Vi vil ha en levende Oslofjord – og et levende kystsamfunn

Oslofjorden skal bli ren og rik igjen. Det krever tydelige prioriteringer, penger og vilje til å stanse nye belastninger. For oss rødgrønne på Hvaler er budskapet klart: Vi sier nei til sjødeponering av muddermasser fra Borg havn og Røsvikrenna. Vi ønsker å åpne for mer regulert fritidsfiske. Vi vil at framtidens fiskeri skal utvikles her, sammen med fiskerne, forskerne og næringslivet.

Disse standpunktene henger sammen. Målet må være å redde fjorden slik at vi får tilbake et yrende liv i Ytre Oslofjord med stort artsmangfold og at nye generasjoner kan oppleve gleden ved å fiske, høste og arbeide på sjøen. En frisk fjord er grunnlaget for både naturmangfold og levende kystsamfunn.

På Hvaler lever vi tett på havet. Vi ser hva fjorden betyr for hverdagen, arbeidsplassene og tilhørigheten vår. Derfor engasjerer vi oss i Oslofjordplanen. Og derfor stiller vi krav til at innsatsen må omfatte alle vesentlige belastninger.

Det viktigste budskapet vårt gjelder mudring og sjødeponi. Vi mener at muddermasser fra Borg havn og Røsvikrenna ikke skal deponeres i sjøen. Vi ber om at Miljødirektoratet vurderer tillatelsen fra 2018 på nytt. Masser fra områder med risiko for forurensning må tas på land og behandles ved godkjente mottak.

Når sjøbunnen forstyrres ved dumping av muddermasser kan miljøgifter spres. Tilslamming kan skade leveområder og svekke forholdene for livet under vann. I en fjord som skal restaureres, må risikoen for nye belastninger veie tungt. Vi kan ikke forsvare en politikk som stiller strenge krav til dem som bruker fjorden, samtidig som store inngrep med risiko for ny forurensning får lov til å finne sted.

Det må være sammenheng mellom ambisjonene om å redde Oslofjorden og beslutningene om hva den skal tåle. Å flytte muddermasser ut i sjøen kan absolutt ikke behandles som en enkel og rimelig løsning for å bli kvitt store mengder med masser. Alt avfall kan inngå i sirkulærindustrien, også forurensende muddermasser. Det er det som er fremtiden, massene må renses og gå i gjenbruk. Kostnadene må også vurderes ut fra risikoen for naturen og for dem som skal leve med konsekvensene.

Vi ønsker samtidig en konkret og forholdsmessig vurdering av nødvendig vedlikeholdsmudring ved eksisterende bryggeanlegg. Slike tiltak må vurderes ut fra lokale forhold og gjennomføres med nødvendige tillatelser og miljøvilkår. Vårt tydelige nei til sjødeponering fra Borg havn og Røsvikrenna står fast. Alt må tas opp på land.

Vi vil også åpne for mer fritidsfiske innenfor forskningsbaserte og kontrollerte rammer, også i nullfiskeområdet ved Ytre Hvaler nasjonalpark.

For mange er fisketuren selve nærheten til fjorden. Barnet som får sin første fisk, en stille morgen med fiskestanga, eller nyfisket makrell med agurksalat til middag. Fritidsfiske girmestring, naturopplevelser og matauke. Det er også slik kunnskap om havet overføres mellom generasjoner. Når muligheten til å fiske forsvinner, mister folk en viktig del av kystlivet.

Derfor ønsker vi ordninger som skiller mellom arter, områder og redskaper. Vi foreslår regulert fiske med håndholdt utstyr etter blant annet makrell og sjøørret, med årskvoter, begrensninger på antall kroker og obligatorisk fangstrapportering. Vi ønsker også avgrensede soner for teinefiske etter krabbe, kreps og hummer, med registrering, utstyrsbegrensninger og kvoter, samt mulighet for bærekraftig sanking av skjell og tang.

Dette forutsetter at kunnskapsgrunnlaget gir rom for det. Fangstrapporteringen må brukes aktivt i forskning og til å justere ordningene. Slik kan fritidsfiskerne bidra til bedre kunnskap om fjorden, samtidig som hensynet til sårbare bestander ivaretas.

Den samme viljen til å finne løsninger må gjelde yrkesfisket. Oslofjordplanen må ha en tydelig ambisjon om et fortsatt aktivt, lønnsomt og bærekraftig fiskeri. På Hvaler er fiskerne, Fjordfisk, Egersund Trål og alle håndverkerne tilknyttet fiskeriet en del av grunnlaget for arbeidsplasser og bosetting. Forsvinner de, mister vi også kompetanse som har tatt generasjoner å bygge opp, og vi risikerer privatisering og turistifisering av Sør-Norges største fiskerihavn øst for Lindesnes.

Vi vil at det satses videre på skånsomme fiskeredskaper og kontrollerte forsøk med moderne, selektiv reketråling i samarbeid med riktig forskning. Målet er å undersøke hva som kan gjennomføres uten å svekke verneformålet. Fiskernes erfaringer må inngå i dette arbeidet sammen med vitenskapelige undersøkelser.

Utgårdskilen kan bli en viktig arena for framtidens fiskeri og havbruk. Her vil vi samle fiskere, forskere og næringsliv om nye redskaper, bedre ressursutnyttelse og utvikling av næringer basert på blant annet skjell, tang og tare. Dyrking og høsting av slike arter kan gi både nye produkter og muligheter for å fjerne næringsstoffer fra fjorden.

Vi støtter sterkere innsats for avløpsrensing, redusert avrenning og restaurering av natur. Staten må ta et tydelig ansvar for samordning og finansiering. Regningen for en nasjonal redningsaksjon kan ikke overlates til kommunene og husholdningene alene.

Vår ambisjon er en fjord med mer liv i vannet, gi muligheter for å høste og trygge arbeidsplasser langs kysten. Da må vi stanse nye belastninger, åpne for ansvarlig fritidsfiske og investere i framtidens fiskeri. Oslofjorden skal være en kilde til mat, arbeid og naturopplevelser også for dem som kommer etter oss.

Vi står i sammen i viktige saker for Hvalersamfunnet.

Hilsen gruppeleder i SP, SV og Hvaler Arbeiderparti

Steinar Andreassen

Øyvind Fjeldberg

Espen E. Linderud