Skjebnetid for Hvaler og fiskeriene i fjorden

Regjeringen har varsla svært inngripende tiltak overfor fiskeriene i Oslofjorden. Det vil ramme reketrålerne spesielt, men også all annet fiske og fangst. Politikere og miljøaktivister har gått høyt på banen med støtte til forslaget, for å redde fjorden og torsken. Det vil vi alle, men disse tiltakene er ikke de rette.

I et overivrig og lite gjennomtenkt forsøk på å gjøre alt på en gang, starter man med å forby fisket, som man ikke vet om betyr noe for miljøet i fjorden. Det finnes ikke forskning som viser at reketrålinga har negativ påvirkning på torskebestanden og miljøet i fjorden. 

De som ivrer for fiskeforbud, har ikke saklig dekning for dette, og jeg håper regjeringa legger et mer fornuftig løp, utsetter og justerer noen tiltak, og setter forskerne i gang med å forberede hvordan man skal følge effektene av tiltakene, i samarbeid med fiskerne og kystens befolkning. 

Forskerne vet alt for lite om tilstanden og sammenhengene i dag. Som Ragnar S. Thorkildsen påpeker i Hvaler Budstikke 28 november, er det ikke bare Oslofjorden som sliter med lite fisk.

Å gjøre alt samtidig, er både overilt og dårlig forskning. Det blir et eksperiment hvor fiskerne taper, uansett. Hvis man får resultater, vil man ikke vite hvilke tiltak som har virka. Blir det ingen positive resultater, vil man heller ikke vite stort, men ødeleggelsen av fiskeriene var forgjeves og uopprettelig. 

Forslagene slik de er annonsert til nå, er for å si det veldig pent, ikke gjennomtenkt.

Det er skuffende å se hvordan Oslofjordens Friluftsråd (OF), på sviktende grunnlag har engasjert seg for fiskestopp. Vi kan ikke ha et OF som motarbeider kystens næringsliv og friluftsliv. Jeg forstår de negative reaksjonene blant folk som ønsker å boikotte OF, men støtter det ikke. OF har vært, og er en svært viktig samarbeidspartner for Hvaler, og jeg håper og tror OF har tatt signalene og rydder opp internt.

Både fiskerne og hobbyfiskerne rapporterer om til dels svært gode fangster av hummer og kreps.

Makrell og brisling og annen fisk er det også i mengder. Bare torsken ser ut til å ha problemer, men fiskerne fisker ikke torsk! 

Forskerne vet ikke hvorfor torsken sliter, og ingen skjønner hvorfor man vil innføre fiskestopp. Det har blitt en konkurranse om å være mest "miljøbevisst", men uten forankring i virkeligheten. 

Flere forskere er kritiske, men ledelsen i Havforskningsinstituttet (HI), har av en eller annen merkelig grunn inntatt et standpunkt, og holder nede forskningsmessig motstand.

Her har ikke mediene gjort en god nok jobb med å gå forskerne og myndighetene etter i sømmene, men overlatt det kritiske søkelyset til oss som skriver leserinnlegg. Det er vi som driver dugnaden, ikke forskere og myndigheter.

Mange forkjempere for fiskeforbud, tar veldig lettvint på konsekvensene for både yrkesfiskerne, fritidsfisket og Hvaler-samfunnet, og har lite peiling på både fiske og miljø.

Ressursene i havet går i sykluser. For noen år siden trodde man at blåskjellene var borte, men de er tilbake. I sommer høsta jeg nesten 4 bøtter spiselige blåskjell under min 14 fots Pioner i Utgårdskilen.

Man glemmer at på Hvaler har havet vært leveveien siden tidenes morgen. Sjøfarten har vært en bærebjelke de siste hundreårene, og det kommersielle fisket skjøt fart i andre halvdel av 1800-tallet, i takt med veksten i industrien og bybefolkningen, og lettelsene i transporten. 

Etter det store sildefisket 1885-1900, hvor 3000 lokale og tilflytta folk var engasjert på Hvaler, fortsatte fisket etter både sild og brisling i mindre målestokk, men også all annen fisk. Rett etter århundreskiftet starta reketrålinga, som ble en suksess, og førte til investeringer i båter, motorer, redskap og sjøbuer, og ga grunnlag for bosetting og satsing, i ei tid med depresjon, arbeidsløshet og nedgang.

Stenhuggingsindustrien på Hvaler gikk kraftig tilbake fra 1. verdenskrig, og jordbruket ble rasjonalisert, samtidig som hagebruket tok seg veldig opp, en næring som lot seg kombinere med fiske. Særlig de vestre øyene på Hvaler hadde suksess med reketrålinga, og fram mot 1971, og Fastlandsveien, hadde vi glanstida for fiskeriene og Vestre Hvaler. Velstand ble skapt, folk bygde hus og stifta familie. En fiskerikultur ble videreført og skapt.

Det er langt færre som lever av fiske i dag enn i toppåret 1946, da 340 fiskere var registrert i kommunen. Alle andre fiskerihavner er lagt ned eller sterkt redusert, og bare Utgårdskilen er igjen som mottaksstasjon her ute, med Fjordfisk og Egersund Trål, med lærlinger og mange ansatte.

Det er egentlig fantastisk med ei slik havn, og en slik næring midt i det folkerike Østlandsområdet.

Hvaler har alltid hatt en fangst- og fiske-kultur. Etter krigen, og Fastlandsveien, med elektrisiteten, biler og en flodbølge av turister, tok man med seg denne kulturen inn i den moderne tida, og den skal leve videre.

Rolf Utgård