig hilsen Halvor Torgersen