Hage:

HAGEARBEID: Hanne Slyngstad-Hægeland synes det er meditativt å luke. Hun har likevel mange tips til hvordan du kan holde ugresset unna.
HAGEARBEID: Hanne Slyngstad-Hægeland synes det er meditativt å luke. Hun har likevel mange tips til hvordan du kan holde ugresset unna.

Tipsene som holder ugresset unna: – Bruk naturens egen metode

Bar jord er som fluepapir på flygende ugressfrø. Hanne Slyngstad-Hægeland anbefaler å fylle bedene før ugresset overtar.

Publisert

– Ute i naturen er bar jord helt unaturlig – da sendes hele førstehjelpsstyrken med hurtigspirende frø og røtter inn. Vil du ha bar jord mellom plantene, jobber du egentlig mot naturen, sier Hanne Slyngstad-Hægeland.

Hun driver den nettbaserte kurs- og medlemsportalen Hobbygartnerskolen og har nylig kommet med boka «Hagen hele året».

VERSTING: Hanne Slyngstad-Hægeland med et av ugressene mange sliter med å bli kvitt, nemlig skvallerkål.
VERSTING: Hanne Slyngstad-Hægeland med et av ugressene mange sliter med å bli kvitt, nemlig skvallerkål.

Hennes beste råd er derfor å fylle bedet med det du vil ha, før ugresset rekker å etablere seg.

– Plantene du kjøper, vil på sikt vokse seg store, men i mellomtiden må du luke mye. Plant heller litt tettere, så får du frodige, vakre bed som utkonkurrerer ugresset. Har du ugress i et blomsterbed, har du enten for få planter eller for stort bed, påpeker hun.

Og legger til at man nok ikke slipper helt unna lukingen i starten.

– Blir det mye å følge opp, er det bedre å starte med et lite bed, og så heller utvide etter hvert, sier hun.

Hun anbefaler ikke å dekke jorda med duk og bark.

– Duken vil kanskje holde ugresset unna en stund, men barken vil etter hvert bli til jord, og frø fra lufta vil etablere seg i den, sier hun.

En bøtte om dagen

Slyngstad-Hægelands andre tips er regelmessig luking.

– Jeg har et ordtak som sier «en bøtte om dagen gjør godt for hagen». Luker du litt hver dag, unngår du at ugresset får etablere seg, sier hun.

Har ugresset først spredd seg, kan det bli vanskelig å bli kvitt.

– Det typiske når man bygger eller pusser opp et hus, er at man lar hagen stå brakk, og tar tak i den til slutt. Da blir det en mer krevende og langsiktig oppgave å bli kvitt ugresset, påpeker hun.

BØTTEVIS: Hanne Slyngstad-Hægeland anbefaler å plukke en bøtte med ugress hver dag for å hindre at det tar overhånd.
BØTTEVIS: Hanne Slyngstad-Hægeland anbefaler å plukke en bøtte med ugress hver dag for å hindre at det tar overhånd.

Aller best er det å luke etter et regnskyll, da er jorda løs og røttene enklere å få opp.

Vil du ha en ugressfri plen, vil regelmessig klipping hjelpe.

– Skvallerkål, for eksempel, trives ikke hvis den stadig blir klippet. Men løvetann må nok lukes opp plante for plante, sier hun.

Eddik som ugressmiddel

EDDIK: Hanne Slyngstad-Hægeland anbefaler eddik som alternativ til sprøytemidler hvis du vil ta knekken på ugress i grus eller mellom heller.
EDDIK: Hanne Slyngstad-Hægeland anbefaler eddik som alternativ til sprøytemidler hvis du vil ta knekken på ugress i grus eller mellom heller.

Tips nummer tre er å feie vekk organisk materiale fra grus, heller og stein for å unngå at ugresset etablerer seg der.

– Organisk materiale blir fort omdannet til jord. Det meste av ugresset kommer som frø fra lufta og vil etablere seg der det er jord, sier hun.

FEIING: Feier du vekk organisk materiale fra grus, heller og stein, unngår du at ugresset får etablert seg der.
FEIING: Feier du vekk organisk materiale fra grus, heller og stein, unngår du at ugresset får etablert seg der.

Hun er motstander av å bruke sprøytemidler, men anbefaler eddik som et alternativ.

– Eddik dreper plantene den sprayes på, men blir ikke værende i naturen slik giftstoffer kan. Du kan også bruke kokende vann for å drepe ugresset i grusen og mellom heller, tipser hun.

For kjøkkenhageeiere er et fjerde tips å dekke bar jord i kjøkkenhagen med jorddekke av gressavklipp eller annet organisk materiale.

– Jorddekke både holder på fuktigheten, gir næring til jorda og hindrer at ugresset spirer, sier hun.

Og minner til slutt om at hva som er ugress, kommer an på øyet som ser.

– Definisjonen på ugress er bare planter som dukker opp der vi ikke vil ha dem. Skvallerkål ble opprinnelig importert som en matplante. At den spredte seg lett og vokste fort, ble regnet som en god egenskap, påpeker hun.

Et tips kan derfor være å se på ugresset ikke bare som en plage, men også som en ressurs.

