Om mudringen: - La oss ikke gamble med helsen

Hva har kvikksølvskandalen i Minamata bukta i Japan lært oss i omgang med kvikksølv ?Den tyske undervannsbåten "U 864" ble den 9.desember 1945 senket to nautiske mil vest for øya Fedje. Båten ligger på 150 meters dyp, og har cirka 65 til 67 tonn kvikksølv ombord. 

Båten blir ansett som en potensiell miljøbombe.

Til sammenligning har Borregaard Industrier, i perioden 1949 til langt ut i 1990-tallet, sluppet ut minst 85 tonn kvikksølv. 

Utslipp fra andre ( kjemiske ) fabrikker i regionener ikke kjent, verken fra bedriftene eller myndigheter. Det sier litt om kontrollen med det farligste av alle tungmetaller.

I forbindelse med prøvemudring ved Borg havn i 2022, målte svenske forskere ekstremt høye og skremmende verdier av kvikksølv i havområdene fra Sekken til Vederøarna, vest for Fjällbacka. Målingene viser verdier opp til 1210 mg per kilo. 

Normalverdien målt etter perioden med prøvemudring, viser verdier på 0,1 til 1 mg kvikksølv per kilo sediment.

Ann Larsson, forsker ved Gøteborg Universitets forskningsstasjon ved Tjärnø i Strømstad, sier lensstyrelsen i Vestre Gøtalands len, politianmeldte forurensningen.

Anmeldelsen ble imidlertid henlagt fordi det var vanskelig å bevise at den norske prøvemudringen var årsaken. 

Forurensningen falt imidlertid i tid sammen med den norske prøvemudringen.

Det var utplassert seks sedimentfeller av svenske forskere i Norge og Sverige. Man kan spørre seg hvor det norske Kystverket er, når de utmerket godt vet hvor mye kvikksølv det ligger lagret i sedimentene i farleden. 

Det sier vel i grunn alt om Kystverkets forhold til det miljømessige farepotensial kvikksølv representerer. 

Det blir her illustrert tydelig hvor ulikt norske og svenske myndigheter vurderer faren for liv og helse. 

Kystverket i Norge, som operativ leder av prøvemudringen, burde, om de i det hele tatt bryr seg om det marine livet og risikoen for at mennesker som spiser fra det maritime spiskammerset, vært de som satte ut sedimentfeller. 

Det kan virke som om bortforklaringer er viktigere - for å få jobben gjort. 

Kystverket var også raske til å søke om å få slippe å bruke diffusor i enden på nedfallsrøret ved sjødeponi. Denne diffusoren skal minimere sedimentspredning i vannet. Kystverket fikk glatt innvilget søknaden, og uten diffusor går nedfallet til bunnen raskere.

Før prøvemudringen ble det fremholdt fra Borg Havn, at det bare var snakk om vedlikeholdsmudring, og ingen forurensede sedimenter blir hvirvlet opp.

Det er velbegrunnet i dag å tro hva man vil om en slik uttalelse når vi hører om de skyhøye målingene svenskene fikk i sine sedimentfeller.

Det store spørsmålet vil bli når det skal mudres over 120.000 kubikkmeter, og på et areal på over 20 mål i Fuglevikbukta. 

Hva er gjemt i sedimentene av tungmetaller, og ikke minst av kvikksølv her? 

Om måleinstrumentene i Sverige nok en gang viser skyhøye verdier - hva gjør Kystverket da?

Det må være lov å stille spørsmål om Kystverket vil eller kan forstå hvor enormt farlig kvikksølv bundet til organiske materialer er ved oppvirvling. Spesielt for naboer i nære relasjoner, slik som Hvaler og Kosterhavet.

Kystverket bør ha i minne hvordan det gikk i Minamata i Japan, med mange døde og utallige syke, til dags dato. Mange barn ble påført hjerneskader og deformering. 

Om det ikke gjør inntrykk på Kystverket, så gjør det i alle fall inntrykk på de som blir skadet og får varig men av kvikksølv.

La oss slippe å gamble med helsen

Ragnar S Thorkildsen