Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) har fremforhandlet en fiskeriavtale mellom Norge og EU.
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) har fremforhandlet en fiskeriavtale mellom Norge og EU.

Norge har inngått fiskeriavtale med EU

Norge er enige med EU om en bilateral fiskeavtale for 2024 for havområdene Nordsjøen og Skagerrak. 

Publisert Sist oppdatert

Avtalen ble undertegnet fredag 8. desember, og innebærer at Norge og EU er enige om kvotebytte og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner.

– Det er bra at vi nå er enige med EU om disse avtalene. Vi har hatt en god tone i forhandlingene og resultatet er balansert. Å få på plass avtaler med de vi deler bestander med, i god tid før jul, er en prioritert oppgave for regjeringen, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).

Kvotebyttene betyr at norske fiskere kan fiske på kvotene Norge har byttet til seg ved Grønland. EU har på sin side byttet til seg en torskekvote i Barentshavet på 9981 tonn.

– Med disse avtalene på plass har norske fiskere forutsigbarhet og mulighet til å fiske kvotene som ligger i avtalene når det er rasjonelt og økonomisk. Det var viktig for begge parter å nå få dette på plass og jeg er svært fornøyd med det, sier Myrseth.

I tillegg er Norge enige med EU og Storbritannia om en trepartsavtale om kvotefastsettelse og forvaltning av fellesbestandene i Nordsjøen.

Norge, EU og Storbritannia har blitt enige om fiskeriavtaler for 2024. De innebærer store økninger i kvotene i fellesområdene i Nordsjøen.

Det er to avtaler som nå er i havn. Den ene er bilateral mellom Norge og EU. Den omhandler Nordsjøen, Skagerrak og naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.

Gjensidig adgang

Norge og EU er enige om kvotebytte og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner i Nordsjøen og Skagerrak.

For norske fiskere betyr kvotebyttene at de kan fiske på kvotene Norge har byttet til seg ved Grønland. EU har på sin side byttet til seg en torskekvote i Barentshavet på 9981 tonn.

Den andre fiskeriavtalen mellom Norge, EU og Storbritannia innebærer på sin side store kvoteøkninger for både torsk, nordsjøsild, sei og hyse.

* For torsk er totalkvoten 31.301 tonn, en økning på 15 prosent fra 2023. Kvoten som er avsatt til Nordsjøen, er 24.900 tonn. Norsk kvote er 4233 tonn.

* Når det gjelder nordsjøsild er det vedtatt en samlet kvote på 532.166 tonn. Dette er en økning på 28,3 prosent fra i år. Den norske kvoten er 147.994 tonn.

* For sei er totalkvoten 73.815 tonn, som er en økning på 25 prosent. Norsk kvote er 34.776 tonn.

* For hyse har partene vedtatt en totalkvote for 2024 på 101.420 tonn, som er en økning på 17,8 prosent. Den norske kvoten er 23.327 tonn.

Lukrativt for britene

Avtalene med EU og Norge gir britene tilgang til å fiske opptil 420.000 tonn.

Ifølge det britiske departementet for miljø, mat og landbruk (Defra) har disse kvotene en potensiell verdi på 700 millioner pund, tilsvarende rundt 7,5 milliarder kroner etter dagens kurs.

Det kommer i tillegg til 330.000 tonn fra kvoteavtaler inngått tidligere i år med kyststater nordøst i Atlanterhavet. Disse avtalene har en potensiell verdi på 270 millioner pund, ifølge Defra.

Den britiske fiskerflåten vil gjennom avtalene samlet sett få tilgang til å fiske 80.000 tonn mer neste år enn de får i år.

Powered by Labrador CMS