– Har du brennesle i hagen, for eksempel, kan den brukes til både suppe og gjødselvann, sier hun.

Lukefri dyrking

GRAVEFRITT: Cecilie Mossige har satset på gravefri dyrking, en metode hvor man hindrer ugress ved å dekke jorda med organisk materiale.
GRAVEFRITT: Cecilie Mossige har satset på gravefri dyrking, en metode hvor man hindrer ugress ved å dekke jorda med organisk materiale.

For noen år siden var Cecilie Mossige oppgitt eier av en hageparsell som bare så ut til å få mer ugress jo mer hun lukte.

– Da jeg overtok parsellen, begynte jeg å grave opp bedet og luke vekk røtter og ugress slik jeg hadde lært. Men uansett hvor mye jeg lukte, ble jeg ikke kvitt ugresset, sier hun.

Vendepunktet kom da hun fikk høre om gravefri dyrking.

– Ved gravefri dyrking bruker du naturens egen metode for å holde ugresset unna. Har du bar jord i bedet, vil det raskt tiltrekke seg ugress. Hvis man i stedet sørger for å hele tiden holde jorda dekket med organisk materiale, får ikke ugressfrøene jord å spire i. Samtidig får ikke det ugresset som allerede befinner seg i bakken, lys til å vokse, forklarer hun.

Vil du prøve deg på gravefri dyrking, må du det første året starte med å dekke bakken helt med for eksempel papp, papir eller ullfilt. Oppå legger du minst 15 centimeter med kompost. Til slutt stikker du ut små hull til plantene dine, og passer på at komposten fortsatt dekker rundt dem.

– Utover sesongen må du sørge for å fylle på med organisk materiale som for eksempel gressklipp eller løv, slik at du aldri har bar jord i bedet, forklarer hun.

Etter hvert vil du ifølge Mossige få levende og løs jord, hvor det er enkelt å dra opp de få ugressene som måtte komme.

Også Mossige anbefaler å plante tett.

– Det er viktig å ha planter i bedet hele tiden, det holder uønskede planter unna. Tar du opp noe, bør du sette ned noe annet, sier hun.

Hage uten arbeid

PARSELL: Cecilie Mossiges hageparsell har gått fra ugressproblem til frodig blomstring ved hjelp av metoden gravefri dyrking.
PARSELL: Cecilie Mossiges hageparsell har gått fra ugressproblem til frodig blomstring ved hjelp av metoden gravefri dyrking.

Mossige forteller at det er flere fordeler ved gravefri dyrking.

– Man forstyrrer økosystemet i jorda minst mulig, og får næringsrik jord og sunnere planter. Metoden binder dessuten mer karbon i jorda, noe som er med på å motvirke klimaendringene. Jorddekket bidrar også til å holde på fuktigheten, og den porøse jorda tar opp mer vann når det regner, sier hun.

Ikke minst slipper du unna mye graving og luking.

– Pioneren på feltet, Ruth Stout, kalte faktisk metoden «no-work-gardening», forteller hun.

Mossige er ifølge seg selv blitt nerdete opptatt av metoden, og holder i dag nettbaserte kurs i gravefri dyrking på growspacemossige.no.

Og parsellen hennes?

Den er nesten ugressfri.

– Jeg har noe skvallerkål som har viklet seg inn i røttene til solbærbuskene. De blir jeg nok ikke kvitt.

CASE-INFO: Hanne Slyngstad-Hægeland bor i Kristiansand, Cecilie Mossige bor i Oslo

Spis opp ugresset

Spis opp ugresset

Mye av ugresset du luker opp, kan fint brukes som mat. På sine nettsider foreslår Hageselskapet blant annet å spise disse:

  • Løvetann: Løvetann er kjent for de fleste. Den er flerårig og formerer seg hovedsakelig med frø, men spirer også fra oppkuttede rotstengler. Skal du bruke løvetann i mat, kan du plukke unge blader til salater. Den er ikke så ulik salatplanten rucola verken i utseende eller smak. Du kan også lage syltetøy og vin på blomstene.
  • Brennesle: Stornesle, bedre kjent som brennesle, er en flerårig plante som både sprer seg med frø og krypende jordstengler. Stornesle har tidligere blitt utnyttet som fôr til dyr og i folkemedisinen som te mot nyresykdom og gikt. Te laget på rota ble brukt mot kikhoste. I dag brukes helst unge blad som kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing.
  • Skvallerkål: En flerårig plante som formerer seg med frø og jordstengler. Planten ligner litt på hundekjeks når den blomstrer, men har et helt annet bladverk. For å kunne bruke skvallerkål til mat må den plukkes når bladene er unge om våren. Bladene kan brukes til stuing, paier og i supper.
  • Meldestokk: En sommerettårig plante som spres med frø. Bladene har et melbelegg som egentlig er korte hår med kulerunde blærer i enden. Bladene er varierte og kan være ovale eller rombe-, egg- eller lansettformede, og mer eller mindre taggete i kanten. Meldestokk ble mye brukt i suppe eller stuing under krigen, men den ble også tidligere brukt som fôr, særlig til griser. Bruk unge blad, og unngå stengler og bladstilker.

Kilde: Hageselskapet.no

Powered by Labrador CMS