Særpemøkka - bare litt dritt under oppussing?
Dette er en kronikk fra Halvor Torgersen. Den gir uttrykk for skribentens mening.
Utslippet fra Sarpsborg har skapt sterke reaksjoner i avisinnlegg og sosiale medier. Tidspunktet er veldig uheldig, og det står i sterk kontrast til strenge tiltak for andre brukere av fjorden.
Hvorfor får ikke vanlige folk kaste dassen i sjøen eller fiske, når Sarpsborg kommune får gjøre hva de vil?
Flyfoto av brunt vann fra Glomma , som alltid er sånn i flommen, og bekymringer for badevannet har vært diskutert og publisert her og der.
Begge deler er enkle å avkrefte på grunn av de små mengdene og den enorme fortynningen det er snakk om. Det er nesten på nivå med homøopati, der atomene husker hverandre hvis man prøver å regne på konsentrasjonene.
Spesielt så langt unna som Hvaler.
Det er dessuten andre momenter som er dårlig kommunisert her. Både kloakksøppel og kloakkslam skal samles opp og leveres til mottak. Her kunne jo Sarpsborg kommune vært litt tydeligere i sin kommunikasjon, så folk slapp å bli så bekymret.
Statsforvalteren har gjort en del vurderinger rundt dette og svart på mange spørsmål i høringsrunden. For spesielt interesserte er det mye bra informasjon i tillatelsen. Dette bør i alle fall leses av de med sterke meninger på nett, synes jeg. Hvaler kommune burde også linke til dette på sine sider for å informere. https://www.statsforvalteren.no/contentassets/8c2721f6db2a4f7dbb50593ff2450f9b/vedtak-om-tillatelse-etter-forurensingsloven-til-utslipp-fra-midlertidig-stans-av-alvim-avlopsre.pdf
Det er selvsagt uheldig med slike utslipp, og det er økologi og forurensning som er problemet, ikke badevann. Mennesker kan jo overleve å svømme gjennom en møkkakjeller, for eksempel. Da kan ikke en bakterie som trives best i en varm og koselig tarm, er tynnet ut millioner av ganger, og kanskje dødd i møte med saltvann, kulde, predatorer, sult, UV-lys og andre faktorer, bety noe som helst for menneskekroppen hvis vi snakker om hudkontakt.
Natur og miljø, derimot, er det virkelige problemet her. Her er fordelene vurdert som større enn ulempene. Mer spesifikt betyr det at å komme i gang med den nye teknologien raskt betyr mer enn denne perioden med utslipp av grovrenset avløpsvann. Den nye metoden renser nitrogen og organisk materiale, som per i dag går rett ut.
Derfor kan det gjøres en avveiing av konsekvenser, der en rask oppgradering av renseanlegg gir mindre utslipp av nitrogen og organisk materiale, enn forurensingen utslippet representerer. En mer omstendelig og tidkrevende prosess for omleggingen ville økt tiden der gammel metode ble benyttet og mer organisk materiale og nitrogen ville blitt sluppet ut.
Statsforvalteren sier også at erfaring med kompliserte og langvarige omlegginger innebærer en større risiko for uhell og forurensning man ikke klarte å forutse. Slik kan en midlertidig løsning vise seg å ikke være så trygg som den høres ut. Kanskje tid og penger forsvinner i ingenting hvis det likevel blir uhell og utslipp på grunn av et mer komplekst prosjekt.
En annen avveining er en gradvis omlegging av anlegget. Denne vurderes som risikabel, og vil forlenge perioden med utslipp. Dette er de fleste enige om at ikke er noe bedre alternativ.
Noen vil kanskje si at man skal rense, uansett, men om man hadde pøst inn penger her på et midlertidig anlegg eller kompliserte rørsystemer, kan man sette pengebruken opp mot andre miljøtiltak som kanskje har større effekt. Det er jo fornuftig å sette inn ressurser der det virker best.
Det er også slik at kommunene ikke skal pålegges "uforholdsmessige utgifter", slik at omstillingen til nye teknologier skal gå raskere, og ikke stoppe opp fordi den økonomiske belastningen blir for høy. Kommunene har jo sine økonomiske utfordringer allerede, med for lite til skole, helse og så videre.
Alt i alt handler dette om å velge den løsningen som gir minst total forurensning, lavest risiko og best bruk av offentlige midler.
Det lukter kanskje vondt akkurat nå, men det er en nødvendig del av jobben for å få Glomma og Oslofjorden renere på sikt. Alternativene er vurdert, og her synes jeg statsforvalteren har gjort fornuftige vurderinger.
Men disse vurderingene er blitt dårlig kommunisert og jeg synes at kommunene har et forbedringspotensial på dette.
Vennlig Hilsen Halvor Torgersen