Meninger:
- Vi må heie på næringslivet og skape forutsigbarhet på Hvaler
Dette er en kronikk fra Rolf Strand, kommunestyremedlem fra Hvaler Arbeiderparti og medlem av planutvalget i Hvaler kommune. Kronikken gir uttrykk for skribentens mening.
Saken om havnekontoret i Skjærhalden gjestehavn handler om mer enn én båt og én dispensasjon. Den handler også om hvordan vi som kommune møter folk som driver næring og skaper aktivitet på Hvaler.
Ole-Ivar Bjørkamo tok kontakt med plan- og byggesak for å spørre hvordan han skulle gå fram når dagens dispensasjon utløper 1. mai 2027, og hva en ny behandling ville innebære. Spørsmålet hans var ganske enkelt: Må gjestehavna gjennom den samme omfattende prosessen på nytt, eller finnes det en enklere måte å videreføre en løsning som allerede har fungert?
Tilbakemeldingen han fikk, oppfattet han som svært klar: Det var ikke noe poeng i å søke på nytt, fordi en ny dispensasjon ikke ville bli gitt. Det synes jeg er uheldig.
Hvis vi skal ha en levende kommune med lys i husene og trygge arbeidsplasser, må vi spille på lag med lokalt næringsliv. Når en lokal aktør tar kontakt for å finne ut hvilke muligheter som finnes, bør utgangspunktet være åpenhet, god veiledning og en vurdering av hva som faktisk kan la seg gjøre. Døra bør ikke oppleves som stengt før det i det hele tatt er sendt inn og behandlet en søknad.
Loven gir kommunen et handlingsrom
Kommuneplanen er bindende og skal selvfølgelig legges til grunn. Men plan- og bygningsloven åpner også for at det kan søkes om dispensasjon. Plan- og bygningsloven § 19-2 gir kommunen adgang til å gi dispensasjon dersom vilkårene i loven er oppfylt.
Det betyr ikke at den som søker har krav på å få ja. Kommunen må blant annet vurdere om hensynene bak planen blir vesentlig tilsidesatt, og om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Men loven gir kommunen et handlingsrom, og hver sak må vurderes konkret.
Det har også vært spørsmål om hvor lenge en midlertidig dispensasjon kan gis. Plan- og bygningsloven § 19-3 sier at en midlertidig dispensasjon kan gis for en bestemt tid eller på ubestemt tid. Det finnes derfor ikke noen generell regel om at en slik dispensasjon maksimalt kan gis for to år. Selv når vilkårene for dispensasjon er oppfylt, må kommunen vurdere om den ønsker å bruke dette handlingsrommet.
Det betyr ikke at svaret skal være ja, men heller ikke at svaret bør være gitt på forhånd.
Dette må vi ta med oss inn i den nye arealplanen
Midlertidige løsninger og stadige dispensasjoner skaper usikkerhet for dem som driver næring. Derfor mener jeg vi bør bruke erfaringene fra havnekontoret når den nye kommuneplanens arealdel nå utarbeides.
Skjærhalden er kommunesenteret vårt og et viktig knutepunkt for handel, reiseliv, fergetrafikk og gjestehavn. Nødvendige servicefunksjoner knyttet til havna bør derfor ha klare og forutsigbare rammer i planen.
En mulig bestemmelse i den nye arealplanen kan for eksempel være:
«Innenfor arealformål for havn og reiseliv på Skjærhalden kan det tillates midlertidig eller sesongbasert plassering av fartøy som benyttes til servicefunksjoner direkte knyttet til havnedriften, som havnekontor, vaktfunksjon eller turistinformasjon. Slik bruk kan tillates uten dispensasjon når tiltaket er i samsvar med planens øvrige bestemmelser, ikke hindrer allmennferdsel eller rutegående trafikk og ikke medfører permanente bygningsmessige inngrep på land.»
Den endelige ordlyden må selvfølgelig vurderes juridisk som en del av arealplanarbeidet.
Men poenget er enkelt: Hvis vi politisk mener at en slik funksjon hører hjemme i Skjærhalden gjestehavn, bør vi forsøke å legge til rette for den i selve planen. Da slipper både kommunen og næringslivet å ta den samme dispensasjonsrunden igjen og igjen.
Arealplanen skal ta vare på naturen, strandsonen og de kvalitetene som gjør Hvaler unik. Men den skal også gi rom for næringsliv og utvikling. Det ene trenger ikke å utelukke det andre.
Ved å få dette inn i den nye arealplanen kan vi gi gjestehavna mer forutsigbare rammer og samtidig vise i praksis at Hvaler ønsker å spille på lag med lokalt næringsliv. Når noen ønsker å skape aktivitet og arbeidsplasser på Hvaler, bør spørsmålet vårt være:
Hvordan kan vi innenfor lovverket finne en god løsning?